Per ariansen karlstad 2004
Download
1 / 18

Per Ariansen Karlstad 2004 - PowerPoint PPT Presentation


  • 104 Views
  • Uploaded on

Per Ariansen Karlstad 2004. Verdibegreper. Problemer, verdier, sak og vurdering. Miljøspørsmål involverer verdier, men verdier er vanskelige å “se”. Problemer er lettere å se. Hypotese: at noe er et problem er det samme som at noen mener at en verdi er i fare .

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Per Ariansen Karlstad 2004' - larya


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Per ariansen karlstad 2004

Per AriansenKarlstad 2004

Verdibegreper


Problemer verdier sak og vurdering
Problemer, verdier, sak og vurdering

  • Miljøspørsmål involverer verdier, men verdier er vanskelige å “se”.

  • Problemer er lettere å se. Hypotese: at noe er et problem er det samme som at noen mener at en verdi er i fare.

  • Problemanalyse er verdianalyse. For å vite om et problem er løst, må du vite hvilken verdi som står på spill.

  • Skillet mellom “er” og “bør”. Gjenstander eller handlinger har faktiske egenskaper og eventuelt “etiske egenskaper” i tilleg til de faktiske.

  • Dette tradisjonelle skillet mellom er og bør er bakgrunnen for den miljøetiske debatten om instrumentell verdi, egenverdi (intrinsic value) og iboende verdi (inherent value).


Verdibegreper
Verdibegreper

  • Verdi som middel: Instrumentell verdi (Indirekte verdi). En eventuell forpliktelse avhenger av målet. Midler er prinsipielt “negotiable”.

  • Verdi som mål - som et etterstrebet gode: Preferanseverdi (egenverdi, verdi som mål). Gjelder goder som man liker eller vil ha for dets egen skyld. Er mål ”negotiable”? (Økonomisk verdi).

  • Etisk forpliktende verdi: Etikken forplikter oss enten vi liker det som er påbudt/forbudt eller ikke. Det må foreligge et forpliktelsesgrunnlag. Dette kan gi grunnlag for:

    • Rettighetsetikk. Objekter med såkalt iboende verdi er beskyttet av etikken. De kan ha rettigheter og vi kan ha plikter mot dem. Menneskers iboende verdi tilsier at det er moralsk galt å tvinge dem mot deres vilje og å utsette dem for skade (som er en form for tvang).Kanskje har vi også en plikt til å sikre mennesker visse goder. Kan noe annet enn mennesker ha iboende verdi? Naturen eller deler av den? (Antroposentrismedebatten). Merk at etisk verdi må være knyttet til noe observerbart, en etisk relevant egenskap.

    • Konsekvensetikk. Et gode (en egenverdi) blir erklært etisk forpliktende: det bør fremmes.

    • Fordelingsetikk. Gjelder fordeling av goder og onder. Når fellesskapet skal bestemme hvilke goder som skal sikres for hvem, må vi finne rettferdighetsnøkler, f.eksfordeling etter rettigheter, innsats, behov, hva flertallet bestemmer, osv. Merk hvordan helseskader ofte oppfattes som onder man har ”rett” til ikke å bli utsatt for. ”Helsefare” er et tungt moment i miljødebatten.

  • Religiøst forpliktende verdi: Verdi bygget på religiøs lære. Ellers likt etisk verdi.

  • Identitetsverdi: (konstitutiv verdi).Verdisom definerer vår identitet. Når slike verdier går tapt, mister vi (noe av) vår identitet. Typisk: historiske objekter. Merk at identitetsverdi overlapper verdier i næring og nytelse: ”Jordbruk er ikke bare et yrke jeg har. Jeg er bonde!”.


Forvirrende argumentasjon omkring instrumentell verdi egenverdi og iboende verdi
Forvirrende argumentasjon omkring instrumentell verdi, egenverdi og iboende verdi?

  • Utfordringen er å overbevise om at naturen er etisk beskyttet. Utgangpunktet er at mennesket er etisk beskyttet.

