1 / 31

Omfordeling

Omfordeling. Jon Fiva 31. Oktober, 2008. Omfordeling. Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Skatter og avgifter Overføringer Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp. Offentlig produksjon av kollektive goder. Eks. forsvar. Offentlig produksjon av private goder.

kerem
Download Presentation

Omfordeling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Omfordeling Jon Fiva 31. Oktober, 2008

  2. Omfordeling • Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. • Skatter og avgifter • Overføringer • Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp. • Offentlig produksjon av kollektive goder. • Eks. forsvar. • Offentlig produksjon av private goder. • Eks. helsetjenester, undervisning.

  3. Hvorfor omfordele inntekt? • Hovedsaklig: • Inntektsfordelingsomrenmarkedsøkonomigirbetraktessomuheldig. • Obs. Verdivurdering! jfr. Tidligerediskusjonavvelferdsfunksjoner. • Dessuten: • Omfordelingkanværepareto-forbedring (altruisme). • Sikkerhetsnettfungerersomforsikring, somgirøktvelferd. • Kan giøktsosialstabilitet • Øktvelferdpålengresikt (hjelpefattige barn)

  4. Hva er sosialforsikring? • Privat forsikring: Tett sammenheng mellom innbetaling, risiko og evt. utbetaling. • Sosialforsikring: Omfordeler • Alderspensjon • Uføretrygd • Arbeidsledighetstrygd

  5. Rasjonal for sosialforsikring • Adversseleksjon • Privatløsning: • Dersomrisikokanidentifiseres: • Ulikrisikokreverulikpremie (rettferdig?) • Kostnaderforbundet med å identifisererisiko • Dersomrisikoikkekanidentifiseresvil de med minstrisikoikkeønske å kjøpeforsikring (A.S.) markedetfungererdårlig. • Myndigheterkantvingealleindividtil å kjøpeforsikring. • System somomfatterallekanværebilligere å administrere. • Paternalisme

  6. Dagens forelesning • Hvordan måle ulikhet? • Noen stiliserte fakta • Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? • Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for støtte til de fattigste? • Velferdskonkurranse

  7. Måle ulikhet • Gini-koeffisienten(G): • Ofte benyttet for å si noe om økonomisk ulikhet. • Definisjon (tre individ): G = [(X3-X2)+(X3-X1)+(X2-X1)]/[X1+X2+X3] X3 X2X1 , 1  G  0 • Maksimal likhet (X3=X2=X1 )  G=0 • Maksimal ulikhet (X3 >0, X2=X1 =0)  G=1

  8. Stiliserte fakta – ulikhet Kilde: Wikipedia

  9. Stiliserte fakta – ulikhet i Norge Percentage share of total income by deciles Gini-coefficient Gini 0,241 0,236 0,245 0,249 0,238 0,242 0,262 0,229 0,264 0,274 0,278 10 20,4 20,3 21,2 21,6 20,1 21,4 23,3 19,9 23,2 24,1 24,8 1 3,8 4,0 4,0 3,9 4,1 4,1 3,9 4,1 3,7 3,7 3,7 2 5,9 6,0 5,9 5,9 6,1 6,0 5,9 6,2 5,8 5,8 5,8 3 7,1 7,1 7,0 7,0 7,1 7,1 6,9 7,3 6,9 6,8 6,8 4 8,0 8,1 8,0 8,0 8,0 8,0 7,8 8,1 7,8 7,7 7,6 5 9,0 9,0 8,8 8,8 8,8 8,8 8,6 9,0 8,6 8,5 8,4 6 9,8 9,8 9,7 9,6 9,6 9,6 9,4 9,8 9,4 9,3 9,2 7 10,7 10,7 10,6 10,5 10,5 10,4 10,2 10,7 10,3 10,2 10,0 8 11,9 11,7 11,6 11,6 11,6 11,5 11,2 11,7 11,3 11,2 11,1 9 13,4 13,3 13,1 13,1 13,2 13,1 12,8 13,3 12,9 12,9 12,7 10 20,4 20,3 21,2 21,6 20,1 21,4 23,3 19,9 23,2 24,1 24,8 Gini 0,241 0,236 0,245 0,249 0,238 0,242 0,262 0,229 0,264 0,274 0,278 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Note: Equivalent disposable income, EU equivalent scale Kilde: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008).

  10. Stiliserte fakta – fattigdom i Norge Fattige: personer med under 50% av median inntekt. Poverty rate Year Note: Poverty line defined as 50 percent of the median equivalent income, OECD equivalence scale Source: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008).

  11. Fattige i Norge? • Typisk: • Enslige voksne uten familie • Enslige mødre • Ikke-vestlige innvandrere • Langtidsledige • Langtids sosialklienter

  12. Fordelingspolitikk • Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? • Disinsentiv-effekter, eksempel: • Arbeidsledighetstrygd  øker ledigheten, mindre innsats (moralsk hasard) • Sosialhjelp  kan skape ‘avhengighet’, mindre innsats (moralsk hasard).

