universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i norge
Download
Skip this Video
Download Presentation
Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 39

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge - PowerPoint PPT Presentation


  • 114 Views
  • Uploaded on

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge. Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010 Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret, UiO [email protected] Presentasjonen er basert på.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge' - mahola


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i norge

Universiteters og forskningsinstitutters rolle for innovasjon i Norge

Presentasjon for ”Et kunnskapsbasert Norge”, 27. mai 2010

Magnus Gulbrandsen,TIK-senteret, UiO

[email protected]

presentasjonen er basert p
Presentasjonen er basert på
  • Tre bokkapitler fra Innovation, Path Dependency, and Policyfra 2009
  • Her er det lagt vekt på en historisk, evolusjonær og empirisk tilnærming
  • Mest fokus på tradisjonell industri og teknologisk innovasjon
et samutviklingsperspektiv
Et samutviklingsperspektiv
  • Et noe mer komplekst perspektiv på temaet
  • Næringslivets innovasjonsstrategier og offentlige forsknings- og utdanningsmiljøer gjennomgår en koevolusjonsprosess (Whitley 2002, 2003)
  • Etablering av næringsspesifikke forskningsinstitutter og enheter i UoH-sektoren har påvirket og forsterket en samarbeidsorientert innovasjonsstrategi i norsk næringsliv
  • Denne lange utviklingsprosessen fremmer inkrementell innovasjon, men kan ha noen negative sider knyttet til innlåsningseffekter og fragmentering
  • Hypotese: betydningen varierer mellom bransjer og basert bl.a. på dominerende internasjonale tanker om betydningen av forskningsinnsats (push), brukerstyring (pull) og systemisk tilrettelegging
de f rste forskningsinstituttene og troen p brukerstyring
De første forskningsinstituttene og troen på brukerstyring
  • Prinsippet om brukerstyring eller etterspørselstyrt forskning hadde også mange tilhengere i Norge
    • Brukerrettede forskningsinstitutter kom tidlig på agendaen
    • Ideen om et sentralinstitutt for industrirelevant forskning ble lansert allerede rundt århundreskiftet 1800-1900
  • Etterspørselen var imidlertid svak
    • Liten interesse for samspill med universitetene
    • Gjensidig skepsis, eksempel “motorsaken”
  • Den økonomiske krisen gjorde at mange av planene ikke ble realisert
    • De fleste kooperative industrielle forskningsinstitutter ble startet etter 2. verdenskrig
    • En omfattende industriell restrukturering i de harde 30-årene ledet til en fornyet interesse for akademisk forskning og økt absorptiv kapasitet
p erioden f r 2 verdenskrig kort oppsummert
Perioden før 2. verdenskrig kort oppsummert
  • Svak tro på den lineære innovasjonsmodellen
    • Mye mindre enn i andre land
    • Skeptisk allmennhet, liten elite og beskjeden industri
  • Sterke bånd i næringslivet
    • Felles forskningsinstitutter eller planer om det
    • Etter hvert sterke fagforeninger, bransjeforeninger m.m.
    • Hydro/Elkem skapte et high-tech-miljø
  • Sterke bånd mellom bedrifter og myndigheter, svake mellom bedrifter og universiteter
    • Mange prosjekter for utnyttelse av naturressurser, koordinert av nasjonale myndigheter
    • Svært lite formelt samarbeid universitet-næringsliv
line rmodellen del 2 2 verdenskrig og troen p forskning
Lineærmodellen Del 2: 2. verdenskrig og troen på forskning
  • Inspirert av Vannevar Bush-rapporten “Science – theEndlessFrontier” ble det fornyet tro på lineærmodellen (også i industrien)
  • Økt finansiering av grunnleggende forskning
    • NTH-budsjettet doblet
    • Universitetet i Bergen etablert
    • NAVF grunnforskningsråd med tippemidler
  • Men fortsatt gikk den største andelen offentlige FoU-midler til storskala anvendt forskning, spesielt til militærforskning og kjernekraft
line rmodellen del 2 milit r forskning som industrimotor
Lineærmodellen Del 2: militær forskning som industrimotor
  • Viktige forskningsinstitutter etableres: FFI (militærforskning, 1946) og IFA (kjernekraft, 1951)
    • Vitenskapelig suksess
    • Praktisk/politisk suksess
    • Industriell suksess (?)
  • Det industrirettede forskningsrådet NTNF var en sentral drivkraft
  • Nøkkelpersoner i de nye organisasjonene hentet fra et nettverk av forskere med erfaring fra forskning i Storbritannia under krigen; de ble i stillingene sine i mange tiår
  • Indirekte fulgte man en ”dual use”-tilnærming i forskningsinnsatsen
sentraliserte industrielle forskningsinstitutter
Sentraliserte industrielle forskningsinstitutter
  • Sentralinstituttet for industriforskning (SI) ble etablert i Oslo i 1950
    • Sterk ”science push”-modell
    • Ovenfra-og-ned-planlegging; tre avdelinger uten direkte relevans for bestemte bransjer