  • Siden mennesket er etisk beskyttet er det opplagt at det ikke bare har instrumentell verdi. Det må ha en annen verdi i tillegg.

  • Man tenker seg da at dersom det kan vises at naturen har en verdi i tillegg til den instrumentelle, så er også naturen etisk beskyttet.

  • En slik verdi kunne være naturens skjønnhet. Denne liker man som den er - ikke fordi den er et middel til noe.

  • Så, naturen har en ikke-instrumentell verdi, og er dermed beskyttet?

  • Nei, for den verdi det er tale om (den estetiske) er bare en egenverdi.

  • Der er to alternativer til instrumentell verdi: 1. egenverdi (gir ingen beskyttelse) og 2. iboende verdi (gir beskyttelse)

  • Så gjenstår det å argumentere for at noe i naturen har iboende verdi


Noen kilder til iboende verdi
Noen kilder til iboende verdi egenverdi og iboende verdi?

  • Egenverdi i særklasse

    • Det moralsk gode (iboende verdi) ligger i å produsere en bestemt type egenverdi som erklæres for å være iboende verdi. (Lykke, nytte, preferanse- tilfredsstillelse) Ofte føyes det intuisjoner til erklæringen

      • Utilitarianisme

  • Vilje

    • Moralsk forpliktelse har sitt opphav i menneskers vilje

      • Kantianisme, Existensialisme

  • Bestemte prosedyrer

    • Visse prosedyrer peker ut det som har ibiende verdi

      • Selvlovgivning (Kant, Rawls). Den gylne regel. Diskusretikk. (Apel)

  • Intuisjon.

    • Det moralsk gode (iboende verd)i gripes i en intuisjon.

      • Platon, Locke,Hume (?), Moore, Ross

  • Beskrivelse

    • Man kan finne tingenes iboende verdi ved å avlese en kilde tilgjengelig for alle..

      • Naturalisme (Aristoteles). Tradisjonalisme (Burke, Hegel). Religiøse tekster (Kristen etikk)

  • Smartness (etikk reduseres til noe annet)

    • Iboende verdi er forkledd egeninteresse

      • Egoistisk kontraktualisme (Hobbes), Evolusjonisme (Darwin, Callicott)


Hverdagserfaringen som f rmoderne enhet av sak og verdi
Hverdagserfaringen som “førmoderne” enhet av sak og verdi

  • Hva noe er og hvilken verdi det har faller ofte sammen. Hva er dette? = Hva skal/kan dette være godt for?

  • Verdiene er ofte intersubjektive: Vi lever i en felles meningsverden eller verdiverden. Der er det enighet om hva tingen egentlig er og vi ser som regel umiddelbart når tingen er skadet (svekket i verdi)

  • Hverdagsfundamentalisme?

  • Merk hvordan man gjerne søker å forankre en kulturell normalitet i statistisk normalitet, eller i hva man oppfatter som “naturlig”.

  • Merk at dette kan være startpunktet for et skille mellom fakta og verdi (er det slik at det som er også bør være?)


En b r konflikt som en er konflikt
En “bør-konflikt” som en “er-konflikt” verdi

Perspektiver som konkurrerer om å klassifisere verden

Gjenstanden (f.eks. en foss)

Ingeniørperspektivet

The time dimension

Egenskap 1

  • Enighet om fossens beskrivelse, uenighet om dens verdi (- hva den har verdi som). Naturperle eller kraftressurs?

  • Dette gir et bilde av verden som en delvis “konstruksjon”. Hva som er tings “vesen” og hva ting knyttes til henger sammen både med (vitenskapelige) erfaringer og med skift i verdioppfatninger.

  • Konkurrerende “vesen” - konkurrerende forvaltning. Kamp om helhetsforståelser.

