1 / 16

Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene

Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene. Geografi VKI. Geologisk tid. Jordkloden ble danna for ca. 4,6 milliarder år siden Jordas oldtid: 545 til 248 millioner år Jordas mellomtid: 248 til 65 millioner år (dinosaurenes tidsalder)

kreeli
Download Presentation

Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI Ola Grøvdal 2006

  2. Geologisk tid • Jordkloden ble danna for ca. 4,6 milliarder år siden • Jordas oldtid: 545 til 248 millioner år • Jordas mellomtid: 248 til 65 millioner år (dinosaurenes tidsalder) • Nytiden: 65 millioner år til i dag (pattedyrenes tidsalder) Ola Grøvdal 2006

  3. Jordas struktur • Jordskorpe • Mantel: Øvre mantel Nedre mantel • Kjerne: Ytre kjerne Indre kjerne Ola Grøvdal 2006

  4. Platedrift • Kontinentaldrift: teorien om at alle kontinentene er i bevegelse • Alfred Wegener (1880-1930): lanserte teorien om at alle kontinentene har vært ett landområde, Pangea • Havbunnsspredning: idéen om at det dannes ny havbunn ved midthavsryggene Sprekk mellom den europeiske og den nord-amerikanske kontinentalplata Ola Grøvdal 2006

  5. Jordplate • Jordplate: en del av den øvre mantelen, består av ei 5 – 10 km tjukk jordskorpe og den ytterste, harde delen av mantelen, litosfæren, til sammen ca. 100 km tjukk • Jordplata flyter på den nedre delen av mantelen, astenosfæren: en 250 km tjukk del av mantelen som er på smeltepunktet Ola Grøvdal 2006

  6. Trusselen fra verdensrommet • I perioder har livet på jorda vært utsatt for masseutryddelser. I overgangen mellom oldtid og mellomtid ble ca. 90 % av alle arter utrydda • Utryddelsene skyldes trolig gass- og støvskyer etter nedslag av kometer, asteroider, meteorer og meteoritter. Ola Grøvdal 2006

  7. Asteroider • Asteroidene ligger i et belte mellom Mars og Jupiter.  De kaldes også småplaneter eller planetoider. • Antall: ca. 200.000 og nye blir opdaga hver måned. • Den største er Ceres som er ca. 1.000 km på tvers. De fleste asteroider er 3-4 år om et solomløb. • Noen dreier rundt om seg selv på et par timer. Andre bruker inntil 35 timer om. Ola Grøvdal 2006

  8. Asteroider (forts.) • Av og til støter de sammen og går i mindre stykker som blir sendt ut av banen og beveger sig mot sola. • Da kan de passere jorda sin bane og gjøre nedslag. Ola Grøvdal 2006

  9. Kometer • Kometer ser nesten ut til å stå stille på himmelen. • Kometer består av en klump med frosne gasser, is og bittesmå deler av stein og metall i bane rundt sola, omtrent som en ørliten planet. • Noen kometer vandrer hele åtte milliarder kilometer bort fra Sola. Ola Grøvdal 2006

  10. Meteorer & meteoritter • En meteor er en lysende strek på himmelen (et "stjerneskudd" eller en "fallende stjerne") dannet ved at en ørliten meteoroide kommer inn i Jordens atmosfære. Under en av de årlige meteorsvermene kan antallet komme opp i hele 100 pr. time. • En meteor som faller ned på bakken uten å brenne opp i atmosfæren, kalles en meteoritt. De fleste stammer fra asteroider, noen få kommer antagelig fra kometer. • Et lite antall har vist seg å ha sin opprinnelse på Månen (23 funn) eller Mars (22). Ola Grøvdal 2006

  11. Platedrift • Midthavsrygger: oppstår når havplater glir fra hverandre og magma trenger opp til overflata • Sprekker oppstår når jordplater glir fra hverandre uten vulkanske utbrudd Ola Grøvdal 2006

  12. Platekollisjoner • Havbunnsplater kolliderer • Havbunnsplater kolliderer med kontinentplater • Kontinentplater kolliderer Ola Grøvdal 2006

  13. Plateforskyving • Plateforskyving innebærer at to plater forskyver seg parallelt, enten horisontalt eller vertikalt • Forskyvinga resulterer i forkastning • Eks.: San Andreas forkastninga i California innebærer at Los Angeles beveger seg nordover med 2 – 6 cm i året. Ola Grøvdal 2006

  14. Søylestrøm • Søylestrøm: Enkelte steder danner den flytende magmaen en søyle i mantelen og nærmer seg overflata. Utbrudd fra søylestrømmen, ”hot spots”, danner nye vulkaner i havet Ola Grøvdal 2006

  15. Jordskjelv • Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres ved brudd i skjøten mellom jordplatene • Hyposentrum: Bruddsenteret i litosfæren • Episentrum: På bakken over bruddstedet • Tsunami: flodbølge utløst av jordskjelv Ola Grøvdal 2006

  16. Vulkan • Vulkan = sted der magma, smelta mantelmasse, kommer opp til overflata • Magma minus gass = lava • Kjeglevulkan: tyktflytende lava presses ut av ett rør • Skjoldvulkan: tyntflytende lava som størkner seint • Sammensatt vulkan: mange utbrudd på samme sted ”Ring of fire” Ola Grøvdal 2006

More Related