Beskjed
Download
1 / 68

Beskjed - PowerPoint PPT Presentation


  • 145 Views
  • Uploaded on

Beskjed!. Pensumseminaret i morgen utsettes en uke til 23. september (vanlig tid). Til da skal hver gruppe (2 og 2) drøfte en av de modellene som behandles i dag (fra van Dijk, pensum) Mer info kommer fra seminarlederne . Oppgavetekst DRI 2001.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Beskjed' - leland


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Beskjed
Beskjed!

  • Pensumseminaret i morgen utsettes en uke til 23. september (vanlig tid).

  • Til da skal hver gruppe (2 og 2) drøfte en av de modellene som behandles i dag (fra van Dijk, pensum)

  • Mer info kommer fra seminarlederne

Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


Oppgavetekst dri 2001
Oppgavetekst DRI 2001

  • Ta utgangspunkt i tabell 3.1 i artikkelen av van Dijk

  • Hvert par drøfter 2 modeller, og se på likheter og forskjeller mellom dem, samt hvordan konkrete IKT-løsninger kan understøtte hver av modellene

  • Gruppering av modeller:

    • I: Legalist - Pluralist

    • II: Competitive - Participatory

    • III: Libertarian - Plebiscitary

Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


IKT som redningsplanke?

Kurs: DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet

Tid: Onsdag 15. september (forelesning 3)

Foreleser: Are Vegard Haug


Struktur i presentasjonen
Struktur i presentasjonen

  • Kort repetisjon (demokratiteori)

  • IKT som redningsplanke?

    • 6 demokratimodeller (van Dijk)

    • Eksempler (Haug)

  • 3 måter å se utviklingen på (van Dijk)

    • Internettmodellen

    • Infokratiet

    • Markedsmodellen

  • Oppsummering

  • Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Pensum
    Pensum

    • Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium). [NB jeg legger mest vekt på sidene 38 til 45, men hele artikkelen er pensum]

    • Haug, Are Vegard: E-demokrati: Vil øket bruk av IKT i de lokale styringssystemene supplere eller undergrave det lokale representative demokratiet? (Kompendium)

    • Haug, Are Vegard: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger[kommer]

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Forrige time
    Forrige time

    • ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer

    • Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er.

    • Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Form l med denne forelesningen
    Formål med denne forelesningen

    • Formålet med denne timen er at dere skal forstå hva som ligger i begrepet ”e-demokrati”, og hvordan IKT av enkelte fremsettes som en slags ”redningsplanke” for demokratiet

    • Måten vi gjør det på er å ta utgangspunkt i 6 klassiske modeller for demokrati slik de fremsettes hos van Dijk (og delvis Haug 2002). For hver modell gis det konkrete eksempler på IKT- bruk.

    • OBS! Fremstillingen avviker noe fra fremstillingen av ”det e-demokratiske mulighetsrommet” slik det kom til uttrykk i mitt foredrag på konferansen ifm AFINs 10- års jubileum. Jeg legger ikke en prosessmodell til grunn.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Figur 1:

    Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn

    e-demokrati

    e-service

    Politikere

    Administrasjon

    e-forvaltning

    (Kilde: Morten Øgård/Harald Baldersheim ISV/UIO)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    En definisjon av e demokrati
    En definisjon av e-demokrati:

    ”We define digital democracy as a collection of attempts to practice democracy without the limits of time, space and other physical conditions, using Information Communication Technology (ICT) or Computer-Mediated Communication (CMC) instead, as an addition, not replacement for traditional analogue political practices” (Hacker & van Dijk 2000:1)

    Det finnes flere definisjoner : ”cyberdemocracy” (Tsagarousianou et al 1994), ”virtual democracy”, ”information age democracy” (Snider 1994) og ”teledemokrati” (Becker 1981)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Noen muligheter
    Noen muligheter

    • Effektivisere og lette tilgang på informasjon (åpenhet og innsyn)

    • Økt mulighet for å finne ut hva innbyggerne egentlig ønsker (for eksempel spørreundersøkelser, mv)

    • Mer kritiske og aktive/borgere som ikke bare vil motta men også søke informasjon

    • Økte muligheter for politisk deltakelse og nye arenaer for deltakelse

    • Bryte tradisjonelle maktrelasjoner (partier, media, interesseorganisasjoner)

    • Redusere kostnader knyttet til publisering og distribusjon

    • Økt valgdeltakelse?