  • Ytterligere beskrivelse og omklassifisering

Egenskap 2

Egenska 3

Mijøaktivistperspektivet

Egenska 4

Egenskap 5


Hvalfangst konstruksjoner

Hvalfangst-”konstruksjoner” verdi

Det som det er naturlig å gjøre

Likhet for alle interessenter

Nasjonal

skam

Buddhisme

Rettigheter for dyr

Kampen for tilværelsen

Dyrevern

smerte, lidelse

drap

spenning,

utfordring

Nasjonal

stolthet

næring

Råstoff

Produksjon

Tradisjon og kultur

Macho-identitet

Arbeidsplasser

Profitt

  • Is whaling: Just another of the world’s food-industries? Crucial survival commodity for marginal communities? Simply harvesting from nature’s abundance? A display of macho traditions and abilities? A display of insensitivity to suffering? Violation of the right of a living being not to be interfered with? Systematic extinction of a species? Survival of the fittest (normally the whalers)?


Hva er gravemaskiner
Hva er gravemaskiner? verdi

Graverens dans

Rytme, eleganse, perfeksjon og samspill i hver bevegelse - og en fryd for øyet. Visste du at vi midt i Oslo sentrum har åpne friluftscener, med ballettforestilling hele dagen - og ganske gratis?

Gang etter gang lar vi oss hefte i ilsom fart fra eller til et eller annet gjøremål. Og det er flere enn vi som stanser og trollbindes av den virtuose « pas de deux» for gravemaskiner, for eks. i det svarte glefs hvor Grand Hotel skal utvides. […] Snilt og vakkert som dresserte dyr lystrer de sin mesters vink med pedaler og spaker, dreier og bukker, svinger og danser og lar de svaiende nakker og harde kjever møtes i forsiktig tete-a-tete […]

Hvorfor har ingen satt musikk til disse bevegelsesprestasjoner? Et tilskudd til Dyrenes Karneval, det ville gjort opplevelsen fullkommen. […]

Landskap med gravemaskiner

De spiser av skogene mine.

Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.

Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder

uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft

og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,

for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.

Er dette et slags helvete?

For Vadefugler. For de altfor kloke

pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.

De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene

om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust

og kald sol fra prosjektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

La dette være en beundrende hyllest til de menn som imponerer og gleder oss daglig i sin byggende virksomhet. Få kunstprestasjoner gir større opplevelse enn det å se godt arbeide utført av folk som kan sitt fag. Og har man først fått øye for disse detaljer i et ellers sørgelig gatebilde, er det lettere å forsone seg med alle de skjemmende trekk i vår by i forandringens tegn.

Rolf Jacobsen

Sven Krohn Devold


Hva er industri

Hva er industri? verdi

KREFTSigmund Kvaløy Sætereng

"Trollene er tæmmet. Kraftstasjonen lyser som Soria Moria slot i fjeldsiden" Th. Kittelsen


Den manglende verditype konstitutiv verdi
Den manglende verditype: konstitutiv verdi. verdi

  • Tradisjonelt står et Jeg overfor noe Annet, noe ytre som erklæres verdifullt.

  • Verdien kan være (1) instrumentell, eller (2) en egneverdi: noe jeg nyter, eller (3) en iboende verdi jeg anerkjenner ut fra en etisk teori.

  • Men det er også mulig at verdien av dette ytre ikke ligger i nytte, konsum eller i etisk forpliktelse. Det ytre objekt kan ha verdi (3) fordi det medkonstituerer min identitet.

  • Å beskytte en slik verdi i noe ytre er derfor (også?) å beskytte seg selv, ens indre selvforståelse.

  • Det som skal vernes er beskrivelsen av objektet (men derigjennom bestemmes også dets forvaltning).

  • Merk også identitet som vedlikeholdes ved liturgi: Enkelttilfeller underkastes spesialbehandling eller løftes frem (det formale likhetsprinsipp overses) for å vedlikeholde aktørens identitet.


Konstitutive aspekter i alle former for verdi
Konstitutive aspekter i alle former for verdi? verdi

  • Med dette utgangspunkt kan vi ane større eller mindre innslag av konstitutive verdier knyttet til tilegnelse av egenverdi, til valg av midler til å nå dem og knyttet til etisk plikt og religiøs respekt:

    • Mål: Du spiser vel ikke “fast food”? (Du er vel ikke en slik person som vil være bekjent av å spise “fast food”).

