Download
1 / 14
140 likes | 252 Views
Musikkfaget. Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no , då?. Det var synd …. at ikkje det var meir glede å finne for dei estetiske faga! I planen for Natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna ”opplever glede ved å ferdes i naturen …” (3.4)
E N D
Musikkfaget Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Det var synd … at ikkje det var meir glede å finne for dei estetiske faga! • I planen for Natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna ”opplever glede ved å ferdes i naturen …” (3.4) • I planen for Antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna ”opplever glede over å utforske og leke med tall og former …” (3.7) • Vi hadde ynskja at barna skulle også oppleve glede i møte med estetikken og ved å skape selv!
Det var endå meir synd … at mest alt som handla spesifikt om musikk i R-1996 er vekke! • Det er helst nytta generelle termar som kan omfatte alt av estetiske uttrykk • Ein kan tolke det som om musikken blir nedprioritert i planen • Ingen av dei nye temahefta vil spesifikt utdjupe arbeid med dei estetiske fagområda
Utfordringar • Utdanninga kan ikkje få støtte i planverket for spesifikke faglege tiltak • Vi står derimot meir fritt i utforminga av studium • Det er lagt opp til tverrfagleg tilnærming – korleis tek vi konsekvensen av dette?
Det var då godt … at det er god balanse mellom inntrykksida og det å stimulere barna til sine eigne uttrykk! • ”rike erfaringer” • ”et mangfold av muligheter for sansing …” • ”formidling av kunst og kultur” • ”møte kunstnere” • ”tilgang til bøker, bilder, instrumenter …” • både ”voksenledete og barnestyrte aktiviteter”
Men … Det er ikkje framheva at barnehagen i det daglege skal vere eit syngjande og musiserande miljø… Kan dette føre til • at musikkfaget blir utflagga til kulturskulen ein gong i veka/månaden? • at barnehagepersonalet ikkje kjenner seg forplikta til å syngje, danse og spele med borna?
To hovudmoment i planen: • Barna sin persepsjon Det er snakk om ”å iaktta estetiske fenomener og detaljer”, sanse, oppleve og reflektere. • Barna sitt skapande uttrykk Det skal vere ”eksperimentering, skapende virksomhet … kommunikasjon” og barna ”sine personlige uttrykk”.
Utfordringar • I røynda krev dette kyndige pedagogar som kan møte det individuelle barnet med fagleg innsikt… • Korleis skal utdanninga gje kunnskapar og rettleiing om ”den næraste utviklingssonen” og om å føre ein dialog med barn om kunst og musikk, i praksis?
Det er ei kjensgjerning … at ufaglært barnehagepersonale no har eit fagleg pedagogisk ansvar • Styrar og pedagogisk leiar skal ”veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver” (1.7) • Styrar skal sørge for at ”de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse” (1.7)Det skal vere ”en stadig utvikling av personalets kompetanse” (1.7)
Utfordringar • Utdanninga må gje framtige førskulelærarar kompetanse til å gje fagleg rettleiing, også i musikk • Utdanninga må tilby kurs og vidareutdanningar som er tilpassa denne situasjonen (kompetansegivande?)
Erfaringar ved HSF Fleire studium med tverrfaglege tilnærmingar, t.d. • TSEF – dra/mus/k&h • PAPS – ped/mus/eng • PAPS – mat/mus/k&h
På godt og vondt • Tverrfagleg undervisning er vanskeleg å få til – dette treng vi meir kompetanse i. • Punktpraksis er ein god måte å få søkelyset på vårt fag – enkeltståande praksisdagar vil vi utvikle meir.
