Studieveilederseminar i realfag 21.-22.04.2008 Elisabeth Müller Lysebo

1. Forskerutdanning – forskning eller utdanningFra UiBs prosess med å utvikle en handlingsplan for PhD Studieveilederseminar i realfag 21.-22.04.2008 Elisabeth Müller Lysebo

2. Doktorgraden – karrierestart, ikke livsverk

3. Bakgrunn • Generelt: Forskerutdanningen mer i søkelyset • Tredje syklus i EUs utdanningsstige • Evalueringer i flere land, bl.a. Norge i 2002 (dr.scient.-evaluering i 2000) • Fellesnevner: Doktorgraden som karrierestart, ikke livsverk • Fra mange doktorgrader (dr. scient., dr. art., dr. polit. etc) til ÉN (PhD) i 2003 • Ved UiB: Sterkt institusjonelt grep om forskerutdanningen gjennom vedtak i Universitetsstyret • Men hvordan implementere dette? • Konferanse om forskerutdanningen på Geilo i 2006 • Handlingsplan for forskerutdanningen 2007-08

4. Bredt sammensatt utvalg • Prorektor, professor Anne Gro Vea Salvanes (leder) • Viserektor for internasjonale relasjoner, professor Kjersti Fløttum • Viserektor for utdanning, professor Berit Rokne Hanestad • Dekana, professor Gerd Kvale (Det psyk. fak.) • Ass. fakultetsdirektør Elisabeth M Lysebo (Det mat.-nat. fak.) • Fakultetsdirektør Audun Rivedal (Det hum. fak.) • Professor Per Selle (Institutt for sammenlignende politikk) • Professor Thorkild Tylleskär (Senter for internasjonal helse) • PhD-student Tarjei Breiteig (Geofysisk institutt) til 1.2.08 • PhD-student Anne Hege Henden Strand (Sosiologisk institutt) • PhD-student Alf Holme (Kjemisk institutt)

5. Målsetninger for handlingsplanen • Styrke doktorgradsutdanningen og slik bidra til å styrke UiB som internasjonalt forskningsuniversitet • Gi forslag til prioriteringer i UiBs doktorgradsutdanning fram til 2012 • Premiss: Forslagene må sikre likeverdige fagtilbud i alle UiBs fagmiljø • Utdanning til forsking men også til yrker utenfor akademia • En strategisk - ikke tiltaksorientert –handlingsplan

6. Utvalget er bedt om å: • vurdere målene for PhD-utdanningen ved UiB - eventuelt foreslå endringer • vurdere organiseringen av forskerutdanningen ved UiB - foreslå forbedringer • kartlegge ressurser og rammer i ulike fagmiljø for å drive forskerutdanning i tråd med målsetningene • gi forslag tilå styrke faglig oppfølging av PhD-studentene • foreslå tiltak for å få et hensiktsmessig forhold mellom veiledningskapasitet i staben av vitenskapelige ansatte ogantallet PhD-studenter • drøfte forskerskolenes rolle med utgangspunkt i erfaringene ved UiB • drøfte hvordan forskerutdanningen best kan bli synlig og bli profilertfor nåværende og potensielle kandidater og for potensielle arbeidsgivere i og utenfor akademia • drøfte og foreslå forbedringer i deadmin. systemene knyttet til PhD-utdanningen • foreslå tiltak for å fremme god kjønnsbalanse • vurdere samarbeidet med forskningsinstitusjoner i instituttsektoren og med høyskolene på Vestlandet om forskerutdanning – evt. foreslå tiltak for å styrke det • foreslå tiltak for å styrke den internasjonale dimensjonen i PhD-utdanningen • vurdere om det er behov for endringer i UiBs PhD-reglement

7. Europeiske føringer - Salzburgprinsippene* • Grunnprinsippet:Forskningsbasert utdanning! • Utdanning i skjæringspunktet mellom utdanning og forskning • Kjernekomponent: original forskning • Andre prinsipper: • Legge fundament for videre karriereutvikling – innenfor og utenfor akademia. Transferable skills** i forskerutdanningen blir anbefalt. • Nytenkning i forskerutdanningen – møte nye utfordringer, bl.a. tverrfaglighet • Styrke internasjonalt samarbeid og mobilitet, men beholde rik diversitet i PhD-programmer i Europa, inkl. fellesprogram • Forpliktende veiledning og felles ansvar hos PhD-studentene, veilederne og institusjonen • * EUA (Den europeiske universitetsorganisasjonen) 2004 • **Transferable skills: generelle ferdigheter som er nyttig både innenfor og utenfor akademia, f.eks prosjektledelse, samarbeid og nettverksbygging, løse komplekse problemstillinger, formidling og kommunikasjon

8. Nasjonale føringer Evaluering av forskerutdanningen (2002); Kvalitetsreformen (2003); Ny universitetslov (2003), Forskningsmeldingen: Vilje til Forskning, St. melding 20 (2004-2005), NIFU-STEPs utredning om forskerrekrutteringsbehovet (scenarier),(Stjernø-utvalgets innstilling) • Øke antall doktorgrader • Tiltak: Antall universitetsstipendiater er økt • Bedre gjennomstrømningen • Senke gjennomsnittsalderen ved opptak og disputas • Tiltak: Innføre forskerskolerTettere strukturering av opplæring, tettere oppfølging • Lokale • Nasjonale • Nordiske

