Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam , PhD -student

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Email: sha@hivolda.no, Phone: +47 97070974 ‘Stol på kunsten’ av Svenn G

Utgangspunkt: Hvor skal vi med norsk skole? Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr)

Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det erbehov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003-2004 s. 23).

Hva er et kunnskapsdrevet samfunn? • Fleksibeltogdynamiskarbeidsmarked • Lærendeorganisasjoner (Kvalitetsarbeid) • Selvstyrtearbeidsgrupper • Målstyring • Kreativitet • Relasjoneltogkontekstuelt – den vanskeligesamhandlingen • Myndiggjøring: Individueltogkollektivtansvar • etc Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert 31.10.2012: http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/presentasjoner-sluttkonferanse-evakl/

Kunnskapsdrevet = skapende Skapende samfunner samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som delerinnsikter og erfaringer og bruker sin kreativitettilå få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)

Kunnskapsdrevet = skapende Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen og evnene hos den enkelte, vil være avgjørende for innovasjon og videre utvikling av det norske samfunnet. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, 2008-2009)

Hvordan skaper man skapende mennesker? • Nysgjerrige • Kunnskapstørste • Delende • Kreative • Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet? Lokalt læreplanarbeidet bidratt til å styrke kvaliteten i undervisningen og kompetanseutvikling blant lærerne. (Aasen 31.10.2012) Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen 31.10.2012).

Hva sier evalueringene av Kunnskapsløftet? MEN: • Ikke endring i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs. • Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse • Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne

SAMTIDIG: Technology can and does , withtheteacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge) Amongthe most promisingexperiments in educationtoday are thedevelopments in hybrid schooling, whichcombinesgreatteaching, greattechnology and much more independent learning. Barber, Donnelly and Rozvi(2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education(p. 56)

SAMTIDIG: ‘21st century skills’– the ability to communicate, work collaboratively in teams, stand up for a point of view, see another’s point of view and make decisions. Throughproject-based learning and community internships, students take on real-world challengesand come up with innovative solutions Barber, Donnelly and Rozvi(2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education(p. 56)

Zhao Y (2012) ‘Test Scores vs. Entrepreneurship: PISA, TIMSS, and Confidence’. http://zhaolearning.com/2012/06/06/test-scores-vs-entrepreneurship-pisa-timss-and-confidence/

Finnes det eksempler på skapende læring i norsk videregående skole?

Skapende læring: Medier og kommunikasjon?

Medier og kommunikasjon Utgangspunkt: Hvorfor så høy søknad og gjennomstrømming? Våre undersøkelser: • Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 • Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) • 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men med lærerkollegium med forskjellig bakgrunn. Intervju, observasjon og dokumentstudier

Tendenser i materialet Hva gjør MK interessant for elevene? • Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid • «Andre typer» lærere og arbeidsmåter • Nærhet til og relevans for arbeidslivet • Interessant vei til studiekompetanse

Tendenser i materialet Organisering – et flertall av MK-linjer har løst oppi tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: • Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene • Team- og kompetansebasert undervisning • Kompetansemål og prosjektmål styrende • Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering

Tendenser i materialet Læringskultur - lærende (del)organisasjoner? Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap • Arbeidslivsretta læringsmåter • Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner • Fleksibel organisering • Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk • Entreprenørskap og bedriftssamarbeid

Tendenser i materialet Lærerrolle og elevrolle: Lærerrollabeskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrollabeskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som «late» og ustrukturerte av lærere i andre fag

Tendenser i materialet Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK? Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Digital/mediekompetanse

Utdanning til et skapende samfunn? • Fleksibeltogdynamiskarbeidsmarked • Lærendeorganisasjoner (Kvalitetsarbeid) • Selvstyrtearbeidsgrupper • Målstyring • Kreativitet • Relasjoneltogkontekstuelt – den vanskeligesamhandlingen • Myndiggjøring: Individueltogkollektivtansvar

EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere

EU – Media Literacy The European Commission considers media literacy an extremely important factor for active citizenship in today's information society. Just as literacy was at the beginning of the twentieth century, media literacy is a key pre-requisite of the twenty-first century.

EU – Media Literacy Media literacy is thus the ability to: • Access the media • Understand the media and have a critical approach towards media content • Create communication in a variety of contexts.

UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers UNESCO’s global action to promote media and information literate societies has at its basis the development of knowledge societies and free independent and pluralistic media, and information providers. […] information literacy and media literacy as a combined set of competencies (knowledge, skills and attitudes) necessary for citizens living in the 21st Century (http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-RL_ID=31461&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html) (2011)

UNESCO – Media and Information Literacy Curriculum for Teachers Teaching media and information literacy: Issue-enquiryApproach Problem-based Learning (PBL) Scientific Enquiry Case study Cooperative Learning Textualanalysis Contextualanalysis Translations Simulations Production

Hvor skal MK? • Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt alternativ videre slik evalueringa av Kunnskapsløftet peker på? • Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller allmenndannende utdanning. Er det ei motsetning i framtida? • Rammevilkår og skolekultur/utdanningstradisjon som viktige faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i (for) ulike retninger?

Takk for oppmerksomheten! Ørsta-Volda Ballettskule, Vintermatiné 2012. Fråopningsscena på "A forgottenDancery" Koreografi Renata NagyVynikalova, lyssetting JiriNagy

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam , PhD -student