Biografi og subjektivitet i et feministisk perspektiv

1. Biografi og subjektivitet i et feministisk perspektiv Siri Nergaard Litterær sakprosa 4. mars 2010

2. «Man er ikke født kvinne - man blir det» Simone De Beauvoir, Det annet kjønn (1949)

3. Biologisk kjønn vs sosialt-kulturelt kjønn • Biologisk determinisme: Det å være kvinne er biologisk bestemt. Hennes rolle i samfunnet er avhengig av natur. vs • Kjønn er sosialt og ideologisk konstruert og representerer en kulturell og sosial tolkning av et biologisk utgangspunkt. • Kjønnsforskjeller har til alle tider vært sterkt symbolsk meningsbærende, og meningsskapende.

4. Anti-essensialisme • Kjønn (rase, etnisitet) er kulturelle konstruksjoner. • Dualismene kvinne – mann (subjekt - objekt, svart - hvit, emosjonell-rasjonell, etc.) er kulturelle konstruksjoner. De er ikke universelle, men temporære og potensielt bevegelige. • Kulturelle konstruksjoner er ikke objektive, gitte speilinger av virkeligheten. • De er virksomme og effektive konstruksjoner og i den forstand virkelige for oss som lever dem. • Ikke desto mindre er de konstruksjoner som kan utsettes for dekonstruksjon og overskrides.

5. Anti-universalisme Kritikk av filosofiske begreper som erfaring, forståelse, subjekt. De er ikke generelle, nøytrale og universelle, men resultat av få menneskers – helst hvite vestlige menns – erfaring. Kritikk av kategorier som forfatter, filosof, tenker, osv. De er heller ikke universelle. I et universalistisk perspektiv blir kvinnen alltid det motsatte av det universelle. Hun blir det partikulære, det sære, det avvikende. Vi sier “kvinnelig forfatter” men ikke “mannlig forfatter”, “kvinnelig filosof”, men ikke “mannlig filosof” osv.

6. «All den tiden feminister har brukt på å bekymre seg over kvinners ”likheter” og ”forskjeller” er et symptom på hvor vellykket den ideologiske fellen har vært. En genuint feministisk posisjon ville avvise begge muligheter og heller insistere på at kvinner ikke skulle behøve å kalle seg for kvinner eller forfattere (eller intellektuelle, malere, komponister osv.).» (T. Moi, Jeg er en kvinne: Det personlige og det filosofiske 2001: 105.)

7. Hvordan formes (kjønnlige) identiteter? • Normer i samfunnet og i familien som subjektet blir oppdratt innenfor. • Subjektet eksisterer og blir deretter formet av kulturen. • Språket og diskursene subjektet er omgitt av. • Kjønnsforskjellene (i språket, i diskursene) er selve utgangspunktet for subjektet.

8. Hélène Cixous: écriture féminine Skriften er alltid allerede (maskulint) kjønnet. I skriftpraksisen må den feminine arven som vår vestlige kultur har glemt og oversett fremelskes. Det feminine utgravningsarbeidet er både utopisk og fremtidsrettet. Vi finner den kreative og innovative strømmen like gjerne hos utvalgte mannlige forfattere, som hos kvinnelige.

9. Kvinnen må skrive seg selv: kvinnen må skrive og få kvinnene til å komme til skriften som de har vært fjernet fra like voldsomt som fra kroppene side, av samme grunn, gjennom samme lov, med samme dødelige mål. Kvinnen må komme til teksten – som til verden og til historien på egne bein. (Hélène Cixous Medusas latter, 1975)

10. Hélène Cixous • Kropp, subjektivitet, språk og kjønnsroller henger sammen. • L’écriture er alltid å skrive om, på ny, et slags motskrift, som uttrykker forholdet mellom en kjønnet kropp og skriften. • Gjennom (mot)skriften uttrykkes (kvinnens) forskjell og nettopp gjennom denne prosessen kan kvinnen bli subjekt.

11. Hélène Cixous Når vi skriver, gir vi plass for døden, men samtidig gir vi liv til noe nytt, et nytt subjekt, som er den ukjente teksten i oss selv. Å oppdage sin egen skrift kan bli en måte å oppdage den sorgen man bærer i seg på. Å skrive er å leve, en måte å favne det som hindrer oss i å høre til, og for å kunne gjøre dette, må vi våge å gå trinnene på stigen, også de som går nedover mot mørkere sannheter om oss selv.

12. Luce Irigaray: “Kjønnsforskjellsfeminisme ” • Kjønnsforskjellen er av ontologisk karakter – den er radikal og ureduserbar. • Vil ikke være essensialistisk, men tilstreber snarere en uopphørlig skapelse eller tilblivelse av det kvinnelige, gjennom språk og metaforer. • Irigarays prosjekt tilstreber en forståelse av en autonom kvinnelig identitet som ikke lar seg fange i mannlighetens kategorier.

13. Julia Kristeva • Moderne lingvistikk er autoritær og undertrykkende. • Kritikk av den moderne lingvistikkens monolitiske bilde av språket som homogen struktur. Lingvistikken må heller interessere seg for språket som heterogen prosess. • Det er nødvendig å gå over fra Saussures langue til det talende subjekt (jfr. Langue - parole) • Subjektivitet • Det poetiske

14. «Kristeva does not have a theory of ‘femininity’ and even less of ‘femaleness’. What she does have is a theory of marginality, subversion and dissidence. In so far as women are defined as margibnal by patriarchy, their struggle can be theorized in the same way as any other struggle againts a centralized power structure. This Kristeva uses exactly the same terms to describe dissident intellectuals, certain avant garde writers and the working class.» (T. Moi, Sexual/Textual Politics: Feminist Literary Theory 1985 s. 163)

15. Differences - forskjeller • Ikke kvinne forskjellig fra mann, men forskjeller. • Snarere enn enhet/helhet og universell: flertall og forskjeller. • Mange og forskjellige faktorer er med på å forme et individs subjektivitet. • Flere variabler: kjønn, men også rase, etnisitet, sosial klasse, religionstilhørighet. • Møte mellom feministisk teori og poststruktralisme (+postkolonialisme). • Hybride, åpne, delte identiteter.

16. «I become what I am through the various subject positions I occupy, as a boss rather than a worker, rich rather than poor.» (J. Culler, Literary Theory, Oxford Univ. Press, 1997) «Identities are the names we give to the different ways we are positioned by, and position ourselves in, the narratives of the past.» (S. Hall, i Culler ib.)

17. Seksuell, nasjonal, politisk, kunstnerisk osv. identitet eller subjektivitet skapes gjennom narrativer. «Narrativity is involved in the construction of the subject and the conditions of inter-subjective experience.» (Mc Quillan, The Narrative Reader 2000)

18. Subjektivitet vs objektivitet • Det er alltid en subjektivitet til stede i teksten. • Ingen tekst har en nøytral, objektiv stemme.

19. Kjønnskategoriene Judith Butler Gender Trouble (1990) og Bodies That Matter (1993). Det biologiske kjønnet er ikke en allmenn forutsetning. Det finnes ikke faste bånd mellom kropp, praksis og identiteter, men konvensjoner. Performance. Maktutøvelsen er diskursiv. For Butler er både maskulinitet og femininitet konstruerte begreper, som ikke har opphav i en kjønnet kropp, men som har basis i normative handlingsmønster og normativ språkbruk. Det typisk feminine og maskuline kan dekonstrueres, idet de er forestillinger skapt gjennom kulturelle diskurser.

20. Gender er performativ. Vi skaper våre kjønn gjennom å gjøre “kjønnede” ting.