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Noen motforestillinger
    Noen motforestillinger

    • Kan føre til individualisering av politikken: ”Plenty of opinions, but not much informed dialogue, and even less consensus”(Korac Kacabadse)

    • Populisme: Politikere kan fort bli: ”followers, not leaders, blown by the winds of fashion into making decisions for which they are accountable but not responsible” (Korac Kacabadse)

    • Digitale skillelinjer (Digital Divide): Elite deltakelse og sosial segregering (Norris, Frønes)

    • Kan føre til økt press i retning av mer direktedemokratiske løsninger (e-valg)

    • Destruktiv bruk, sikkerhetsfarer, overvåkning, personvern, osv.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Van dijk mener
    Van Dijk mener

    • At e-demokratiet kan struktureres omkring 6 klassiske modeller for demokrati

    • At de klassiske modellen kan plasseres i 2 dimensjoner:

      • 1. Dimensjon: mellom målsettingen for demokratiet: meningsdanning eller beslutningsmåten

      • 2. Dimensjon: mellom middelet som brukes. Her skiller han mellom representativt/indirekte og direkte demokrati

    • Poenget er å se at de e-demokratiske strategiene kan plasseres langs disse to hoveddimensjonen (se modell).

    • ”IKT kan spennes foran mange ideologiske vogner” (uttalt av Harald Baldersheim)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    6 demokratiske modeller van dijk
    6 demokratiske modeller (van Dijk)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Ogs andre forfatter har sett p dette
    Også andre forfatter har sett på dette:

    • ”Vi bør ha det klart for oss at mange av de forslagene som presenteres i litteraturen om elektronisk demokrati, implisitt favoriserer bestemte modellpreferanser, noe som igjen legger føringer på hvilke teknologiske løsninger vi oppfatter som ”demokratiske”.

    • En bevissthet om slike problemer kan forhindre at feltet innsnevres, og medvirke til at alternative strategier og modeller tas med i betraktningen” (Enebakk 1999:106).

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell1 legalist democracy
    Modell1: Legalist Democracy

    • Bakgrunn: Locke (1690) og Montesquieu (1784)

    • Kalles ”legalist democracy” fordi de ser på grunnloven og lovene som fundamentet for demokratiet. Kalles også derfor ”Konstitusjonalisme”, og vektlegger at samfunnet skal styres gjennom lover og regler

    • Maktfordelingsprinsippet viktig, dvs. skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt

    • Demokratiets overordnede mål er å sikre enkeltindividets frihet. Dette sikres best gjennom flertallsavgjørelser og representativt demokrati

    • De er mot direkte demokrati, og frykter populisme

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell1 legalist democracy1
    Modell1: Legalist Democracy

    • Modellens største problem er manglende informasjon.

    • Den påståtte krisen i demokratiene, skyldes økt kompleksitet, og at institusjonene ikke greier å håndtere denne kompleksiteten.

    • Hvis informasjon er makt, trues enkeltindividets frihet av asymmetrisk ”informasjonsmakt” (se versus maktfordelingsprinsippet)

    • Dette forklarer lang på vei det såkalte gapet mellom politikere, administrasjon og folket.

    • Derfor viktig med regler som sikrer åpenhet, innsyn, offentlighet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, forutberegnelighet, osv. I sum gir dette ”rettsikkerhet”.

    • NB! NB! ”Rettslige reguleringene av og forutsetninger for demokrati” (jf D.W. Schartums forelesning) vektlegges særlig i denne modellen, men er selvsagt også viktig i alle de andre modellene.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell1 legalist democracy2
    Modell1: Legalist Democracy

    • Bruk av IKT kan støtte modellen på flere måter:

      • Forhindre at informasjonen forblir for konsentrert; skjult, hemmeligholdt, osv

      • Øke tilliten til det eksisterende politiske systemet gjennom mer effektiv informasjonsformidling

      • Økt åpenhet og innsyn (gjennom lover og regler)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell1 legalist democracy3
    Modell1: Legalist Democracy

    • Positivt til å bruke IKT til:

      • Alle tiltak hvor teknologien kan bidra til å fremme borgernes rettigheter og plikter (lovdata, Pets, innsynsgeneratoren, osv)

      • Offentlige informasjonskampanjer

      • Offentlige servicekontor/informasjonssentre (OSK)

      • Store offentlige nettsteder (odin.no)

      • Nasjonale databaser og registreringssystem (brønnøysundsregisteret.no, enhetsregisteret, mv.)

