Download
1 / 21
210 likes | 362 Views
Fafo. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Spesialisert på arbeidslivsorganisering og virkemidler i velferdspolitikken Gruppe for Sosialpolitikk og velferdsproduksjon Fattigdom og minstesikring Pensjon og trygd Levekår og livssituasjon i utsatte grupper
E N D
Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning • Spesialisert på arbeidslivsorganisering og virkemidler i velferdspolitikken Gruppe for Sosialpolitikk og velferdsproduksjon • Fattigdom og minstesikring • Pensjon og trygd • Levekår og livssituasjon i utsatte grupper • Evaluering av offentlig tjenesteyting: bolig, behandlingstiltak, barnevern • Komparativ sosialpolitikk
Evalueringsoppdraget • Startet opp høsten 2000. Sluttrapporten klar i mai. • Oppdraget er gjennomført med midler fra Oslo kommune, Lovisenberg sykehus og Sosial og helsedirektoratet. • Referansegruppe med representanter fra Lovisenberg, prosjektledelse, Mental Helse, Sagene sosialsenter, Rusmiddeletaten, Holmlia DPS, Kirkens Bymisjon og Østnorsk kompetansesenter • Forskere: Siv Øverås og Anders Brede Fyhn
Evalueringsoppdraget forts. • ROP-Tøyen er et modellutviklingsprosjekt – en tilpasning av New-Hampshire-modellen til norske forhold • ROP`s mandat har vært å • utvikle en behandlingsmodell egnet for alvorlig sinnslidende med rusavhengighet som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg eksisterende helsetjenester og behandlingstilbud. • Å prøve ut ulike diagnostiske kartleggingsinstrumenter Fafos oppdrag har også vært todelt; • å følge prosessene underveis og bidra til at målsettinger nås • å analysere virkninger av det ROP gjør
Evalueringens problemstilinger • Evalueringens overordnede problemstilinger knytter seg til hvorvidt ROP-prosjektet representerer en behandlingsmodell som egner seg for målgruppen • Følgende forskningsspørsmål analyseres og presenteres i vår sluttrapport: • Hva kjennetegner ROP-prosjektets målgruppe og inntakskriterier? • Hva kjennetegner pasientene og deres erfaringer med ROP? • Hvilke konsekvenser har deltakelse i prosjektet hatt for pasientens kontakt med det ordinære tjenesteapparatet? • Hva kjennetegner ROP-teamets arbeidsform å måte å organisere det interne og eksterne pasientarbeidet på? • Hva preger samarbeidsinstansenes erfaringer med behandlingsteamets kompetanse og arbeidsform?
Foredragets tema og disposisjon Utvalgte resultater • Henvisninger og inntak • Hovedtrekk ved pasientgruppa • Noen vesentlige særtrekk ved ROP-teamet og deres arbeidsmåte • Hvilke erfaringer er gjort hva gjelder dokumentasjonsrutiner og egnede kartleggingsverktøy? What matters? Overførbarhet?Hva er ROP-Tøyens suksessfaktorer?
Pasientstrøm: Henvisninger totalt 340 (299 pasienter) Utredning 41(31) Avviste 224(183) Innskrevne 116 Registrert døde i ettertid 15 Utredninger Avviklet og døde 10 Behandling Individuell plan Metadon Medikamenter Utskrivinger 72 (nov 05)
Noen forklaringer på reduksjon i antall inntak og henvisninger • De greide ikke å skrive ut tilstrekkelig mange ”gamle” pasienter, og fikk dermed redusert kapasitet i forhold til utredninger og inntak av nye pasienter? • Omgivelsene henviste mindre fordi de hadde bygd opp egen kompetanse og dermed overflødiggjort ROPs kompetanse? • Omgivelsene lot være å henvise fordi de hadde erfaringer med at det var umulig å få inn pasienter der? • Man hadde tatt inn de pasientene som finnes i målgruppen, det er ikke flere igjen?
