220 likes | 366 Views
Hysterese i økonomisk teori - Pengepolitikk og realeffekter. Joachim Thøgersen Avdeling for økonomi-kommunal- og sosialfag Høgskolen i Oslo. Motivasjon og utgangspunkt.
E N D
Hysterese i økonomisk teori- Pengepolitikk og realeffekter Joachim Thøgersen Avdeling for økonomi-kommunal- og sosialfag Høgskolen i Oslo
Motivasjon og utgangspunkt • En tradisjonell, men samtidig svært dagsaktuell problemstilling innenfor både økonomisk teori og politikkutforming, omhandler det langsiktige samspillet mellom realmarkedet og pengepolitikken. • Har pengepolitikken realeffekter på lang sikt?? • Realstørrelser • Pengepolitikk og midlertidige realeffekter
Pengepolitikk • Hva sier økonomisk teori? • Dette avhenger i stor grad av hva slags modell man legger til grunn. • Litt idelastisk kan vi si at dette avhenger av hva slags økonomisk skole man i denne problemstillingen er tilhenger av. • La oss kort skissere noen tilnærminger.
Pengepolitikk og økonomiske skoler • Ny-Keynesiansk økonomi - Aksepterer implikasjonene av den nyklassiske syntese. - Pengepolitikken bør være en del av stabiliseringspolitikken. - Keynes-modeller og faste priser. - Utbygging av mikrofundament. - Kortsiktig realeffekter, men kun inflasjonseffekter på lang sikt. Vertikal Phillips på lang sikt.
b) Monetarisme - Kvantitetsteorien står sentralt. - ”Natural rate of unemployment” som er sammenfallende med et naturlig produksjonsnivå og vertikal Phillips. - Pengepolitikk har kortsiktige realeffekter, men stabiliseringspolitikk er lite hensiktsmessig. (Liten tro på styring).
c) Nyklassisk makroøkonomi - Strekker seg lenger enn de to over mht. pengenøytralitet. - Forventede endringer i pengepolitikken vil ikke ha effekt på produksjon og sysselsetting, selv på kort sikt. - Vertikal Phillips også på kort sikt. - Rasjonalitet, fremadskuende adferd og optimering sikrer rask markeds- klarering. - Sjokk kan gi midlertidige effekter.
d) RBC: Realkonjunkturteori - Fokuserer på realfaktorer som årsaker til økonomisk turbulens. - Penger blir kun betraktet som et side- show i disse modellene. - Skal penger være med må de være endogene (Barro, 1994). - Stabiliseringspolitikk er uinteressant. - Ustabilitet er et utfall av at rasjonelle aktører responderer optimalt på endringer i det økonomiske miljøet.
- Likevektsfluktuasjoner er Pareto-optimale. - Etterspørselspolitikk er kun aktuelt i ekstreme perioder. - Fluktuasjoner i BNP følger en random-walk, og det finnes ikke tegn til en trendstasjonær (trend-reverting) prosess. e) ”Læreboktilnærmingen” - Eks. med Steigum. - Kvantitetsteori og pengenøytralitet på lang sikt. - På kort sikt: prisrigiditet og pengepolitiske realeffekter ala Keynes/IS-LM modellering.
2. Hva sier Norges Bank? • I sentralbankens kommunikasjon fremheves det at pengepolitikken ikke kan ha effekt på produksjon og sysselsetting på lang sikt. • På lang sikt påvirker pengepolitikken kun inflasjon, mens produksjon og sysselsetting bestemmes av tilgangen på realressursene arbeidskraft, kapital og teknologi. Y = AF(K, L)
På kort sikt kan imidlertid pengepolitikken påvirke produksjon og sysselsetting, og slik sett være et ledd i stabiliserings-politikken. • Dette innebærer at det på kort sikt må foretas en avveining mellom svingninger i produksjon på den ene siden, og variasjon i inflasjon på den andre siden ved pengepolitiske beslutninger. • Slike avveininger kommer blant annet til uttrykk gjennom Taylor-regler.