    • Negativt til å bruke IKT til:

      • For hyppige elektroniske valg

      • Rådgivende folkeavstemminger

      • Debattforum mellom borgere (”distrusted”)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel www odin no
    Eksempel: www.odin.no

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel www lovdata no
    Eksempel: www.lovdata.no

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Interaktivt innsyn

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: ”Innsynsgeneratoren”på ”Personvern på nett” (AFIN)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 2 konkurransedemokrati
    Modell 2: Konkurransedemokrati

    • Bakgrunn: Max Weber (1921) og Joseph Schumpter (1942)

    • Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter

    • Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på en evig konkurranse mellom partier eller kandidater om folks stemmer: ”that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote” (Schumpter 1954:299 i Rose 2000).

    • Sterkt i mot direkte demokrati

    • Eliteorientert?

    • Populistiske parti?

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 2 konkurransedemokrati1
    Modell 2: Konkurransedemokrati

    • Tradisjonelt har modellen vært brukt for å beskrive toparti- systemer (f.eks. UK) og land med presidentvalg (f.eks. USA og Frankrike)

    • I det siste har modellen har fått økt popularitet etter som betydningen av personer og personligheter har økt i media generelt og i ”valgkampen” spesielt

    • Personfokuser har tradisjonelt fått mye oppmerksomhet gjennom tradisjonelle medier som TV. Trolig vil Internett og andre muligheter som direkte markedsføring/e-post, aggressiv markedsføring, osv. forsterke dette fokuset.

    • Eksempler: Merk at forsøk som å forskyve valgdagen (Numedal kommune), direktevalg på ordfører, diskusjonen om politisk reklame på TV, osv er debatter som langt på vei kan forstås i lys av denne modellen

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 2 konkurransedemokrati2
    Modell 2: Konkurransedemokrati

    • Positivt til å bruke IKT til:

      • Valgkamp og informasjonskampanjer

      • Meningsmålinger, analyser av velgeradferd, synspunkter (BSS)

      • Alle tiltak som medfører en sterk og effektiv statlig myndighet

      • Andre tiltak som for eksempel e-valg, rådgivende avstemminger, og nettmøter med politikere, er ”tillat”. Men da med det for øye å gjøre politikere og partiet populært

      • Eksempel: ”interaktivt TV” brukt for å fremme Ross Perot som presidentkandidat i USA i 1992 og 1996

    • Negativt til å bruke IKT til:

      • Bindende elektroniske folkeavstemminger

      • Alle tiltak som hindrer ”den helhetstenkende” politikeren

      • Petisjon og folkeinitiativ (jf ny § i kommuneloven)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel politiske parti
    Eksempel: Politiske parti

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Velgerkompass

    Velgerkompass er IKT- systemer som gjør det lettere for borgeren å finne ut hva han eller hun skal stemmeved valg.

    Systemene finnes i ulike varianter, men går i prinsippet ut på at borgeren fyller inn sine politiske preferanser på et predefinert formular på kommunens hjemmesider. Formularet er tilknyttet en database som inneholder de ulike politiske partiers (eller aktørenes) preferanse i konkrete saker.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel epolitex com
    Eksempel: ePolitex.com

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel politiske kampanjer
    Eksempel: Politiske kampanjer

    Kystpartiet først ut med politisk kampanje på Internett?

    Nettstedet viser Kystpartiet som ved forrige valg startet valgkamp på Internett. I talen fra partileder Bastesen påstås det at partiet var først ute i Norge med online politisk valgkamp.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Direkte overførte komité- og kommunestyre debatter

    • Videoarkiv i Numedal kommune

    • Dette eksempelet er hentet fra Numedal kommune som har eksperimenterer med ”live” tilgang en periode. Kommunen tilby også et video arkivsystem hvor du kan velge dele av videoen basert på en meny over saker til behandling i kommunestyret. På denne måte slipper borgeren å se gjennom hele møter, og kan velge det som er av interesse. Det er også mulig å abonnere på informasjonen. Slike rask formidling av opptak fra kommunestyret, andre offentlige høringer, mv. kan i tillegg formidles på (lokalt/regionalt) TV.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 3 plebiscitary democracy
    Modell 3: debatterPlebiscitary Democracy

    • Kommer av ordet ”plebei’er” som i det gamle Roma betydde en person som ikke hadde politiske rettigheter

    • Modellen vektlegger ikke å styrke posisjonen til politiske ledere og administrasjon, men ønsker å styrke ”the voice of the citizenry”

    • Mange innen denne retningen argumenterer mot det representative demokratiet: ”As few decisions as possible should be taken by political representatives and as many as possible by individual citizens by means of plebiscites” (van Dijk 2000:42)

    • Ser problemer med de som skal representere folket, i begrenset grad tar hensyn til ”folkeviljen”. Anser direkte demokrati (å stemme på saker) som bedre enn representativt/indirekte demokrati

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 3 plebiscitary democracy1
    Modell 3: debatterPlebiscitary Democracy

    • Synet har ikke slått gjennom i vesentlig grad, med unntak av for eksempel Sveits.