    • Midler: Du fisker vel med flue og ikke med sluk?

    • Etikk: Du er vel ikke en slik en som stjeler fra andre, også når du vet at tyveriet aldri vil bli oppdaget?

    • Religion: Du er vel ikke så hovmodig at du tror du kan klare deg uten Gud?


Naturbegreper og konstitutive verdiaspekter
Naturbegreper og konstitutive verdiaspekter verdi

  • Natur som blind nødvendighet

    • Konstitutiv verdi ved kontrasten mellom kulturens frihet og naturens lovbundethet/tilfeldighet. Frihetens kontra nødvendighetens rike. Også eksistensiell rammebetingelsesverdi: naturen er forutsigbar.

  • Natur som det ville, utemmede

    • Negativ trusselverdi samt positiv verdi som verdig motstander. Nå: bevaringsverdi. Konstituerer oss som erobrere.

  • Natur som det idylliske, uskyldige

    • Arkadianistisk verdi: Det uskyldige naturmennesket i “naturlig harmoni”. Lettelse fra ubehaget i kulturen. Idyllisk natur har rekreasjonsverdi som pause fra bylivet. Konstituerer byen som ond.

  • Natur som “mysterium tremendum”

    • Estetisk og religiøs verdi gjennom overskridende storhet og velde. Konstitutiv verdi for mennesket som et lite, endelig, vesen. Setter deler av naturen som hellig.

Kilde naturbegrepene: Hans Fink


Det sublime som religi s og moralsk erfaring
Det sublime som religiøs verdi(og moralsk) erfaring

  • “Jeg er menneske. Jeg har erfart storheten i det å være så uendelig liten”

  • Hans Børli i diktet“Under himmelen”:

  • ”Og når jeg løfter blikket mot firmamentet og sier til meg selv at de lysende prikkene der oppe betyr en uendelighet av verdener, da blir min og menneskets eksistens noe så smått at jeg ikke kan se disse menneskers tilværelse som verdens formål.”

  • Albert Schweitzer, Hva kan vi gjøre?,Oslo 1975


Per ariansen karlstad 2004
Den Konstituerte Sportsfisker verdiIntervju med Gjermund Andresen i anledning en bokutgivelse. Dagbladet 19. sept. 1995

  • –Hva er det som fascinerer ved fangstsituasjonen?

  • – Dels er det det at fiskeren prøver ut et resonnement om hvordan han skal beseire naturen. Dels er det det uutsigelige i følelsen av å møte naturen. Men alle sider fascinerer; fiske, flue, kast, lys, regn, vind osv. Derfor forsøker jeg å undersøke disse arketypene i adskilte tekster boka i gjennom.

  • – Liker du fisk?

  • – Ja, og jeg spiser den. Måltidet er, slik det fremgår av Izaak Waltons klassiske verk “Den fullendte sportsfisker” fra 1653, en del av prosessen. BBC-serien om sportsfiske som går på TV i disse dager, er en flott hyllest til den pastorale naturstemningen som omgir fisket. Men jeg synes det er absurd at de slipper fisken ut igjen. Når du ikke bruker fangsten, kapper du av tråden du knytter til din egen opprinnelse. Vi mennesker søker etter rom inne i oss som kan fortelle oss hvem vi er. Hvis du ikke spiser fisken, nekter du deg en slik forståelse av helheten i systemet.


Nytt og forvirrende forhold mellom gud natur og samfunn
Nytt og forvirrende forhold mellom Gud, natur og samfunn verdi

  • Den før-moderne konstitusjon: Gud har hånd om både natur og samfunn. Natur så vel som samfunn går over vår forstand Gud er alt og mennesker er nesten ingenting.

  • Den moderne konstitusjon: Menneskene erklærer seg som autonome, dvs. frie til å forme sin fremtid. Mennesket er herre over samfunnet, frihetens rike. Mennesket er fremdeles underlagt naturen - det andre - men har lært seg å overliste den og utnytte den i et teknologisk herredømme. Gud forvises fra samfunn og natur og knytter bare an til den enkeltes samvittighet.