En Taylor-regel representerer en feedback-mekanisme fra målfunksjonen i økonomien til sentralbankens styring av nominelle renter. • Merk at dersom inflasjon og produksjon er like sine respektive mål vil:
Utgangspunkt for vår modell • Kortsiktige prisrigiditeter gjør at pengepolitikken også påvirker realvalutakursen på kort sikt. • Ved å legge til grunn irreversible etableringskostnader ved internasjonale markedsetableringer, vil det oppstå hysterese i k-sektors produksjon, som kommer til utrykk i realvalutakursen.
Produksjonen blir således ”path-dependant” eller baneavhengig. • Pengepolitikken kan dermed få langsiktige realeffekter. • Vår hensikt er også å vise hvordan effekter på sysselsettingen kan bli langsiktige dersom lønnsdannelsen skjer i en liten åpen økonomi.
Hysterese i økonomisk teori • Fra fysikk/magnetisme: Permanente effekter av midlertidige stimulanser. • En egenskap i dynamiske systemer som innebærer at effekter av tidligere verdier på forklaringsvariable henger igjen, og økonomiske systemer er slik ”path-dependant” / ”baneavhengig”. • Grunnlaget for slike effekter er å finne i ikke-lineære beskrivelser.
Eksempel med en bedrift som står mellom en aktiv eller en ikke-aktiv tilpasning i varemarkedet. • Hysterese på mikronivå: er avhengig av trigger-verdier som må passeres for å indusere persistente hystereseeffekter. ”svak hysterese” • Når hysterese skal fremstilles på makronivå er aggregeringen sentral. • Amble et al (1991) og Cross (1994) introduserte en prosedyre for aggregering av ikke-lineære mikrorelasjoner som gir opphav til en ikke-lineær makroøkonomisk hysterese-loop.
Aggregering i utenrikshandel • Kombinasjonen av makroøkonomisk hysterese-loop, nominelle prisstivheter og overreaksjoner i valutakursen, gir en ramme der persistens kan forekomme kontinuerlig, og ikke bare som følge av at ekstremverdier på valutakursen realiseres. ”sterk hysterese”
Hysterese i k-sektor… • Diskontinuerlige hystereseeffekter på mikronivå. • Tar utgangspunkt i en situasjon der en bedrift opererer i et lands konkurranseutsatte sektor. • Bedriften har enten vært aktiv i internasjonale markeder eller passiv. • Dersom en tidligere passiv bedrift velger å gå inn i internasjonale markeder må den påløpe etableringskostnader.
Disse kostnadene antas å være bedrifts- spesifikke og irreversible. • Bedriftens bruttoprofitt: Rt = pt*et – wta (normaliserer pt = 1) • Det finnes et nivå på valutakursen hvor de variable kostnadene akkurat er dekt: ε = etvc = wta • Inkluderer en etableringskostnad som antas fullstendig sunk. • Når en tar hensyn til de irr.etabl.kost. vil terskelverdien som induserer entry være høyere enn terskelverdien som induserer exit, og et ”band of inaction” etableres.
Aggregering og hysterese på makronivå • Mayergoytz (1986) aggregeringsprosedyre gir en mulighet for aggregering over heterogene aktører, karakterisert av ulike mikroøkonomiske hysteresestrukturer. • Vi skal se grafisk på hvordan modellen behandler en valutakursprosess mht effekt på aggregert eksport.
Lønnsdannelse i en liten åpen økonomi • Vi utleder en aggregert arbeidsmarkeds-modell der realvalutakursen er integrert. • Modellen er aggregert i forstand av at arbeidsledigheten og lønnsnivået blir bestemt i et samspill mellom mekanismene i varemarkedet og arbeidsmarkedet. • Antar symmetrisk imperfekt konkurranse.