    • Bruk av ny teknologi ”blåste liv i” denne modellen. Særlig så vi dette i USA fra 60-tallet og fremover

    • Konseptet ”teledemokrati” ble oppfunnet, og de mest kjente forfatterne er kanskje Becker (1981) og Barber (1984)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 3 plebiscitary democracy2
    Modell 3: debatterPlebiscitary Democracy

    • Positive til bruk av IKT til:

      • Alle systemer som ”registrerer” borgerens meninger, inkl petisjon og e-valg (så mye som mulig)

      • Støtter direkte demokrati (stemme på saker, ikke personer)

      • På 1960-tallet: Teledemokrati (TV + telefon)

      • I dag ser tendenser på slik teknologibruk gjennom norske debattprogram, hvor du for eksempel blir bedt om å ”sende SMS til 1984 og merk svare med ”ja” eller ”nei”

      • Toveis kabel TV, mm

    • Negative til bruk av IKT som:

      • Propagandapreget og populistisk informasjon fra politiske partier

      • Store offentlige portaler som ensidig promoterer sin institusjoner. For eksempel kommunale nettsider med ensidig ”salg” av suksess, uten muligheter for borgerne til å delta i politikken

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel www direktedemokratene no
    Eksempel: www.direktedemokratene.no debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Online Petisjon debatter

    Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: e-valg i England debatter

    • Avstemminger over internett, telefon, kiosk og tekstmeldinger i engelske kommuner (april 2003)

    • Internett avstemming representerer kanskje "the ulitmate goal" hva angår bekvemmelighet og tilgjengelighet. Men representerer de vanskeligste utfordringene hva angår design og sikkerhet. I flere engelske kommuner er det gjennomført omfattende forsøk med å stemme over internett, telefon, valgkiosker og tekstmeldinger (SMS). Bildet til vestre viser et utsnitt av inngangsportalen til Sheffield Elections 2003, hvor alle mulighetene er forsøkt samtidig. Referanse: http://www.evotesheffield.com/see_how_to_vote/how_to.html

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 4 pluralistisk demokrati
    Modell 4: Pluralistisk demokrati debatter

    • Alexis de Tocqeville (1864) og Robert Dahl (1956)

    • Av det engelske ordet ”plural” som betyr flertall eller mangfold.

    • Hevder, særlig etter å ha studert amerikansk politikk, at det er noe som mangler mellom staten og det representative organene, på den ene siden, og borgeren/innbyggerne på den andre siden.

    • I den pluralistiske modellen rettes oppmerksomheten mot mellomliggende organisasjoner, dvs. ulike lag og foreninger, interesseorganisasjoner, osv.

    • Stor vekt på lokaldemokratiet (”community”). Viktig for utviklingen av den norske kommunale demokratimodellen.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 4 pluralistisk demokrati1
    Modell 4: Pluralistisk demokrati debatter

    • Disse finnes det flere tusen lag og foreninger i Norge (Wollebæk og Selle 2002), med millioner av medlemmer. Organisasjonssamfunnet er en bærebjelke i det norske demokratiet

      • Ulike temaer: religion, innvandring, arbeidsliv, økonomi, handel/forbrukere, politikk, handikappede, miljø, osv.

      • Ulike nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt

    • Også kalt ”den korporative kanal” (jf. den forrige maktutredningen ledet av G. Hernes)

    • Potensielt sterke pressgrupper (lobby, streik, lockout, aksjoner, osv) [bedriftsdemokrati?]

