Tentativ kjøreplan for seminaret

1. Tentativ kjøreplan for seminaret 0900 Registering og kaffe 0930 Åpning 0940 Ytre Namdal sett utenfra. Oppspill 1020 Kort beinstrekk 1030 Gruppearbeid 1: SWOT-analyse 1115 Rapportering i plenum 1200 Lunsj 1245 Konkurransefortrinn. Oppspill 1315 Gruppearbeid 2: Konkurransefortrinn 1400 Kort beinstrekk 1410 Rapportering i plenum 1455 Avslutning

2. Ytre Namdal sett utenfra Muligheter og strategier for befolknings- og næringsutvikling Samfunnsøkonom Erik Holmelin, AGENDA AS

3. Ytre Namdal, en næringsstyrt region • Kommunene i Ytre Namdal ligger langt utenfor storbyområdene i Norge, uten muligheter til å ta del i storbyenes vekst • Nærmeste byer er Namsos og Steinkjer, men dit er det for langt for dagpendling • Kommunene i Ytre Namdal blir dermed helt avhengige av sin egen næringsutvikling for å skape vekst i befolkningen Befolkningsutviklingen viser hvor godt en har lykkes med dette

4. Befolkningsutvikling 1989-2009 • Vikna har hatt jamn vekst i hele perioden, men mindre de siste fem år enn tidligere • Nærøy har hatt jamn tilbakegang i 20 år, økende de siste årene • Leka har hatt kraftig tilbakegang i hele perioden • Til sammen gir dette en svak nedgang i regionen

5. Befolkningsutviklingen framoverbygger på SSBs prognoser MMMM 2007 • I årene framover ventes fortsatt en betydelig befolkningsvekst i Vikna • For Nærøy ventes fortsatt en langsom nedgang i folketallet • For Leka fortsetter befolkningsnedgangen i økende tempo. • Befolkningsgrunnlaget er ikke lenger bærekraftig • For regionen som helhet går folketallet langsomt nedover. Veksten i Vikna kan fortsatt ikke kompensere fullt ut for nedgangen i de to andre kommunene • Regionen har åpenbart en utfordring!

6. Fordeling på næring, bosatte 4 kvartal 2008

7. Fordeling på næring, arbeidstakere4kvartal 2008

8. Noen observasjoner • Kommunene er næringsmessig svært forskjellige. Jordbruket er basisnæringen i Nærøy og Leka, Fiske og handel er basisnæringene i Vikna. • Fiskeoppdrett gir store ringvirkninger i industri og transport, særlig i Vikna • Vikna har også fått et nytt næringsgrunnlag rundt Telenor • Ingen av kommunene har fått fart på turismen

9. Netto innpendling fordelt på næring 4kvartal 2008 • Vikna har overskudd på arbeidsplasser, de andre har underskudd • Samlet mangler regionen 400 arbeidsplasser eller 9 %

10. Hvem jobber hvor 4 kvartal 2008 • De fleste arbeidstakere jobber i egen bostedskommune • 429 personer bosatt i Nærøy pendler til Vikna, 139 pendler motsatt vei. Disse kommunene henger tett sammen • Nesten ingen pendler ut og inn av Leka • Bindal henger tettere sammen med Nærøy og Vikna enn Leka • Utenfor regionen pendler 106 personer til Namsos. Det er lite! • Regionen har ingen større sentra å støtte seg på

11. Er dette en funksjonell region? • Pendlingsmatrisen viser at Nærøy og Vikna henger funksjonelt tett sammen i en gjensidig avhengighet; Nærøy trenger Viknas arbeids-plasser, mens Vikna trenger Nærøys arbeidskraft • Leka henger geografisk sammen med de andre, men i liten grad funksjonelt • Funksjonelt er nærheten til Bindal sterkere enn til Leka Nærøy og Vikna danner en region. De andre kan velge om de vil være med

12. Utviklingen fra 2000 til 2008 for regionen samlet • Jordbruket reduseres kraftig mens fiskeriene øker i sysselsetting • Industri og bygg og anlegg er forholdsvis stabil • Varehandel øker mens hotell og restaurant går ned • Landtransport og forretningsmessig tjenesteyting øker • Regionens samlede arbeidsplassunderskudd er konstant

13. Hva skjer næringsmessig framover? Trendmessig viser utviklingen klare trekk: • Jordbrukssysselsettingen reduseres, trolig i økende tempo. Omstilling må komme • Fiskerisysselsettingen kan i beste fall opprettholdes, det samme gjelder industri • Landtransport kan øke noe med økt transportvolum • Nye arbeidsplasser må hentes i service-næringer som turisme, forretningsmessig og privat tjenesteyting Her har regionen utvilsomt en utfordring!