  13. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Arbeidsbeslutning. • Max U(X, F) X inntekt F fritid • BudsjettbetingelseW*T = P*X + W*F P*X = W(F-T) X = W(F-T) (P=1) • Prisen på fritid er alternativkostnaden (w) |Helning|: w Inntekt T Fritid Tidsrestriksjon

  14. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Arbeidsbeslutning. • Max U(X, F) X inntekt F fritid • BudsjettbetingelseW*T = P*X + W*F P*X = W(F-T) X = W(F-T) (P=1) • Prisen på fritid er alternativkostnaden (w) Inntekt Fritid Arbeid T Fritid Tidsrestriksjon

  15. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Introduserer sosialhjelp, 4000kr per mnd. • Sosialhjelp reduseres krone-for-krone når inntekt er under 4000kr. • Som om skatt er 100% for inntekt under 4000kr. Inntekt 4000kr T Fritid Tidsrestriksjon

  16. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 1 Inntekt 4000kr T Fritid Tidsrestriksjon

  17. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 2 Inntekt 4000kr T Fritid Tidsrestriksjon

  18. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 3 Inntekt 4000kr T Fritid Tidsrestriksjon

  19. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Konklusjon: sosialhjelp kan skyve grupper ut av arbeidsmarkedet. • Et annet problem er at sosialhjelp kan føre til ’welfare dependency’. • Hva skjer med individets indifferenskurver etter lang tid på sosialhjelp?

  20. Hvilketstyringsnivåbør ha ansvaret for omsorg for de allerfattigste? • Tradisjonelt – lokalt ansvar. Hvorfor? • Kjenner kostnadsstruktur, bedre mulighet til å rette overføringer til dem som virkelig trenger dem. • Norske kommuner har ansvar for sosialhjelp. • Sikrer minstenivå: mat, klær, bolig. • Skal være midlertidig støtte. Men:

  21. Hvilketstyringsnivåbør ha ansvaret for omsorg for de allerfattigste? • Kommunene benytter sin handlefrihet. • Sosialhjelpssatsene varierer fra ca 3000kr til 6000kr for en enslig klient per måned. • Kan ikke forklares som følge av ulik kostnadsstruktur etc. • Ingen økning i gjennomsnitt fra 1995 til 2004 (når man korrigerer for prisstigning)

  22. Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • To alternativ med statligfinansiering: • Øremerkettilskudd • Rammeoverføring • US: gikkfra 1 til 2 på 1990-tallet (AFDCTANF) • Norge: 2

  23. Gitt lokalt ansvar: Finansiering? Andre utgifter Utgifter til sos.hjelp

  24. Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Rammeoverføring • (IE) Andre utgifter Utgifter til sos.hjelp

  25. Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Øremerked tilskudd (‘matching grant’) • Prisen på sosialhjelp går ned. • (IE + SE) Andre utgifter Utgifter til sos.hjelp

  26. Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Gårfraøremerkettilskuddtilrammeoverføring. • SE gjør at mindreavinntektbrukespåsos.hjelp. • Velferdøker. • Rammeoverføringermereffisient, girikkevridninger. Andre utgifter Utgifter til sos.hjelp

  27. Velferdskonkurranse • Konkurranse mellom bedrifter betraktes generelt som gunstig. Det er ikke nødvendigvis slik for konkurranse mellom myndigheter. • Kan virke disiplinerende på lokale myndigheter. • Exit: Husholdninger og bedrifter flytter fra kommuner som er ineffektive. • Voice: ’Benchmarking’ gir insentiver til effektivitet. Velgerne kan evaluere politikernes prestasjoner relativt til andre kommuner. • Men kan også gi et negativt press på omfanget av offentlig sektor generelt og spesielt vanskeliggjøre omfordeling av inntekt. • H. W. Sinn (1997): ”Since governments have stepped in where markets have failed, it can hardly be expected that a reintroduction of a market through the backdoor of systems competition will work. It is likely to bring about the same kind of market failure that justified government intervention in the first place.”

  28. Velferdskonkurranse • Kommunene har insentiver til å opptre strategisk når de bestemmer nivået på sin sosialhjelp. • Ønsker å unngå å bli ’velferdsmagneter’. • Likevekt karakterisert med for lite omfordeling. • I sin mest ekstreme form ’race-to-the-bottom’.

  29. Velferdskonkurranse: Empiri • Responderer sosialhjelpsklienter på endringer i sosialhjelpssatsene med å flytte? (Fiva, 2008) • Utfordrende å etablere klare årsakssammenhenger: 1) Flyttemønster primært drevet av andre faktorer. 2) Kausaliteten går begge veier: satsene påvirker flyttemønster og flyttemønster påvirker satsene. • Løsning: 1) Sammenligne flyttemønster mellom to ellers like grupper 2) Utnytte reform som fant sted i 2001. • Sentrale myndigheter innførte sentrale retningslinjer. Dette gir eksogen variasjon i endringer i sosialhjelp. • “Formålet med retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad for like stønadstilfeller”. • Fungerer som et ’naturlig eksperiment’.

  30. Velferdskonkurranse: Empiri • Analysen bekrefter velferdsmigrasjonshypotesen. • På linje med anekdotisk bevis: • “Vi har en del tilflytting av folk fra Trondheim som mener de kan få høyere stønad til livsopphold her. Dette merker vi særlig nå, etter at det ble gratis ferge mellom Rissa og Trondheim” (sosialleder i Rissa til kom.rapport, 30mars). • “Folk uten tilknytning til kommunen flyttet hit (Finnøy) fra Stavanger og dro med seg rus og andre problemer. Tilflytningen var bare på fem-seks personer. Men det var nok til å fordoble våre sosialhjelpsutgifter fra 2004 til 2005” (rådmann i Finnøy til kom.rapport, 30.mars.) • Kan bidra til å forklare hvorfor sosialhjelpssatsene i gjennomsnitt ikke har økt fra 1995 til 2004. • Normative implikasjoner for hvilket styringsnivå som bør ha ansvaret for sosialhjelp.

  31. Pensum • JS kap 14,15: en del om amerikanske system som ikke er relevant. F.eks. • Kap14: ‘Should social security be reformed?’ • Kap14: ‘Reforming social security’ • Kap15: ‘A brief description of major US welf. Programs’ • Kap15: ‘Welfare reform: integration of programs’

More Related