Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat - PowerPoint PPT Presentation

slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat PowerPoint Presentation
Download Presentation
Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat

play fullscreen
1 / 33
Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat
134 Views
Download Presentation
magda
Download Presentation

Hva er det med Medier og k ommunikasjon? Synnøve H. Amdam , stipendiat

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974

  2. Kristin Halvorsen, presentasjonenavSt.m. 20, 15.mars: “Forskerneogfylkenemener at MK måflyttestilstudiespesialisering” Mitt spørsmål: Hvilkeforskereoghvahar de egentligforsketpå?

  3. EnesteforskningsreferanseiStm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012 Vibe m.fl. MENER at MK bør være studiespesialiserende «fordi 97 prosent av de som oppnår kompetanse til normert tid går ut med studiekompetanse» (s. 11)

  4. EnesteforskningsreferanseiStm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012 MEN: Meningenerikkebasertpåegneforskningsfunnirapporten, tverti mot: Kompetanseoppnåelse: «Dessuten finner vi en positiv effekt av å ha gått på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Naturbruk og Medier og kommunikasjon sammenliknet med de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. For påbyggselevene finner vi ingen effekt sammenliknet med studieforberedende» (s.79)

  5. Enesteforskningsreferanseistm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012 Vibe m.fl. har ikke vurdert: • hvorfor 97% tar studiekompetanse • hybride løp – er ikke nevnt eller vurdert MEN: tallene de bruker viser at hybride løp er de som gir større gjennomføringsgrad, utenom karakterer inn i vgs (s.77, s.79, s.80) OG:Andre evalueringsrapporter av KL konkluderer annerledes (Aakrog 2012): - Hybrid som framtidsretta løsning

  6. Hvaerinteressantmed MK? Hva gjør MK til det mest oversøkte programmet i norsk skole? • 1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøking per plass Hva gjør MK til det yrkesretta programmet som har minst frafall? • Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år • vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år (Utdanningsspeilet 2012) Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

  7. Våre undersøkelser: • Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) • Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 • 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men en hovedforskjell: • en skole med studieforberedende tradisjon • en skole med yrkesfaglig tradisjon => lærerkollegium med forskjellig bakgrunn + ulike rammevilkår • Intervju m. MK-lærere, fellesfagslærere, ledere og elever, observasjon og dokumentstudier

  8. Våre undersøkelser: Har bl.a. sett spesifikt på: • Hva gjør MK interessant for elevene? • Hvordan tenker elevene MK inn i sitt utdanningsløp? • Hvordan er MK organisert? • Hvordan er MK som læringsarena? • Hva slags kompetanse oppleves det at MK gir?

  9. Hva gjør MK interessant for elevene? • Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid • «Andre typer» lærere og arbeidsmåter • Nærhet til og relevans for arbeidslivet • Interessant vei til studiekompetanse

  10. Hvordan tenker 3MK-elevene MK inn i sitt utdanningsløp? • 95% hadde MK som førstevalg • 30% oppgir ønske om å jobbe i mediebransjen som viktigste grunn til valg av MK • Hva vil de gjøre (rett) etter MK? • 36% jobbe i media eller studere mediefag • 37% studere noe annet • 27 % vet ikke eller vil jobbe med noe annet MEN: Vi vet ikke hva de faktisk gjør etter vgs eller tre år seinere

  11. Hvordan er MK organisert? – et flertall av MK-linjer har løst oppi tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: • Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene • Team- og kompetansebasert undervisning • Kompetansemål og prosjektmål styrende • Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering

  12. Hvordan er MK som læringsarena? Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap • Arbeidslivsretta læringsmåter • Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner • Fleksibel organisering • Entreprenørskap og bedriftssamarbeid • Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk

  13. Hvordan er MK som læringsarena? Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev? Lærerrollabeskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrollabeskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som ustrukturerte av lærere i andre fag

  14. Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK? Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Produksjonskompetanse Digital/mediekompetanse

  15. Hvordanhengerdettesammen med Stortingsmelding20?

  16. Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det erbehov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003-2004 s. 23).