  • Den postmoderne konstitusjon. Men ved ettertanke: Vi kontrollerer naturen - men den går alltid over vår forstand (økokriser) og er ”Det Andre” - så vi er likevel dens slaver, ikke herrer. Men egentlig er den ikke ”Det Andre”, for naturbeskrivelsen er preget av vår industri og våre laboratorier. I tillegg er den faktiske natur nesten alltid menneskeberørt (ikke lenger noen pure nature). Videre er heller ikke samfunnet vårt tilsiktede verk: vi makter ikke å forme det slik vi ønsker (inflasjon, fattigdom). I natur og samfunn finnes det noe som ligger hinsides vår forståelse og kontroll. Dette kan vi si er det transcendente ved natur og samfunn - altså det virkelig Andre.

  • Altså: Naturen er ikke vårt verk, men samfunnet er vårt verk. Samfunnet er ikke vårt verk, men naturen er vårt verk (vår konstruksjon). Vi har ikke laget noen av delene. Alt har sitt opphav i Det andre. Mennesker har laget alt, også forestillingen om Det Andre.

  • Vi har vendt oss til tanken om at vi har et konstitusjonsansvar for samfunnet. Når vi oppdager at vi også har et konstruksjonsansvar for naturen, blir vi identitetsforvirret

SeBruno Latour, We have never been modern (1993)


Hva er n natur kultur
Hva er nå natur? Kultur? verdi

  • Moderne mennesker er de sanne naturfolk. Naturen ble ikke natur før den ble vitenskapelig beskrevet.

  • Japanske ildfluer med natursignifikans og kulturavhengighet.

  • “The Arsenal” in Yosemite. Amerikas mest ironiske naturpark.

  • Hvor ble det av jungelen?

  • Los Angeles etter jordskjelvet: Mennesket ødelegger og naturen bygger opp - eller var det omvendt?

    • For me, a basic premise about the way things work is up for grabs. Once I craved to live "in nature" amid the primeval bounties of hill and sea; but now it's mankind's works, that I monitor and miss.[…] I was raised to judge harshly the human role on earth. My bias, received from elders like John Muir, grandfather of the ecology movement, is to leave alone as much of my habitat as possible. Nature creates. I can only mess up. But now that's obviously reversed. Nature has messed up. And to restore order, we must begin to create.(Los Angeles Times 09.02.94)

  • Mårhunden? Nei til innvandring!

  • Ja til hvalfangst for inuitene. Nei til hvalfangst for nordmenn og japanere. Ja til grindehvalfangst for færøyingene?

*


Urban villmark fra en turistbrosjyre i vancouver
”Urban villmark” verdi- fra en turistbrosjyre i Vancouver

  • ”Den urbane villmark er et stort og utemmet område med variert topografi og storslagent terreng. Utsikt til fjell i det fjerne, fortausflora, spennende skygger og gjenspeilinger i vindusglass er stedegent for urban villmark. Denne urbane villmark er en skatt for naturforskere og fotografer. Man kan følge tre merkede løyper som hver går gjennom sitt særpregede terreng. […]. Alle stiene er utstyrt med små skilt som forteller om det særpregede ved nettopp denne delen av den urbane villmark. For eksempel, der hvor man kan se et glimt av fjell mellom husrekkene, er det et skilt med ”utsikt til fjell” og en pil som angir retningen.”

  • ”Langs Davis Street kan man se en variert mengde skygger … Industrielt villmarksterreng er preget av tilfeldige opphopninger av stein og industriavfall … Går man nordover på Pender Street, kommer man til Victory Square, en av områdets beste hekkeplasser for duer … Et kjent landemerke i Hastings Street er villvinen som brer seg oppover rådhusveggen … Ved Keeper og Columbia kan man undersøke en ledig tomt som har mange interessante ugressplanter …

”A local naturalist shows a visitor a prime example of backlane flora”

Cronon, Uncommon ground (1995) s. 373