Kommunestruktur og bosettingsmønster

1. Kommunestruktur og bosettingsmønster Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø

2. Bosettingsmålet i norsk politikk • «Bevare hovudtrekka i busettingsmønsteret» • Utannokovidare presisering, av gode grunnar: • Spenning mellom fokus på desentralisert konsentrasjon/vekstsentra og på problema i mindre kommunar • Distriktspolitisk innsats skjer på ulike måtar: • Direkte, gjennom Innovasjon Norge, Differensiert arbeidsgivaravgift, SIVA osv. • Indirekte, gjennom fx Forsvaret, Husbanken, Jordbrukspolitikk – og, sannsynlegvis: gjennom ein finmaska kommunestruktur

3. Bosettingsstrukturen: Overraskande stabil • I store trekk har vi ein bosettingsstruktur forma av jordbruk og fiske, pluss handels/skipsfartsbyar • Etter krigen og fram til i dag er om lag 90% av jordbrukssysselsettinga og 90% av fiskarane borte. • Men få steder og ingen kommunar er tømt for folk (berrenokre små øyer og fjordbygder utan veg blei forlatt på 1960-talet). • Bosettingsmønsteret er overraskande stabilt, trass i den omfattande storbyveksten

4. Har kommunestrukturen bidratt? • Ein finmaska kommunestruktur har sannsynlegvis bremsa befolkningsnedgangen i distrikts-Norge • Saman med distriktspolitikken, samferdselspolitikken og landbrukspolitikken • Men vanskeleg å måle effekten av akkurat kommunestatus når det gjeld befolkningsutviklinga i eit område • Fordi eit område som taper kommunestatus forsvinn frå statistikken (tungt å bruke kretsdatabanken) • Mens sjølv den minste, eksisterande, kommune veit vi «alt» om, statistisk • - noko som i seg sjøl kan utløyse og påkalle handling

5. Det dreier seg om betydninga av kommunestatus i distrikts-Norge • Grovt sett dreier det seg om dei 232 kommunane med under 5.000 innbyggarar • Ca 10 % av folket i Norge bur der • Rår over nesten 70 % av Norges areal • Kommunar der hovudinnsatsen er grunnleggandetenester i form av eldreomsorg, barnehage, skole • Kommunar som samarbeider regionalt for å kunne tilby spesialiserte tenester • Som samla produserer 232 ordførarar • Og blir styrt av om lag 4000 øvrige folkevalde

6. Fordelar ved kommunestatus (1) • Synleg i statistikken! Tap av kommunestatus= tap av synlegheit. • Oppdaterte befolkningstal kjem frå SSB kvart kvartal -blir ofte kommentert i lokal/regionalmedia • Befolkningstal, særleg utviklinga i fødslar og flytting: Viktige indikatorar på både næringslivstilstand og bo-attraktivitet • Grunnlag også for tiltak, planlegging og prioriteringar – fx ressursoverflytting frå skole til eldre

7. Fordelar ved kommunestatus (2) • Gode grunnleggandetenester • Befolkninga opplever tenestetilbodet som betre, samanlikna med større kommunar, spesielt for barn og eldre • Eitlågare utdanningsnivået kompensert for ved stabilitet i personalet • Smådriftsfordel: Lett å finne ansvarlege ved feil og svikt • Oppøving av einsæreigen kompetanse i mindre kommunar: Lettare å sjå «heile mennesket» og å samarbeide på tvers av sektor/faggrenser

8. Fordelar ved kommunestatus (3) • Gode vilkår for politisk deltaking og innverknad • Færre bak kvar kommunestyrerepresentant • Mange kan rekne med å hamne i kommunestyret, før eller seinare • Gir ei politisk opplyst befolkning (opplysning handlar også om å møte seg sjøl i døra) • Lett å organisere aksjonar når det trengs. (Januar 2014: 400 i Fakkeltog for å sikre Gelius som prest i Ibestad, Troms)

9. Fordelar ved kommunestatus (4) • Ordføraren i ei nøkkelrolle • Ordføraren som heiltids, folkevald forsvarar av sitt lokalsamfunn • I eitkrevandesamspel med administrasjonen – og partilaget • Med kontaktar oppover i det administrative systemet • Med kontaktar oppover i det politiske systemet • Leiar, meklar og inspirator lokalt • Fjernar vi 200 slike, vil det merkast…

10. Fordelar ved kommunestatus (5) • Effektivt for lokal næringsutvikling • Ordførarinnsats for lokalt næringsliv: Døropnar • Kommunale næringsfond gir såkorn • Smådriftsfordel: Følge opp småbedrifter enkeltvis • Friheit til å organisere utviklingsarbeidet ut frå lokale behov

11. Fordelar ved kommunestatus (6) • Lokalsamfunnsutvikling • Små forhold gir samarbeid kommune – sivilsamfunn (kulturområdet, folkehelse osv.) • Mobilisering av frivillighet – ofte på grunnlag av patriotisme og (etablert, gjenfunne eller nyskapt) identitet

12. Fordelar ved kommunestatus (7) • Kompetansetilførsel • Kompetansestillingar i sentraladministrasjonen • Leiandefagstillingar på tenesteområda • Vesentleg for å kunne tilby velutdanna ungdom jobb i distrikts-Norge

