1 / 21

Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen

Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre. Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen. Terje Skjeggedal. Bakgrunn, innhold og formål. Oppdrag til ØF fra nasjonalparkstyret

laszlo
Download Presentation

Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29. januar 2013, Vingelen Terje Skjeggedal

  2. Bakgrunn, innhold og formål • Oppdrag til ØF fra nasjonalparkstyret • Skal belyse utviklingstrekk og utfordringer i Forollhogna • Basert på eksisterende og tilgjengelig datagrunnlag • Ingen fullstendig dokumentasjon og analyse • Innspill til diskusjon om videre forvaltning av Forollhogna

  3. Litt verneområdehistorie • Forollhogna foreslått som nasjonalpark av Statens naturvernråd i 1986 (NOU 1986:13) • Forslag til verneplan fra fylkesmennene i 1995 • Verneplan vedtatt 21. desember 2001 • Forsøk med lokal forvaltning fra 1. mai 2003 • Evaluering av alle fire forsøkene (2008): Lokal forvaltning ivaretar i hovedsak de formelle kravene og oppgavene som ligger til myndigheten • Direktoratet for naturforvaltning anbefaler statlige nasjonalparkforvaltere med kontorplass lokalt (2008) • Stortinget vedtar høsten 2009 (i statsbudsjettet) ny modell med statlige nasjonalparkforvaltere underlagt interkommunalt nasjonalparkstyre

  4. Befolkningsutvikling

  5. Sysselsatte landbruk

  6. Jordbruksbedrifter

  7. Landbrukseiendommer

  8. Jordbruksareal i drift

  9. Antall kyr og sauer

  10. Sysselsatte reiseliv

  11. Antall fritidsboliger

  12. Biologisk mangfold og kulturminner • De største endringene skjer i landskapsvernområdene, knytta til jordbruksdrift, seterbebyggelse og setervoller, som nettopp er et av formålene med vernet • Endring i bruk fører til endring i vegetasjon og landskap: naturen er alltid dynamisk • Verneforskriftene tillater ikke inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, altså et statisk bilde • Fortsatt drift er helt avhengig av grunneiernes interesse

  13. Blir verneverdiene i Forollhogna ivaretatt? • Nasjonalparken: Ja, med noen uttak, som stien opp til Forollhogna • Landskapsvernområdene: Ja/nei • SNO rapporterer at verneverdiene her er trua pga. motorisert ferdsel, vegbygging/standardheving og byggevirksomhet • Mye av denne aktiviteten er knytta til jordbruksdrift og dermed en forutsetning for å opprettholde verneverdiene • Naturforvaltning, landbruksdrift og kulturminneforvaltning må ses i sammenheng • Både kunnskapsgrunnlaget og politikken for landskapsvernområder er lite utvikla

  14. Vern og lokalsamfunnsutvikling? • Verneverdien i Forollhogna har blitt til i et samspill mellom natur og samfunn • Fortsatt bruk og skjøtsel er avhengig av befolkningsgrunnlag og næringsutvikling • Verneområdene er en kilde for opplevelse og rekreasjon også for de bosatte • Muligheter for naturbasert reiselivsutvikling • Hvordan både ivareta verneverdiene og få til økonomisk verdiskaping?

  15. Utfordringer framover • Hovedutfordring: Utvikle en forvaltningspraksis som kombinerer natur-, kulturminne- og landbruksforvaltning og stimulerer til naturbasert næringsutvikling • På kort sikt: utvikle forvaltningsmodellen • Nasjonalparkstyret (NP): bør ha få, store og prinsipielle saker • Styrke samarbeidet mellom NP og kommunene, både ved det administrative kontaktutvalget og jevnlig kontakt ellers • Stryke samarbeidet mellom alle forvaltningsaktører (som SNO, fylkesmann, fylkeskommune, fjellstyrene) og rettighetshavere, brukerinteresser og lokalbefolkning, både gjennom faglig rådgivende utvalg og kontakt ellers

More Related