14. Noen tunge samfunnstrender Norge er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker: • Jakten på det gode bosted blir sentral • Økt reisevillighet gir et stort arbeidsmarked • Jakten på næringskompetanse blir viktig for kommunene Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo

15. Jakten på det gode bosted • Økt velstand og økt utdannelsesnivå i samfunnet gir større mobilitet og økte muligheter og større bevissthet for valg av bosted • Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten • Befolkningsveksten gir samtidig en raskt økende kompetansetetthet, og blir en ny drivkraft i kommunens næringsutvikling. Hva kan Ytre Namdal gjøre for å bli et godt bosted?

16. Attraktivitetsfaktorer som bosted Det gode bosted karakteriseres ved: En akseptabel arbeidsreise, og når det er i orden: • Greie naboer og et godt sosialt nettverk • Godt utbygget sosial service i lokalmiljøet • Gode oppvekstvilkår for barn i trygge omgivelser • Gode miljøkvaliteter • God tilgang på fritidsaktiviteter, rekreasjonstilbud • Et godt lokalt kulturtilbud Kommuner som kan tilby dette vinner kampen om den kompetanserike arbeidskraften

17. Reisevillighet • I 1955 var gjennomsnittlig daglig reiseavstand mellom hjem og arbeid 1,5 km. Folk syklet på arbeid • I 1988 hadde gjennomsnittlig daglig reiseavstand økt til 31 km. Folk hadde fått bil. • I 2010 ventes gjennomsnittlig daglig reiseavstand å bli rundt 45 km Jo høyere utdanningsnivå en arbeidstaker har, desto mer spesialisert arbeid ønsker han, og desto lenger er han villig til å reise

18. Kampen om næringskompetansen • Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby • Næringskompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene og kommunene • Næringskompetansen søker mot det gode bosted og fellesskap med likesinnede mennesker • Kompetansekrevende bedrifter tenderer mot å flytte etter, dit næringskompetansen velger å bo Attraktive bostedskommuner vinner på alle fronter. Hva kan Ytre Namdal gjøre med dette?

19. Image; kompetansesamfunnets mantra • Kompetansesamfunnets folk velger sitt bosted • Steder med en utviklingspreget og utviklings-rettet image vinner kampen om kompetansen • En slik image skapes gjennom: • Suksess med befolknings og næringslivsvekst • Bostedskvaliteter og kommunal service • Kulturelle vannhull og møteplasser • Urbane storbykvaliteter • Aktiv markedsføring, profilering , arrangementer Det gjelder å skape et utviklingspreget image!

20. Behov for et regionsenter • All erfaring viser at distrikter uten et sterkt og velfungerende regionsenter har store problemer med å opprettholde befolkningen • Årsaken er at servicetilbudet til befolkningen blir for dårlig og at ungdommen utdanner seg bort fra hjemstedet, og ikke kan flytte tilbake • Utvikling av et velfungerende regionsenter er derfor kritisk for regionens bosetting framover Rørvik har bystruktur og 3000 innbyggere i tettstedet og er det eneste senteret i Ytre Namdal som kan fylle disse behov.

21. Regionalisering; nødvendig for de fleste • De fleste norske distriktskommuner har i dag altfor dårlig befolkningsgrunnlag til å være attraktive som bosted • Mange kommuner mangler ogsået attraktivt senter • Dette krever et aktivt interkommunalt samarbeid, ikke bare for å spare penger, men særlig for å bygge opp om senterstruktur og bosteds-attraktivitet Marsj orderen er klar: FIAT REGIO – BLI EN REGION!

23. Gruppearbeide 1: SWOT analyse • Hva er Ytre Namdals største styrke i næringssammenheng i dag og i tiden framover? • Hva er regionens største svakheter når det gjelder felles næringsutvikling? • Hvilke muligheter ser dere for ny vekst og næringsutvikling i regionen? • Hvilke trusler ser dere for regionens næringsutvikling framover. Hva hindrer utviklingen? Husk at det er regionens som helhet dette gjelder!

25. Ytre Namdals komparative fortrinn for næringsvirksomhet Hvordan skape nytt grunnlag for næringsutvikling og befolkningsvekst

26. Komparative fortrinn for næringsvirksomhet En region har oftest sine komparative fortrinn for næringsvirksomhet i produksjon av varer og tjenester som er intensive i bruk av ressurser som regionen har relativt god tilgang på Et utgangspunkt for næringsarbeidet kan da være å finne ut hvilke ressurser Ytre Namdal har relativt god tilgang på, og deretter vurdere hvilke varer og tjenester som er intensive i bruk av disse

27. Ytre Namdals ressurser i nærings-sammenheng Regionens ressurser i denne sammenheng kan være så mangt. Her er noen eksempler: • Gode landbruksarealer og sterke landbrukstradisjoner • En godt utviklet oppdrettsnæring med lokal eierskap og kontroll • Sterke handelstradisjoner med skipsleia og hurtigruta rett forbi • Et arkipel av øyer med store uutnyttede fiskeressurser • Et attraktivt regionsenter med stabil arbeidskraft og en voksende servicenæring Dette må det gå an å få noe utav!