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 4 pluralistisk demokrati2
    Modell 4: Pluralistisk demokrati debatter

    • Bruk av IKT:

      • Den store fremveksten av internett/www og økt tilgang til PCer et grunnleggende gode

      • Årsaken er at teknologien generelt sett støtter tanken om å ta hensyn til det pluralistiske i det moderne organisasjonssamfunnet: ”every view and every organization or assosiation can have its say” (van Dijk side 43)

      • Teknologiene, særlig internett, passer som hånd i hanske med ideene om horisontal samhandling (ikke top down kringkasting)

    • Eksempel: debattforum, chat, elektroniske høringer, oversikter over lag og foreninger, mv.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Lag og foreninger i Larvik kommune debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Du skal h re mye
    ” Du skal høre mye” debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Elektronisk høringer debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 5 deltakerdemokrati
    Modell 5: Deltakerdemokrati debatter

    • Rousseau (1712-1778), senere Pateman (1970) og Macpherson (1971). Enkelte plasserer også Dahl her

    • Ligner på pluralistmodellen, men vektleggerborgernes engasjement (enkeltindivider) fremfor lag og foreninger.

    • I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt.

    • Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger.

    • Svært viktig med ”opplyste borgere”

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 5 deltakerdemokrati1
    Modell 5: Deltakerdemokrati debatter

    • Bruk av IKT:

      • En logisk konsekvens av deltakerdemokratenes syn, er at all bruk av teknologi som kan bidra til å informere og stimulere til deltakelse i demokratiet er et gode

      • Men må konstrueres på en måte som reduserer gapet mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige. Se dette versus debatten om Digital Devide (Frønes, Norris, m.fl.)

      • Viktigste mål: læring, meningsdannelse, aktiv deltakelse

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Online Petisjon debatter

    Denne siden er hentet fra de skotske parlamentets hjemmesider for ”The Scottish Partliament Public Petition Committee” hvor det er forholdsvis enkelt å fremsette en online petisjon.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel e borgerpanel
    Eksempel: E-borgerpanel debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel temasider for aktuelle saker
    Eksempel: Temasider for aktuelle saker debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Nettm te med politikerne
    ”Nettmøte med politikerne” debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 6 liberalt demokrati
    Modell 6: Liberalt demokrati debatter

    • Den dominerende modellen blant pionerene på internett (e.g. UseNet, mv.)

    • Stort mangfold fra anarkister til radikale venstre og marxisme

    • Ligner noe på pluralistmodellen og plebisittmodellen, men vegger stor vekt på autonome (nett) borgere som bruker horisontale kommunikasjonskanaler (særlig internett)

    • I sin mest radikale form hevdes det at dagen politiske institusjoner er utdaterte og kan erstattes av ”a new political reality collectively created in networks” (van Dijk).

    • I en moderne form hevdes det at den ”gamle politikken” vil bli erstattet av en ny for for politikk som vokser frem i skjæringsfeltet mellom ”Internet democracy” og ”free marked economy”

    • Kritikere hevder at retningen er apolitisk og antidemokratisk

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Modell 6 liberalt demokrati1
    Modell 6: Liberalt demokrati debatter

    • Bruk av IKT:

      • For å nå målene om ”den nye politikken”, må borgerne være bli vel informerte gjennom avanserte, frie og fordomsfrie informasjonssystemer, særlig internett.

      • Det må være mulig å diskutere fritt gjennom alle mulige kommunikasjonskanaler (nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, chatterom, e-post, etc.)

      • Viktig at (nett) borgerne gis muligheter til å avgi sin stemme gjennom elektroniske valgsystemer. Modellen ligger nærmere direkte demokrati, enn indirekte/representativt demokrati

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel: Elektronisk valgurne debatter

    • Klar med elektronisk valgurne Sammen med ZebSign og Ergo Solutions har Ephorma ferdigstilt en løsning for elektronisk valgurne. Stemmeretten ligger i et smartkort, og stemmen registreres ved å trykke på en skjerm. Bare valglovene står i veien.

    • (dette kommer jeg tilbake til)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Elektronisk valgurne
    ”Elektronisk valgurne” debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Elektronisk valgurne brukergrensesnittet
    ”Elektronisk valgurne” (brukergrensesnittet) debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Veien videre: Mot den virtuelle kommune ? debatter

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Kan IKT hindre demokrati? debatter

    FaxyourMP.com

    FaxyourMP.com er en site på Internett hvor det er mulig å sende en telefaks til en politiker i parlamentet i England. Nettstedet har bakgrunn manglende respons fra politikere ved henvendelse på e-post, blant annet fordi mange ikke benytter e-post. Kanalen er benyttet ifm lobbyisme, men hoveddelen av de som benytter nettstedet er vanlige borgere. Nettstedet tilby bl.a. hurtig søk på navn og valgkrets samt et godt brukergrensesnitt. Systemet virker i prinsippet som e-post, men meldingen kommer ut på telefaksen nærmest parlamentsmedlemmet.

