1 / 45

ICAAP i SMN

ICAAP i SMN. Aggregate and redistribute risks to most competent units Use skilled internal consultants to facilitate the process Evaluate capital allocations based on probabilistic RAROC Evaluate new investments both on a discrete and an enterprise-wide portfolio impact basis.

katarina
Download Presentation

ICAAP i SMN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ICAAPi SMN

  2. Aggregate and redistribute risks to most competent units Use skilled internal consultants to facilitate the process Evaluate capital allocations based on probabilistic RAROC Evaluate new investments both on a discrete and an enterprise-wide portfolio impact basis Enron Case -- Key Lessons “We review how good it can get, we review how bad it can get, and every place in between.” -- Rick Causey, EVP and Chief Accounting Officer, Enron Source: Enterprise-wide Risk Management: Strategies For Linking Risk and Opportunity

  3. Agenda • IRB i SMN • Overordnet styring og kontroll i SMN • ICAAP • Fremtidige planer

  4. Basis Indicator Standard Approach Advanced measurement Basel II - valgte målemetoder Pillar 1: Minimum Capital Requirements Credit Risk Market Risk Operational Risk Standard Approach IRB Foundation Approach IRB Advanced Approach Corporate Market Retail Market

  5. Fase I Fase 2 Fase 3 2001 2002 2003 2004 2005 Kunde 2003 Alliansen Pilot SNNKPPM Pilot SMNKPPM UtrullingKPPM SMN Orgmessigetilpasninger UtrullingKPBM Impl portefølje IRB søknad

  6. Tidslinje - søknadsprosess Skriftlig tilbakemelding fra K-tilsynet Innsendt tilleggsinfo Innsendt tilleggsinfo Dialog med K-tilsynet Søknad innlevert Stedlig tilsyn utlånsforskrift Internrevisjon Basel II Stedlig inspeksjon vurdering av anvendelse Styrebehandling IRB-revisjon ICAAP-undersøkelse Lukking av gap Presentasjon av søknad for K-tilsynet Skriftlig tilbakemelding søknad Internrevisjon IRB Styrebehandling validering og stresstest Jan Feb Mar Sept Oct Nov Dec Jan Feb Mar April May June July Aug Sept Oct Nov Dec May 2006 2007 2005 Parallellrapportering begynt

  7. Agenda • IRB i SMN • Overordnet styring og kontroll i SMN • ICAAP • Fremtidige planer

  8. I tillegg har konsernet eierandeler i tilknyttede og felles kontrollerte selskap: SpareBank 1 Gruppen konsern 19,50% SpareBank 1 Utvikling, DA 20,00% SpareBank 1 Boligkreditt 20,81% SpareBank 1 Bilplan 26,70% Molde Kunnskapspark 20,00% Konsernstruktur

  9. Organisering SMN

  10. Styrings og beslutningsorganer Adm dir Finansdirektør Risikostyrings komité Konsernkreditt utvalg Balansekomité LKU LKU LKU

  11. Policy for risikostyring

  12. Organisasjonsstruktur - Helhetlig risikostyring – ansvar og roller Banken skal ha etablert en helhetlig risikostyring som gjør det mulig for styret å følge opp at banken er målfokusert og styrer sine muligheter og risikoer på tilfredsstillende måte.

  13. Eierstyring og selskapsledelseStyret – Ansvar og roller

  14. Policy for risikostyring Styret – Ansvar og roller

  15. KredittstrategienHovedstyret – Ansvar og roller

  16. Virksomhetsområder som pådrar banken kredittrisiko Kredittrisiko PM BM Markets Finans Formål: Å ta den kredittrisiko som er nødvendig for å kunne oppfylle primærmålene til enhetene, enten dette er likviditetsstyring eller gjennomføring av marketsaktiviteter Risikonivå Lav, ratede papirer Kredittprosess Sjablongmessig, basert på ekstern rating Formål: Å aktivt identifisere, analysere, måle og prise kredittrisiko som vesentlig aktivitet for å nå forretningsmessige mål Risikonivå Individuelt, men tap er en akseptert kostnad ved aktiviteten, gitt prising Kredittprosess Individualisert vurdering, men strukturert prosess

  17. Sammenhenger i styrende dokumenterSamt rapportering knyttet til virksomheten Kvartalsvis risikorapport Periodiske revisjonsrapporter Månedlig rapportering til styret adm dirs målekort Regnskap Divisjonsrapporter Status Gruppen

  18. Styringssystemer Produksjonssystemer Sim Dim Lokalt DVH BMK (Balansert målekort) BKR (BankKontorRegnskap) PorTo (Porteføljestyring) Sebra (SElvBetjentRAppotering) PA-system (Personaladm.) KoLa (KundeOgLønnsomhet) RIs (Forbedringsdatabase) IR ER KT RM IK Andre

