1 / 18

Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften

Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften. Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle. Urenset kommunalt utslipp - eksempel. Foto: Gjermund Bahr. Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann. Næringssalter og organisk materiale

makana
Download Presentation

Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Resipientundersøkelser i samsvar med avløpsforskriften Saariselka 27 - 28 april 2006 Sivilingeniør Tobias Dahle

  2. Urenset kommunalt utslipp - eksempel Foto: Gjermund Bahr

  3. Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann • Næringssalter og organisk materiale • Økt vekst av planteplankton og alger • Økt forekomst av skadelige alger/massiv forekomst av grønnalger • Effekter ved nedbrytning av plantemateriale • Økt begroing • Økt forbruk av oksygen • Endring i bunnfauna • Bakteriell forurensning • Hygieniske problemer ved bading og ved vannforsyning • Forurenser skalldyr

  4. Forurensning av resipient fra kommunalt avløpsvann • Miljøgifter i kommunalt avløpsvann • Organiske miljøgifter (PCB, PAH m.m.) • Metaller • Kroniske eller akutte giftvirkninger • Kostholdsråd og omsetningsforbud for marine organismer • Partikulært materiale • Nedslamming av bunn og strender • Skader bunnflora og –fauna • Estetisk skjemmende

  5. Virkning av urenset kommunalt avløpsvann Sterkt belastet fauna Upåvirket fauna Pearson & Rosenberg 1978 Oksygenfri, død bunn Foto: B. Holte Hvite svovelbakterier (marint miljø)

  6. Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger • Ulike typer • Åpen skjærgård • Fjorder uten terskler • Terskelfjorder med en eller flere terskeldannelser innover (vanlig vestlandet) • Poller • Resipientkapasitet • Strømforhold • Vannutskifting • Størrelse, både som vannareal og som vannvolum • Bunntopografi • Sjiktning av vannmassen

  7. Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger • Utslippsdyp og innlagringsdyp for avløpsvannet har stor betydning for virkningen i resipienten. • Innlagring under overflata og stor fortynning er en miljømessig fordel • Beregning av utslippsdyp for optimal innlagring, spredning av avløpsvannet ved hjelp av modellering • Modellen beregner for strømdata, hydrografidata (sjiktningsforhold) og utslippsdata (vannmengde, rørdiameter osv) • Viktig i avløpsplanleggingen

  8. Dyputslipp uten innlagring av avløpsvannet Egenvekt Overflate Dyp Strømretning Dyputslipp med innlagring av avløpsvannet Egenvekt Overflate Innlagringsdyp Dyp Strømretning Marine resipienttyper – ulik evne til å motta og omsette forurensninger

  9. Områdeinndeling • Fastsatt av MD • Revideres hvert 4. år

  10. Tettbebyggelse og rensekrav – marine resipienter Fastsatt av SFT (TA-1890/2005) 1)Gjelder kun utslipp til elvemunning, siden ferskvannsforekomster ikke kan defineres som et mindre følsomt område.

  11. ELVEMUNNING Hvor er grensen mot ferskvann og sjø ? ? 10 o/oo,gj.snitt 2 m 20 o/oo 32 o/oo, gj.snitt 72 m 33 o/oo Eksempel på yttergrense med 95 % gj.snittlig salth. Se veileder. Vertikal saltholdighet tilrås for fastsettelse av yttergrensen: Alt. A Gjennomsnittlig 95 % av sjøens salth. på stedet angir yttergrensen Alt. B Avløpet innlagres dypt, i sjøvannslaget. Ingen spredning av avløp til brakkvann- slaget mot overflaten

  12. ELVEMUNNING • Fjord med veldefinert munning? • Elvemunning? • Typisk lang fjord?

  13. ATSKILTE RESIPIENTER Atskilte resipienter: To avløp fra én tettbebyggelse kan betraktes som to tettbebyggelser dersom avløpene ikke påvirker hverandre. God dokumentasjon kreves. Tarmbakterier (TKB) < 20 / ml vann Næringssalter, tilstandsklasse I og II. Oksygenregime: Vær obs på at utslipp fra to tettbebyggelser som belaster samme dypvann betraktes som én tettbebyggelse dersom O2 er i tilstands- klasse III, IV eller V. 1 tettbebyggelse ? NIVA 3 tettbebyggelser ? NIVA

  14. Flere typer undersøkelser • Fem situasjoner (tilfeller) med behov for resipientundersøkelser: • Undersøkelse for å avgjøre om utslipp går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre • Undersøkelser av et utslipps beliggenhet i forhold til en elvemunning • Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkninger på miljøet i mindre følsomme områder • Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet i mindre følsomme områder • Overvåking for å revidere oversikten over følsomme og mindre følsomme områder hvert 4. år. • Tilstanden skal beskrives med bruk av det norske klassifiseringssystem for miljøtilstand (SFT 1997)

  15. Resipientundersøkelser – typer og faglige momenter 1)Med vannutskiftning og vannkvalitet menes undersøkelser som er knyttet til lagdeling, saltholdighet og strømsystem. Bruk av modeller kan være beregning av innlagringsdyp for avløpsvannet.

  16. Oppsummering • Bakgrunn for resipientundersøkelser vil ofte være • sjekke hvorvidt 2 eller flere utslipp går til samme resipient • undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning • i forbindelse med søknad om unntak fra de generelle kravene til sekundærrensing i elvemunningsområder og mindre følsomme sjøområder • ta kontakt med kompetent fagpersonell slik at eventuell resipientundersøking blir utformet på beste måte

More Related