28. Sterke landbrukstradisjoner Særlig Nærøy og Leka har god jord og sterke landbrukstradisjoner. Dette er en viktig ressurs, men: • Tradisjonelt landbruk gir ikke lenger nok arbeidsplasser, selv ikke i kombinasjon med jobb i kommunen • Landbruket må søke nye tilleggsaktiviteter, gårdsturisme, hest, nye produkter m.v • I tillegg kan mattradisjoner utnyttes til spesialprodukter, kjøtt, ost fisk m.v

29. En godt utviklet oppdrettsnæring Oppdrettsnæringen har overtatt regionens fiskeri-tradisjoner og skapt et nytt næringsgrunnlag • Næringen gir mange arbeidsplasser på mærene og kan fortsatt vokse med nye produkter • Lokal eierskapskontroll gir regionen en unik mulighet til å utvikle en høyere foredlingsgrad på produktene • Videre kan en utvikle redskapsproduksjon til virksomheten • Og en har en kapitalbase som kan brukes til andre utviklingstiltak i regionen Regionen har en unik mulighet til å videreutvikle oppdrettsvirksomheten

30. Handelstradisjoner og skipsleia Særlig Rørvik har stolte handelstradisjoner og en sentral beliggenhet langs skipsleia. Dette må kunne utnyttes: • Beliggenheten bør kunne brukes til å utvikle Rørvik havn • Videre går hurtigruta forbi hver dag med over 1000 turister i sesongen • Får en turistene til å stå av, kan en utvikle turistløyper både i Vikna og Nærøy

31. Uutnyttede fiskeressurser Fisketurisme er en stor næringsvei andre steder, men helt fraværende i Ytre Namdal. Her er det store muligheter: • Regionen har et stort flott arkipel av øyer med masse fiskeplasser som i dag ikke blir nok brukt • Riktig organisert kan dette gi en næring med 100 000 gjestedøgn eller mer • I tillegg får en ringvirkninger innen transport og byggevirksomhet

32. Et attraktivt regionsenter Rørvik har bystruktur og en størrelse som gjør senteret attraktivt, også for ungdom. Det kan utnyttes: • Lag kulturaktiviteter, og kafekultur • Videreutvikle finansnæringen ved å utnytte regionens stabile arbeidskraft • Bygg et høyklassehotell for hurtigruteturister Sats på et felles regionsenter. Regionen har ikke folk nok til to.

33. Øk omstillingsevnen! • Det gamle jordbrukssamfunnet i Nærøy og Leka hadde stolte næringstradisjoner og stor trygghet for arbeidsplasser og matforsyning • Men kanskje ikke den største evnen til raske omstillinger. Man var aldri nødt. Ikke før nå! • Fiskesamfunnet langs kysten var mye mer vant til raske omstillinger for å tilpasse seg et skiftende næringsgrunnlag. Det drar Vikna nytte av i dag. Hvordan kan også jordbrukskommunene øke sin omstillingsevne?

34. Klientifisering; distriktenes svøpe • Svært mange distriktskommuner fraskriver seg i dag ansvaret for egen utvikling, og velger klientrollen • Ordføreren sendes til Oslo eller fylkes-kommunen for å klage sin nød og be om bedre kommunikasjoner, omstillingsmidler og offentlige arbeidsplasser • Dette kan gi kortvarige resultater, men: En kan ikke i lengre tid klage sin nød uten at man begynner å tro på det selv, og da drepes ethvert initiativ til næringsutvikling

35. Bekjemp bygdedyret! Mange små distriktssamfunn ødelegger seg selv og sine bostedskvaliteter ved å la bygdedyret herje • Vanlige karaktertrekk ved bygdedyr: • Utbredt skepsis og intoleranse overfor innflyttere og sosiale avvikere. Slike holdes utenfor. • Altfor sterk sosial kontroll; nabokjerringa ser deg og sladrer! • Kreative etablerere tas ned av lokalsamfunnet. Janteloven gjelder Resultatet er at ungdommen, og særlig jentene flytter ut og kommer aldri tilbake, og at ingen næringsutvikling skjer. Samfunnet utarmer seg selv!

37. Gruppearbeide 2: Konkurransefortrinn • Hva har Ytre Namdal regionen av konkur-ransefortrinn i dag og i årene framover? • Hvordan kan kommunene bistå hverandre i en felles næringsutvikling? • Hva har regionen av felles ressurs-grunnlag med hensyn til: • Naturgrunnlag og naturressurser • Befolkningsgrunnlag og næringskompetanse • Kapitaltilgang • Markedskontakter • Annet

39. Fordeling på næring arbeidstakere - andelsmessig 4kvartal 2008

40. Utviklingen fra 2000 til 2008 i Nærøy