Pasientkjennetegn v/inntak • Gjennomsnittsalder er 32 år • 54 prosent menn og 46 prosent kvinner • 32 % inn med psykosediagnose, 29 % uten spesifikk diagnose og 19 % med personlighetsforstyrrelser • 35 % blandingsmisbruk, 28 % ingen rusdiagnose og 18 % med opiatdiagnose • Mange av pasientene har svært ustabil bosituasjon ved inntak, 50 % er uten fast bolig • Nesten bare pasienter født i Norge med norske foreldre • Pasientene henvises stort sett fra sentrale bydeler • Gjennomsnittlig funksjonsnivå var 36 (GAF-f) og symptomnivået 42 (GAF-s)
Hva skjer med pasientene? • De aller fleste blir i prosjektet ca 2 år • Mange kommer inn uten stabil bosituasjon og skrives ut til døgnbehandling • Mange av pasientene kommer inn uten spesifikke diagnoser, og skrives ut med dobbelt-diagnoser • De kommer til prosjektet med stor mistillit til systemet, og skrives ut med en positiv behandlingserfaring • De fleste får bedre boligsituasjon i løpet av behandlingstiden, men.. • De fleste skrives ut med høyere funksjons og bedre symptomnivå enn da de kom inn
Hva sier pasientene? • De kommer jevnlig på besøk eller ringer slik at vi holder kontakt og ordner mange ting mens jeg er her. De er med meg, snakker for meg på sosialkontoret. De er som min personlig assistent. • At vi kan komme uten avtale, når jeg trenger det. I tillegg kan jeg ringe, eller sende sms. Pasientene sier dette gir trygghet, men også positiv aksept i det at de selv kan definere når de trenger å snakke eller å komme. Skaper tillit. De føler at teamet vil dem vel. At de ønsker å hjelpe. • Pasientene erfarer at teamet finner måter å gjøre ting på, finner måter i løse utfordringer på som går litt på tvers i forhold til etablerte måter, for å hjelpe på beste og hurtigste måte.
Hva sier samarbeidsinstansene? • De tar ikke et nei for et nei. Gir seg ikke. Står på sitt. Jobber for hver enkelt pasient • At de er så enkle å få tak i. Legger man igjen beskjed, ringer de tilbake med en gang • At de er et team, med bred person og fagsammensetning, voksne trygge mennesker, med høy toleranse for pasientgruppa. • Deres høye kompetanse og brede kjennskap til pasientene og rusfeltet. • At de kjenner institusjonene, lovverket, føringer med mer. Dette betyr at de kan forfekte og ivareta pasientenes rettigheter overfor deler av hjelpeapparatet
Samarbeidsinstansene ønsker • Buffer mellom sosialkontorene og døgninstitusjonene, oversettere og støtputer. • Bli enda mer gatenære, trenger å rekruttere de som ikke selv kommer til psykiatrien • ROP må fortsette, med samme målgruppe, enda mer gatenær. • Pasientene er utfordrende å jobbe med, vi som ønsker å gjøre det beste for dem trenger å møte en velvillig stemme i andre enden av røret. • ROPs styrke er også at de ikke avviser pårørende, men ser dem og ivaretar dem der det er mulig.
Hva har ROP-teamet fått til? • Å rekruttere pasienter i målgruppen, og å skape tilstrekkelig tillit til at de fleste blir i prosjektet i 2 år • Å være gjestfrie blant annet ved at pasientene kan komme uten avtaler • Å skape tillit rundt samarbeidet om pasientene hos mange samarbeidsinstanser • Å øke toleransen for og oppmerksomheten om pasientgruppen i andre deler av hjelpeapparatet • Å vise vei og at det nytter å jobbe med pasientgruppen • De klarer å jobbe med pasienter andre ikke klarer å jobbe med
Hvorfor har de lykkes? • De har dobbeltkompetansen som gjør dem til kvalifiserte samarbeidspartnere for både psykiatri og rus-sektoren • De har systemkunnskap som gjør dem til ettertraktede samarbeidpartnere • De har status i psykiatrien som gir forhandlingsposisjon i forhold til tilgjengeligheten av knappe goder for pasienter og samarbeidsinstanser • De har fagkompetansen som gjør at de møter pasientene med respekt og behovene deres på en fleksibel måte. • De har friheten til å jobbe oppsøkende og intenst • De har kompetanse nok til å jobbe gatenært • De har mange kontakter og bredt nettverk
Modellens og arbeidsmåtens kjerne • Teamsammensetning: personlig egnethet, erfaring og engasjement for pasientgruppa • Teambasert: tverrfaglig, nettverk, tilgjengelige • Case-load:få pasienter sikrer tilgjengelighet, samareidsevne og samtidighet • Selvråderett: frihet til å ta inn på faglige premisser • Oppsøkende: tilgjengelighet og in vivo • Langsiktighet: kontinuitet
Utfordringer • Case-load – frihetsgrader – tilgjengelighet – samarbeid • Teamets sammensetning og størrelse er sentralt for behandlingsmodellens kjennetegn • Teamtilnærmingen kan bedres/optimaliseres • Nødvendig med rutiner for bruk av diagnostiske intervjuer og kartleggingsinstrumenter • Dialog med henvisere en del av kompetansehevingen • Hvorfor 2 årig kontakt? • Hvorfor utskriving?