  19. RIs

  20. Agenda • IRB i SMN • Overordnet styring og kontroll i SMN • ICAAP • Fremtidige planer

  21. De ulike egenkapitalbegrepene Hvor mye kapital(dekning) banken mener den trenger for å dekke den faktiske RISIKOEN i porteføljene. Viktige forhold: • Risikovilje eller konfidensnivå • Forventet tap i porteføljene Økonomisk kapital Regulatorisk kapital Minstekravet til kapitaldekning basert på forskrifter fastsatt av myndighetene (Kredittilsynet). Bokført kapital Hvor mye regnskapsmessig kapital banken har ved regnskapsavslutninger

  22. Anvendelseområder for økonomisk kapital • Solvensvurderinger (hvor mye EK trengs for å beskytte kreditorene) • Lønnsomshetsmålinger på selskapsnivå, divisjonsnivå og på individuelt nivå • Aktiv styring av portefølje i forhold til beslutning om satsing/avvikling (hva er verdiskapningskonsekvensen av at vi satser, eller eventuelt legger ned en aktivitet) • Kunde/produkt beslutninger • Risikobasert prising

  23. - ICAAP-Policy for SpareBank 1 Midt-Norge Prosesseier: Finansdirektør Sparebank 1 Midt-Norge skal ha en tilstrekkelig ansvarlig kapital ut fra valgt risikoprofil. Dette skal sikres gjennom en hensiktsmessig prosess for vurdering og oppfølging av bankens samlede kapitalbehov. • prosessen skal omfatte alle typer risiko i banken (konsernet) • prosessen skal være en integrert del av styringsprosessen og beslutningsstrukturen • prosessen skal være fremoverskuende og inneholde stresstester • resultatene av prosessen skal være rimelige og forklarlige • prosessen skal være basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. • prosessen skal gjennomgås regelmessig, og minst årlig av styret.

  24. Hvordan gjøres det i praksis • Estimering av kapitalbehov er integrert i bankens prosess for utvikling av budsjett og langtidsprognoser (LTP) som brukes i forbindelse med styrets strategikonferanser • Kapitalbehov for aktivitetene i divisjonene (for BM og PM primært kredittrisiko) gjøres gjennom bruk av porteføljestyringsverktøyene og simuleringer knyttet til planlagt vekst samt utvikling i kredittkvalitet/ambisjoner i porteføljen • Løpende status på nivå på økonomisk kapital samt risikoeksponering rapporteres kvartalsvis til styret som en del av risikorapporten

  25. ICAAP – en illustrasjon av prosessen for å vurdere nødvendig kapitalbehov Forretningsstrategier Nei Redusere risiko-profil ellerkapitalforhøyelse - Totalt behov for risikojustert kapital(inkl. korrelasjons-effekter) Beregne nød-vendig risikojustert kapital for risikoene Aksep tabelt Vurdere event. svakheter i styring og kontroll Identifisere risikoene Ja • Sound practices. • Revisjonsrapporter • Egenvurderinger • Kredittrisiko • Markedsrisiko • Likviditetsrisiko • Operasjonell risiko • Eierrisiko • Strategisk risiko • Omdømme risiko • Bruk av: • statistiske modeller • ekspertmodeller • regulatoriske modeller OK

  26. Vurdering av risikonivå iboende risikoSett fra konsernspissen

  27. Sammenligning

  28. Kapitaldekning • Vi holder kapital ut over minimumskravene fordi ”markedet” har behov for at banken holder en buffer, historisk har vi hatt mål om 8% kjerne og 12 % tillegg, med andre ord en betydelig buffer • Pilar II gir banken mulighet til å dekomponere hver risikotype og kvantifisere denne – hvilke konsekvenser har dette for bufferbehovet? • SMN har ikke kvantifisert nye mål for kapitaldekning fordi vi venter på at det utvikler seg noen nye normtall (og fordi overgangsreglene for IRB uansett påvirker muligheten til å tilpasse seg)

  29. Kredittrisiko utgjør 68% av samlet kapitalbehov før diversifiseringseffekter

  30. ICAAP - beregning

  31. Kredittrisiko bygger på bankens interne modeller • Sentrale forskjeller i forhold til regulatorisk kapitalbehov for kreditt • Vi bruker en individuell PD og ikke gjennomsnittet pr risikoklasse, • enkle simuleringer viser at i den regulatoriske modellen vil en endring i risikoklasseintervallene vil kunne redusere kapitalbehovet i porteføljen. • Migrering innen en risikoklasse kun effekt på regulatorisk kapital dersom det påvirker gjennomsnittet. I den økonomiske modellen gir en hver migrering effekt uavhengig av om kunden endrer risikoklasse eller ikke • Vi bruker sikkerheter der hvor disse er etablert også for BM • Vi opererer ikke med Haircut på PD, EL eller UL • Vår modell for økonomisk kapital har modellert inn mer usikkerhet enn den regulatoriske modellen