  17. Hva er et kunnskapsdrevet samfunn? • Fleksibeltogdynamiskarbeidsmarked • Lærendeorganisasjoner (Kvalitetsarbeid) • Selvstyrtearbeidsgrupper • Målstyring • Kreativitet • Relasjoneltogkontekstuelt – den vanskeligesamhandlingen • Myndiggjøring: Individueltogkollektivtansvar Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert 31.10.2012: http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl/

  18. Kunnskapsdrevet = skapende Skapende samfunner samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som delerinnsikter og erfaringer og bruker sin kreativitettilå få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)

  19. Hvordan skaper man skapende mennesker? • Nysgjerrige • Kunnskapstørste • Delende • Kreative • Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

  20. Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet? Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen 31.10.2012). MEN: • Små endringer i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs.

  21. Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet? • PTF vurdert positivt for sammenheng teori-praksis • Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse (Aakrog 31.10.2012) MEN: • Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne

  22. Hvasierandreutdanningsforskere? Technology can and does, withtheteacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge)

  23. Hvasierandreutdanningsforskere? Amongthe most promisingexperiments in educationtoday are […] hybrid schooling, whichcombinesgreatteaching, greattechnology and much more independent learning. […] Throughproject-based learning and community internships, students take on real-world challengesand come up with innovative solutions. Barber, Donnelly and Rozvi(2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education(p. 56)

  24. EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere

  25. Stortingsmelding 20: Hva er egentlig problemet med MK når dette er hovedbekymringa for vgs(s. 104): • Frafall • Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse • Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

  26. Stortingsmelding 20: MK flyttes fordi 97% vil ha studiekompetanse. Hvor mange vil ha studiekompetanse i andre yrkesfag? Satt på spissen: er det yrkesfags-elever som ikke ønsker studiekompetanse? Hva var målet med hybriden? Forskning? • St.m. 20 sier generelt at: • Det kan se ut til at mange elever planlegger et løp med to år på yrkesfag og ett år med påbygging til generell studiekompetanse.

  27. Stortingsmelding 20: MK flyttes fordi bare rundt 100 elever går ut i lære etter to år. Er det flere plasser enn elever som vil ha dem? Hvor mange kunne tenke seg å få både fagbrev og studiekompetanse? Forskning? • St.m. 20: 2012-13: 191 elever som søkte læreplass, samletsett formidlet 101 lærekontrakterinnenforutdannings-programmets lærefag.

  28. Stortingsmelding 20: Fordi elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning. (s. 114) Hva slags høyere utdanning er de ikke godt nok forberedt på? Forskning på at de stiller dårligere? Er studiespesialisering godt grunnlag for all høyere utdanning? Stm. 20: Vil få 365t religion og etikk, eldre historie, geografi og fremmedspråk i stedet for 421t PTF

  29. Hva er egentlig problemet med MK? 1. Frafall • Høy søknad (1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøknad per plass) • Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år - på nivå med studiespes. retningene) vsyrkesfag generelt: 57% innen 5 år (Utdanningsspeilet 2012) • Vibe m. fl.: Kompetanseoppnåelse økt 3% for MK etter Kunnskapsløftet (s. 94)

  30. Hva er egentlig problemet med MK? 2. Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse • Lav andel lærlinger (3%), men også få læreplasser • Bare tre fagområder vs 11 på Naturbruk, 60 på Teknikk og industriell produksjon • Nesten dobbelt så mange som ønsker læreplasser som får det (191/101) Spørsmål: Hva er yrkeskompetanse på mediefeltet? Kan det være mer/noe annet enn lærlingeordning?

  31. Hva er egentlig problemet med MK? 3. Relevans: Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. • For Norges som kunnskapssamfunn: Ja. • For høyere utdanning – ikke forska på • Konkret for arbeidsliv – ikke forska på

  32. Hva er egentlig problemet med MK? 4. Prinsippet om fleksibilitet i St.m. 20. Hvor ble det av dette i vurderinga av MK: • Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes • Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder. Hvorfor er ikke fagområdet og programmet spesifikt evaluert før en vil flytte MK?

  33. Takk for oppmerksomheten! Synnøve H. Amdam, stipendiat Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: sha@hivolda.no, Tlf: 97070974