galakser n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Galakser PowerPoint Presentation
play fullscreen
1 / 15
Download Presentation

Galakser - PowerPoint PPT Presentation

kitra
150 Views
Download Presentation

Galakser

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Galakser

  2. Andromedagalaksen

  3. Melkeveien Galactic nucleus – galaksens kjerne. • Central bulge – sentralutbulningen. • Disk – galakseskiven • Globular clusters – kulehoper, finnes i haloen • Spiral arms – spiralarmer har navn etter stjernebilder. • Halo – stort kuleformet område som mer enn omslutter hele galaksen

  4. Melkeveien forts. Spiralarmene ligger i skiven og består av populasjon I (unge) stjerner. • Kulehopene finnes i galaksens halo og består av populasjon II (gamle) stjerner, ca 160 av dem. • Halo har stjerner utenom kulehopene – 99% av halostjernene er frittsvevende. • Melkeveien har totalt ~200 milliarder stjerner. Vår sol

  5. Melkeveien- spiral eller stangspiral?

  6. Galaktisk rotasjon • Melkeveien roterer. Hvis ikke ville den falle sammen. • Solas omløpstid rundt Melkeveiens sentrum er 225 x 10^6 år • Fra Keplers 3dje lov har man a3/P2 = M(a) hvor M(a) er massen innenfor avstand a fra senteret.

  7. Mørk materie • Vår galakse inneholder store mengder masse som ikke lyser – dark matter. • 80% av massen som gir tyngdekrefter er mørk materie. • Bare 20% av massen finnes i form av stjerner og gass skyer. • Galaksens totale masse er 10^12 Msol mens antallet stjerner regnes til 200 x 10^9. • Man vet en god del om hva ikke-baryonsk masse (altså masse som ikke er laget av de vanlige elementærpart., protoner og nøytroner) ikke er, men har få ideer om hva den skulle bestå av.

  8. Gravitasjonslinsing • gravitasjonslinser kan bestemme: • den manglende massen i universet • utenfor vår Melkevei, • i fjerne galakser og • galakse hoper.

  9. Strålingen fra en sterkt lysende punktkilde langt ute i universet kan bli avbøyd på veien til oss av massen i en galakse eller en hop av galakser. Massen bestemmes ved radien.

  10. Hubbles klassifikasjon avgalakser • Spiralgalakser – vanlige spiraler og stangspiraler • Elliptiske galakser • Irregulære galakser

  11. Hubbles ”stemmgaffeldiagram”S= spiral, SB= stangspiral. Bokstavene a, bog c angir hvor tett armene er tvinnet opp

  12. Hoper og superhoper av galakser • Galaksehoper – galacticclusters • den lokale gruppen • regulære galaksehoper: sfærisk i fasong, konsentrerte mot sentrum • irregulære galaksehoper: mer vilkårlig spredning av galaksene i hopen • Superhoper – super clusters • vår lokale superhop inkluderer hoper ut til Virgohopen ~ 50 million lysår unna • Hulrom og vegger – voids and walls – de største strukturene

  13. Dette er et utsnitt av Virgohopen litt borte fra senteret i hopen.

  14. Galaksekollisjoner • Det er vanlig at galakser kolliderer med hverandre • Som ventet da de er store og nær hverandre i forhold til størrelsen • Galaksekollisjoner kan gi starburst i en kolliderende galakse – områder hvor det er sterk nydannelse av stjerner • Kolliderende galakser kan slå seg sammen, spise hverandre og bli spist

  15. Aktive galakser – radiogalakser, kvasarer,Seyfert galakser • En kvasar (QUASi-stellAR radio source), er en elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi som flere galakser sammenlagt. Kvasarer drives av akkresjon av materie rundt supermassive svarte hull i kjernen til fjerne galakser • Seyfertgalakser er kvasarer som sender ut høy-energisk stråling (røntgen). • Radiogalakser er aktive galakser med sterk, utstrakt radio-emisjon, generert av relativistiske jet-stråler fra den aktive kjernen.