Å studere etter Kvalitetsreformen

1. Å studere etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt

2. Fokus for presentasjon • Om evalueringen • Nye studietilbud innenfor ny gradsstruktur • Endringer i undervisningsformer • Er studentene blitt mer aktive? • Lykkes studentene bedre?

3. Undervisnings- og vurderingsformer Styring og ledelse Ny gradsstruktur Kvalitetssikring Finansiering Internasjonalisering Institusjon Skal fremme: Bedre undervisning Forskningsproduksjon Faglig ansatte Tilbyr: Undervisning og veiledning Forskning Studiestøtte Student Forventer: Økt innsats Bedre progresjon Økt læringsutbytte

4. Om evaluringen • Tidsramme fra 2003 til 2006 • Samarbeid mellom Rokkansenteret (UiB) og NIFU STEP • Evalueringstema/delprosjekter: • Den nye studiestrukturen • Undervisnings- og evalueringsformer • Styring og ledelse • Internasjonalisering • Insentivbasert finansiering • Kvalitetssikring • Studiegjennomføring

5. Datakilder • Undersøkelse blant det faglige personalet • Undersøkelse blant ledere • Studentundersøkelse i samarbeid med SSB (Levekårsundersøkelsen blant studenter) • Annen tilgjengelig statistikk • Dokumentanalyse • Besøk ved 8 læresteder: • UiO, UiB, UMB, UiS, HiL, HSF, HiBo og BI

6. Evalueringens utfordringer • Langsiktige virkninger: vi ser bare begynnelsen • Hva skal resultatene vurderes opp imot – når er målene nådd? • Store variasjoner på tvers av institusjoner og fag • Vi er ikke alene som evaluatorer: mange sterke røster

7. Nye tilbud innenfor ny gradsstruktur • Nye grader: 3-årig bachelor + 2 år master for all høyere utdanning (noen unntak) • Spesielt universitetene fikk en utfordring i å innearbeide endringene i en kortere grad • Fasthet eller valgfrihet i programmene: • Obligatoriske emner, valgfrihet på slutten: 60 % • Obligatoriske emner, fast rekkefølge: 28 % • Få obligatoriske emner, stor valgfrihet: 13 % • Disiplinære, tverrfaglige og profesjonsrettede • Oppsplitting av fag i mindre enheter (moduler) • Flere mastergrader ved de statlige høgskolene

8. Gammel cand.mag Ny bachelor Gammel og nye studiestruktur - skjematisk Fag, emne 7 Fag, emne 6 Mellom- fag Fag, emne 5 Fag, emne 4 Grunnfag 1 Grunnfag 2 Fag, emne 3 Fag, emne 2 Ex. phil Fag, emne 1

9. Viktige aspekter ved ny tilbudsstruktur • Representerer de alternativene studiesøkerne står overfor • Fra søkning til fakulteter til studieprogrammer • Fra selvkomponerte grader til fastlagte • Mer informasjon og markedsføring av tilbud • Utgjør rammene for lærestedets faglige tilbud til studentene • Kan også ha konsekvenser for organisering og forskning

10. Søkernes respons • Tilbudene framstår som klarere og bedre beskrevet • Men hva med linken til arbeidsmarkedet? • Universitetenes tilbud er tilsynelatende blitt mer attraktive • Dreining av søkere mot universiteter • Fagprofil eller urbanisering? • Høgskolene: reduksjon i antall studenter i forhold til studietilbud

11. Hvem er den typiske student? • Stor aldersspredning: ¼ er 30 år og over • 1/5 har barn • Færre deltidsstudenter ved universitetene, flere ved høgskolene • Den ”typiske student” er i mindretall • Er Kvalitetsreformen tilpasset dette mangfoldet?

12. Noen hovedtrekk fra Levekårsundersøkelsen blant studenter (SSB) • Flere har mål om mer enn 4 års studier • ¾ følger normal progresjon, færre tar mer enn normert • Ingen endring i andelen studenter som er forsinket • Norske studenter trives bra - både før og etter reformen • Studentene opplever lærerne som tilgjengelige • Dagens studenter skriver mer oppgaver og får mer tilbakemelding • Langt flere eksamener • Variabel kvalitet på tilbakemeldinger • Kontakt med andre studenter og lærere: er ikke blitt tettere

13. Hva med studentenes måte å studere på? • Studieinnsatsen per uke har ikke økt vesentlig • Men de bruker tida annerledes (og bedre?) • Semestrene er blitt lengre • Er blitt mer aktive til å stille spørsmål • Leser i begrenset grad fagstoff som ikke står på pensum • Mange møter uforberedt til undervisning • Studenter leser primært for å huske og få oversikt • Betyr det at de gjør akkurat det de må?

14. Studiefinansiering uten effekt? • Støtten fra Lånekassen er like viktig som før • Økt støtte fra familien, mest fra familier med god råd • Økte utbetalinger, men målet om heltidsstudenten er like langt unna • Økte rammer for egen inntekt kan bidra til at studentene tjener mer av jobb utenom studiene • Insentivet om konvertering fra lån til stipend har begrenset effekt

15. Hva blir resultatet? • Vi vet ikke om de lærer mer eller mindre • Tid har lite å si for karakterer • Uklare tendenser til mindre frafall • Det ”produseres” flere studiepoeng • Bachelor: til yrke eller master (dette har vi ikke data om)