13. Fordelar ved kommunestatus (8) • Størrelse og bredde i lokal arbeidsmarknad • Stort antal jobbar i kommunal sektor • Plattform for småskala næringsliv (yrkeskombinasjon offentleg sektor/ reiseliv) • Stor betydning for likestilling – i tradisjonelt mannsdominerte arbeidsmarknader • Stor betydning for bosetting av innvandrarar over heile landet – gode vilkår for integrering

14. Fordelar med kommunestatus (9) • Utvikling av ein spesiell, ikkje spesialisert, kompetanse • Småskala-forhold gir opning for tverrfagleg samarbeid • Småskala-forhold bringer utøvar tett på brukaren • Ser den enkelte i einbreiarelivssamanheng • Vesentleg å få formidla verdien av erfarings- og stedsbasert kompetanse, og at den supplerer spesialist-kompetanse

15. 9 fordelar – men også nokre ulemper • Risiko 1: Eit politisk system dominert av slekt og bekjentskap? • Risiko 2: Nullsum-spel, kommune mot kommune i næringspolitikken? • Risiko 3: Rekruttering av spesialist-kompetanse kan verevanskeleg, gjennomtrekk ved små forhold • Sett fråsmåkommunane si side: Visse ulemper, men flest og størst fordelar ved kommunestatus • Angrefrist: Ingen problem å slutte seg til ein større kommune, om det framstår som ei betre løysing

16. Historisk: Forholdet kommune – lokalsamfunn - næringsliv • 1837: Statens spare-ide blir til einfriheits-ide • Aldri berretenester: «Innovatør frå alders tid» (Ringholm, Teigen og Aarsæther 2013) • Sidan 1837: 176 års erfaring (og læring) • Tar samfunnsansvar parallelt med ansvar for pålagde tenester • Siden 1837: Nettverksdanningar som omfattaroffentleg sektor, sivilsamfunn og næringsliv

17. Dei siste 50 åra: Den stadig smartare (små)kommunen • Grunnlaget lagd 1964 med kommunereform • Grunnskolereforma (niårig skole) kanskje den viktigaste, ikkje-planlagde distriktssatsinga (1969) • 1970-talet: Industri-flytting frå by til distrikt for å få plass og stabil arbeidskraft. Distriktsoptimisme. • 1980-talet: Slutt på dei gode tidene, industrien vil no avvikle eller flytte ut av landet. Nyliberale idear • Men distriktskommunane får staten med på å støtte tiltaksarbeid og for lokal næringsutvikling. • Så eit nytt problem: Demografisk inntørking, utdanningssamfunnet gir sterkare sentralisering

18. Svar fråkommunane: Kommunal innovasjon • Fem undersøkingarbekreftar at nyskaping blir miervanleg: • 1. 21 nordiske utkantkommunar sine innovasjonar (NordRegio) . Vi fann 317, 62 av deifølgd opp. • 2. Kommunen som samfunnsutviklar (KRD-prosjekt, NORUT 2009). • 3. Kommunar sitt innovasjonsarbeid (KS-finansiert 2010) • 4. Studiane oppsummert i «Innovative kommuner» (Ringholm m.fl. red. 2013)

19. Funn fråinnovasjonsstudiane: • Kommunane involverte i mellom 10 og 25 innovasjonar over ein tiårsperiode • Ingen forskjell mellom større og mindre kommunar i innovasjonsarbeidet • Kommunalt samarbeid i næringsinnovasjonar og i offentleg sektor-innovasjon mest vanleg • Men også kommunalt samarbeid for Sivilsamfunnsinnvasjonar: Nye festivalar!

20. Bak innovasjonsprosessane finn vi typisk.. . • Samfunnsentreprenørskap • Evne til å gå på tvers av sektorgrenser, offenteg/privat/frivillig og styringsnivå, bransjar • Særeigen spreiing av vellykka innovasjonar skjer både horisontalt og nedanfrå og opp

21. Mindre kommunar arbeider på brei front i utviklingsarbeidet • Kompetanse på å handtere alt frå lokale gründarar og utanlandske storkonsern • Prinsipielt kunne opptre som partnar for næringsaktørar i alle tenkelegenæringssektorar • Å bygge inn spesialkompetanse «på Rådhuset» ingen farbar veg. • Nettverk einsmartare metode. Utvide nettverket i aktuell retning ved behov

22. Vi snakkar her om • 232 ordførarar i småkommunar • Ca. 3.000 kommunestyremedlemmar • Ca. 3.000 små og mellomstore bedrifter som dessekommunanesamhandlar med • Hjelper det? Ja. Sidan 2009 har befolkningsutviklinga i meir enn 100 norske småkommunar gått frå nedgang til stabilitet.

23. Konklusjon • Våre studiar viser at små og mellomstore kommunar utviser stor aktivitet på nyskaping og utviklingsarbeid, med samfunnsentreprenørskap • Ordføraren er både talerør/lobbyist og ein som kan samhandle med og mobilisere lokale nærinsgutøvarar og aktørar i sivilsamfunnet • Nettverksenergi: I samarbeid mellom adm., sektorpersonale og folkevalde blir det tilført energi i arbeidet for nærings- og samfunnsutvikling • Småkommunanespelar ei viktig rolle for å stabilisere busettingsmønsteret i Norge.