    I august 2002 var mer enn 33.000 telefakser sendt til 638 av 659. I dag 2 år senere er tallet 95.440 telefakser.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    TheyWorkForYou.com, debatter is a new website which lets you keep track of what your MP does and says in Parliament.

    Most people don't know the name of their MP, let alone their constituency. We think it's important that constituents know the identity of their Parliamentary representative, and be able to contact him or her when they feel the need.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Veien videre i f lge van dijk
    Veien videre debatter( i følge van Dijk)

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Van dijk tre klare tendenser p 1990 tallet mht utviklingen av internettet
    Van Dijk: Tre klare tendenser på 1990– tallet mht utviklingen av internettet:

    • Sterk kommersialisering av internettet

    • Økte anerkjennelse av behovet for orden, lover og regler, standarder, struktur, mv.

    • Økte innsats fra myndigheter og næringslov for å få bukt med det såkalte ”nettanarkiet”

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Ut i fra dette konstruerer van dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e demokrati
    Ut i fra dette konstruerer van Dijk 3 prinsipielt forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Internettmodellen
    Internettmodellen forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Den ”tradisjonelle” på internettet; åpent og ukontrollert nettverk av nettverk (Nettanarki)

    • Vektlegger konsultasjon og samtaler

    • Nokså radikalt: ”A complete alternative”

    • Plebeiisk demokrati

    • Liberalistisk demokrati

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Infokratimodellen
    Infokratimodellen forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Vektlegger masse-”registreringer” av meninger, synspunkter, preferanser, etc.

    • Store offentlige databaser (KOSTRA, ”alt-inn”, felles dataregister, ”benchmarking”, etc.)

    • Overvåkingssamfunnet?

    • Modell?

    Merk tykkelsene på pilene!

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Markedsmodellen
    Markedsmodellen forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Vektlegger enveis informasjon og høy grad av kommersialisering

    • Økt tilgang til bredbånd vil føre med seg interaktivt TV, pay-per-view, reklame, spill, mv.

    • Og e-demokratiet på nettet marginaliseres til parti politiske kampanjer, og rene infokampanjer fra det myndighetene, mv. Svak ”feedback” kanal (tynne piler).

    • Sterke pressgrupper (lobby)

    Merk at pilene har snudd!

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Eksempel www sykehusvalg no
    Eksempel: www.sykehusvalg.no forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    På vei mot "forbrukerdemokrati"?

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Konklusjon van dijk
    Konklusjon (van Dijk) forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Sannsynligvis en miks av de tre modellene (Internettmodellen, Infokratiet og markedsmodellen)

    • De ulike strukturene vil i fremtiden medføre både en spredning og konsentrasjon av politikk (og makt)

    • Ikke revolusjon, men evolusjon

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Oppsummering
    OPPSUMMERING forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Oppsummering1
    OPPSUMMERING forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Vi startet med en kort repetisjon:

      • ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet (den første modellen)

      • Det er registrert en gryende ”krise” i de representative demokratiene

  • Så introdusertes IKT som redningsplanke

    • Fordelen og ulempene med den e-demokratiske utviklingen kan relateres til de tradisjonelle modellene for demokrati. Van Dijk: 6 demokratimodeller og eksempler

    • NB! Bruk av IKT i modell 1 og 2 (Legal- og Konkurransemodellene) ses på primært et middel for å forsterke eller revitalisere den eksisterende posisjonen til institusjonell politikk (konserverende)

    • NB! Bruk av IKT i modell 3,4,5 og 6 (plebisitt, pluralist, deltaker og liberale) ses på primært som et middel for flytte fokus på politikken ut til samfunnet eller utenfor de tradisjonelle nasjonale grensene for det politiske systemet.

    • Men det er uklarheter knyttet til hvordan denne utviklingen vil foregå.

  • Så 3 måter å se utviklingen på (van Dijk)

    • Internettmodellen

    • Infokratiet

    • Markedsmodellen

  • Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    6 demokratiske modeller van dijk1
    6 demokratiske modeller (van Dijk) forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    Neste time onsdag 22 september
    Neste time: Onsdag 22. september: forskjellige modeller for fremtidens e-demokrati:

    • Hva har vi lært så langt, empiri og veien videre?

      • Realisering av mulighetsrommet?

      • Hvor ligger utviklingspotensialet?

    • Pensum:

      • Haug,& Jansen (2004) Municipalities enter the Internet.

      • Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5.

    Av Are Vegard Haug – AFIN 2004


    ad