  32. Operasjonell risiko • Foreløpig baserer vi oss på beregning av kapitalbehov i forhold til standardmetoden • Vurdering av styring og kontroll som et kriterium for å øke eller redusere kapitalbehovet for operasjonell risiko gjøres med utgangspunkt i Kredittilsynets tilsynsmoduler samt Cobit for IT-risiko • Faktiske tap knyttet til operasjonelle hendelser er målt de siste tre årene, de er helt uvesentlige • SMN er med som en av sponsorene til Oprisk-prosjektet til Universitetet i Stavanger, og forventer at resultatene fra dette prosjektet vil bidra til enda bedre kvantifisering av operasjonell risiko i fremtiden

  33. Hva er det vi ikke har kvantifisert kapitalbehovet for foreløpig • Konsentrasjonsrisiko - kreditt • Likviditetsrisiko • Omdømmerisiko • Vi mener det er risiko knyttet til disse (spesielt knyttet til konsentrasjon og likviditet), men vår vurdering er at det er dette som ligger implisitt i vårt behov for å ha et vesentlig høyere kapitalnivå enn minimumskravene

  34. Konsentrasjonsrisiko kreditt • Vi styrer konsentrasjonsrisiko blant annet gjennom rammer for antall store engasjement, herunder krav til kredittkvalitet, eksponering mot hver enkelt bransje, maksimal LGD for et engasjement • Kvantifisering basert på Herfindahl-Hirschman Index er foretatt av RM og ga et behov på ca 130 mnok, men vi opplever at det er en så betydelig svakhet at den ikke hensyntar engasjementsspesifikk risiko at vi ikke vil bruke estimatene foreløpig

  35. Likviditetsrisiko • Vi er ikke kjent med at det finnes gode modeller for å kvantifisere likviditetsrisiko • Så vidt vi kan se gjøres dette heller ikke internasjonalt • Vi styrer likviditetsrisikoen gjennom å sette rammer og mål for likviditet • Boligkreditt vil være bankens viktigste kilde for å kunne sikre en forsvarlig innskuddsdekning i et marked med høy låneetterspørsel – en overføring av lån til Boligkreditt vil, alt annet likt, medføre at bankens innskuddsdekning forbedres – dette bør ha en positiv effekt i forhold til behovet for bufferkapital

  36. Effekten av Boligkreditt ift fundingbehovillustrativ fremskriving

  37. Forretningsrisiko Tar utgangspunkt i endringen fra et optimistisk til et pessimistisk scenario (tabellen nedenfor oppsummerer endringene). Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av at banken er i stand til å endre aktivitetsnivået og innføre risikoreduserende tiltak. Modellen er svært sårbar for endringer i forutsetningene, men er anvendbar for å illustrere sårbarheten i virksomheten

  38. Diversifiseringseffekter • Så lenge det finnes konsentrasjonsrisiko, så må det finnes diversifiseringseffekter! • Vi beregner diversifiseringseffekt i en egen modell • Modellen tar utgangspunkt dataserier som vurderes å være en god proxy for risikotyper • Det beregnes korrelasjoner mellom de ulike risikotypene basert på historiske observasjoner • Faktisk observerte korrelasjoner har vært gjenstand for en kvalifisert vurdering, og alle negative korrelasjoner er fjernet • Det er betydelig korrelasjon mellom kreditt BM og kreditt PM (0,95), og det gjøres ingen vurdering av korrelasjon på ”lavere” porteføljenivåer • I stressscenariene skrus korrelasjonene opp mot 1

  39. Modell for stresstesting • Modelleringen skjer ”Bottom-Up” ved stresstesting av både PM- og BM-porteføljen. Utgangspunktet er dog en ”Top-down” tilnærming til scenariobygging, hvor man definerer et makrobildet for så å bryte dette ned i effekter på enkelte makrovariabler og igjen deres effekt på variabler i modellene som benyttes Scenario modellering: Top-Down Estimering: Bottom-Up Aggregert tap/kapitalbinding Makrobildet / konjunktur Makrovariabler som påvirkes Beregning av EL og UL på enkeltkunde Påvirkning på elementer i scoringsmodell og sikkerhets-/LGD modell Ny scoring på enkeltkunde (LGD og PD)

  40. Utvikling kapitalbehov

  41. Utvikling kapitaldekning

  42. Scenario - tilbakeslag

  43. Kapitaldekning - tilbakeslag

  44. Agenda • IRB i SMN • Overordnet styring og kontroll i SMN • ICAAP • Fremtidige planer

  45. Fremtidige planer • Struktur og prosess • Årlig oppdatering av risikostyringspolicy • Vurdere nye soliditetsnivå og krav til bufferkapital basert på erfaringer fra de nye modellene og IRB-rapportering • Dokumentere, videreutvikle og formalisere dagens beredskapsplaner for å sikre kapitaltilførsel i en krise • Modeller og målemetoder • Modell for konsentrasjonsrisiko kreditt • Videreutvikle stresstestmodeller • Evaluere modell for måling av likviditetsrsiiko

More Related