  • NTH svarte med å etablere sitt eget sentralinstitutt – SINTEF – i Trondheim
    • SINTEF mer markedsorientert og mer som en ”teaching push”-modell
    • Fleksibel administrasjon og sterke bånd til NTH;nedenfra-og-opp vekstprosess
    • Ny æra med NTH som et entreprenørielt universitet
  • Begge institusjonene ble sterkt støttet av industrien, ikke minst av Hydro, norsk forsknings ”snille onkel” i en lang periode
brukerstyring del 2 ettersp rsel og internasjonalisering
Brukerstyring Del 2: etterspørsel og internasjonalisering
  • Redusert grunnbevilgning for instituttene fra slutten av 1970-tallet
    • Mer oppdragsforskning
    • Utvikling av nye områder rettet særlig mot oljeindustrien – ofte som spinoffs fra tidligere FoU-aktiviteter
    • Reorganisering av industriforskning, senere også institutter (bl.a. fusjon SI og SINTEF)
  • Brukerstyrte programmer i NTNF/NFR
    • Initial forskerskepsis men økt næringslivsfinansiering, også langsiktig
    • Problemer for kommersialiseringsorienterte professorer? (Ugelstad-eksempelet)
    • Brukerstyring fortsatt viktig prinsipp
instituttsektoren
Instituttsektoren
  • Fortsatt betydelig, men relativ betydning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet er lavere
    • Endret styrkeforhold mot UoH
  • Fortsatt i en mellomposisjon, får ofte kritikk både for å være for anvendt (for lite forskning) og å være for akademisk orientert
  • Svært understudert, og den utfordrer noen av våre distinksjoner knyttet til kunnskap og innovasjon
  • Undersøkelser viser til tre hovedroller i innovasjonssystemet
    • Læringspartner for bedrifter
    • Øke absorpsjonskapasitet eller komme forbi problemer med lav slik kapasitet
    • Smøre systemet/forhandle i en mellomposisjon
  • Men ikke en kilde til nytt næringsliv?
samspill universitet n ringsliv om forskning konklusjoner
Samspill universitet-næringsliv om forskning: konklusjoner
  • Norge har de samme trendene og mønstrene som de fleste andre land
  • Store og relativt stabile variasjoner mellom fagfelt og mellom institusjoner
  • Grunn til å tro at norsk industri er mer samarbeidsorientert enn i mange andre land
  • Denne samarbeidsstrategien involverer særlig kunder, leverandører, konkurrenter og lignende, men også UoH og forskningsinstitutter
samspill universitet n ringsliv om utdanning konklusjoner
Samspill universitet-næringsliv om utdanning – konklusjoner
  • Store forskjeller mellom fagfelt i andelen kandidater som går til privat sektor
  • Kortsiktige økonomiske sykluser ser ut til å være av stor betydning for denne andelen
  • Ingeniører og naturvitere ser ut til å være spesielt sårbare for effekten av økonomiske nedgangstider
  • Signifikant økning i antall arbeidstakere med doktorgrad i næringslivet de siste 10 år
konklusjon den store trenden
Konklusjon: den store trenden
  • Økt industriell finansiering av UoH-forskning særlig på 1980-tallet, stabilisering siden midten av 1990-tallet
  • Flere med doktorgrad i næringslivet siden midten av 1990-tallet
  • Sakte men markant økning i samforfatterskap mellom sektorene, og generelt høyt nivå på dette
  • Denne trendene av ”sakte men sikker økende interaksjon” involverer de største, mest dominerende og mest avanserte bedriftene og næringene i Norge, og det er støttet av omfattende offentlige tiltak og virkemidler
  • Sannsynligvis mange drivkrefter, f.eks.
    • Globalisering/internasjonalisering
    • Endret industriell organisering og kultur
    • Endret akademisk organisering og kultur
    • Vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk
    • Alle disse er trolige langvarige trender som sees i mange land og bransjer
konklusjon to parallelle trender og noen andre forhold
Konklusjon: to parallelle trender og noen andre forhold
  • To andre langvarige trender som kanskje gir mindre utslag i statistikken:
    • Politikk-drevet satsing på å inkludere småbedrifter og ikke-FoU-intensive regioner i dette større bildet av bredt samarbeid mellom sektorer
    • Fortsatt støtte til entreprenørskap og kommersialisering av forskning
  • Kan ”samarbeidsorientert” være en forklaring på ”det norske paradokset”?
  • Hvor mye av de norske dataene beskriver egentlig et ”lite land”-fenomen?
  • Viktig å ha et positivt men kritisk perspektiv på samspill mellom offentlig forskning og næringslivet?
viktige punkter som fortjener debatt
Viktige punkter som fortjener debatt
  • Bør vi alltid tilstrebe mer samarbeid mellom universiteter og næringsliv?
  • Kan vi finne virkemidler for samarbeid som i større grad integrerer både forskning og utdanning?
  • Kan vektleggingen av kommersialisering i UoH-sektoren det siste tiåret påvirke samspillet med næringslivet?
  • Hva skal instituttsektorens rolle og legitimitet i innovasjonssystemet være?
  • Hva er en produktiv og god arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører i utvikling og utnyttelse av kunnskap?
ad