9. UiBs egne føringer Strategisk plan for UiB 2005-2010 • utdanne kandidater gjennom forskning og å skape gode karrieremuligheter for neste generasjons forskere • gi forskerutdanning med høy kvalitet, internasjonal profil og med gode muligheter for tverr- og flerfaglighet • tilby tre års fulltids arbeid under aktiv veiledning og i et arbeidsfellesskap med andre forskere som kvalifisering til å forsvare avhandlingen for doktorgraden • knytte forskerutdanningen til gode og produktive forskningsmiljøer og opprette forskerskoler på strategisk viktige områder • minst 250 PhD-grader årlig fra 2010 Universitetets forskningsorganisering: • Nøkkelen til et internasjonalt forskningsuniversitet er: • høye ambisjoner om vellykket rekrutteringsstrategi og forskerutdanning • stort tilfang av forskningstalenter, gjennomtenkt rekruttering og karriereutvikling for yngre forskere

10. UiB-føringer forts. Geilo-konferansen i oktober 2006”Forskerutdanning – utfordringer og muligheter” Institusjonalisering av PhD-utdanningen innebærer at alle PhD-studenter ved UiB må få et likeverdig tilbod • Utgangspunktet: fakultetsvise forskjeller i oppfølging, alder ved disputas og i tidsbruk på doktorgradsarbeidet • Veiledning er viktig og må styrkes! • Se på doktorgradsutdanningen som en utdanning som skal tas i starten av en yrkeskarriere der solid fagkompetanse er nødvendig, dvs. forlate dr. philos.-tradisjonen • Forskerskoler tilbyr strukturert og koordinert PhD-utdanning • Synliggjøring og profilering av forskerutdanningen • Effektivisere tilsettingsprosesser i stipendiatstillinger for å kunne konkurrere internasjonalt • Trenger vurdering av omfang av veiledningsansvar for andre institusjoners stipendiater • Trenger gode mottaksrutiner for utenlandske stipendiater • Vurdere om 250 PhD per år ved UiB er ambisiøst nok • Trenger bedre statistikk-grunnlag

11. Noen tall • UiB har ca 1200 registrerte doktorgradsstudenter (MN ca 430) • 202 disputaser i 2007 (MN 82) • Ca 600 har stipendiatstilling vedUiB (MN ca 230) • Ca 600 er tilsatt ved andre institusjonersom UiB har samarbeid med eller annenfinansiering der UiB ikke er arbeidsgiver(MN ca 200)

13. Andel som har disputert innen 4 år

14. Andel som har disputert innen 7 år

15. Forskerutdanning som karrierestart • Situasjonsbeskrivelse oppsummert: • Høy alder • For liten andel fullfører • For mange bruker for lang tid • God kvalitet • Ikke nødvendigvis starten på en yrkeskarriere • Hva ønskes oppnådd ved implementering av handlingsplanen: • Fortsatt god kvalitet • Å bedre gjennomføringen • Redusere antall som avbryter doktorgradsstudiene • Korte ned tidsbruken på doktorgrad • Redusere medianalder ved opptak og disputas • Tilpasse kart og terreng • Forskerutdanning er en karrierestart – jobb i og utenfor akademia

16. Identifiserte fokusområder i forskerutdanningen • Rekruttering, profilering og karriereplanlegging • Dimensjonering og rammebetingelser • Veiledningsmiljø og forskerskoler • Tverrinstitusjonelt samarbeid • Internasjonalisering • Opplæring, kurs og gjennomføring • Administrasjon og rapportering • Profilering og informasjonsflyt • PhD-reglementet

17. Dilemmaer og aspekter I • Utdanning vs forskning i forskerutdanninga? • Enten/eller – både/og? • Faglig vs institusjonelt ansvar • Faglig kvalitet: Hovedaktiviteten i forskerutdanningen skjer i forskningsgruppen – veiledere essensielle! • Institusjonell kvalitet: Rammer, policy, gradsforvalter, profesjonalitet og administrativ effektivitet • Rammer og nivå - sentralisering vs. delegering • Når gir det kvalitativ merverdi å delegere, når gir det kvalitativ merverdi å sentralisere? • Effektivitet vs kvalitet (kostnadsspørsmål)

18. Dilemmaer og aspekter II • Forskerutdanning – en utdanning for framtidens ledere både i akademia og næringsliv • Forskerutdanningens profil • bredde/generell kompetanse/generelle ferdigheter vs faglig spesialisering • Faglig kvalitet og faglige forhold i forskerutdanninga • Hva styrker forskerutdanningen rent faglig? • Ensretting vs mangfold • Organisering, herunder forskerskoler • Internasjonalisering – hjemme/ute/livsfaseutfordringer • Ressurstilgang og rammevilkår • Dimensjonering mellom utdanningsnivåene

19. Arbeidsprosess • Utvalgsmøter • Fakultetsinnspill • Notater; tverrinstitusjonelt samarbeid, internasjonalisering, utfordringer med forskerutdanning i kliniske settinger, veiledning, dimensjonering • Nasjonale og internasjonale føringer; dokumenter, prosesser • Referansegruppe; prodekanene for forskning • Studieturer, konferanse- og møtedeltakelse internasjonalt • Folkemøte; ledere og adm i forskerutdanning 14. april • Frist 1.mai: forslag til handlingsplan • Høringsrunde juni-august • Sak i Forskningsutvalget september (?) • Sak i styret oktober (?) • Implementering!!