Tidevannskraft

1. Tidevannskraft Ren og effektiv energi

2. Tidevann Som du sikkert vet blir det flo og fjære to ganger i døgnet, i alle kyststrøk synker og stiger vannet regelmessig. Det er 12 timer og 25 minutter mellom hver flo. Det er også to andre typer flo: springflo og nippflo. Springflo får vi ved ny- og fullmåne altså hver 14 ½ dag. Da flør vannet ekstra høyt. Nippflo kommer også hver 14 ½ dag, men kommer midt mellom to springfloer, altså 7 ¼ før og etter springflo. Da flør vannet ekstra lavt.

3. Hvorfor blir det egentlig flo og fjære? Menneskene har alltid fundert på hvorfor havet stiger og synker, og den første som fant forklaringen på dette var Isaac Newton på slutten av 1600-tallet. Han forstod at den regelmessige vekslingen i vannstanden var et resultat av gravitasjonskraft fra månen og solen. Månen er mye nærmere og trekker derfor dobbelt så mye på vannet som solen. Solens og månens posisjon virker inn på høyden av vannvekslingen (springflo og nippflo).

5. Sentrifugalkraften Vannet blir ikke bare trekt mot månen på den ene siden, men også mot motsatt side. Dette kalles sentrifugalkraft. Den oppstår fordi jorden roterer, derfor vil vannet både trekkes mot månen, på grunn av månens gravitasjonskraft, og trekkes i motsatt retning med nesten like stor kraft på grunn av sentrifugalkraften.

7. Metoder Det er to forskjellige måter å utnytte tidevannet for å generere elektrisk energi. Begge to bruker vannet i seg selv for å generere strøm. Den ene er som en vindmølle under vann og den andre er en demning som tar inn og ut vann etter flo og fjære.

8. Undervannsmølle Den første metoden er at vann strømmer inn i en stor bukt med smalt innløp. Både når de flør og når det fjærer blir det sterk strøm i innløpet. Her kan man sette store turbiner som kan genere strøm. Dette er en billigere måte å generere strøm på enn f.eks. atomkraft.

9. Demning Det fungerer slik at det er en demning med en generator inni. Når vannet går inn i demningen driver det generatoren. Det samme gjør den når vannet renner ut. Av dette får vi dannet elektrisk energi. Det er litt dyrt å bygge, men vedlikeholdet er billig. En ulempe er at denne typen for kraftproduksjon kan skade fiskelivet i området, fordi at den har ingen annen mulighet til å komme inn i bukten enn å svømme gjennom propellen. Undersøkelser viser at det bare går ut over en liten, men betydelig del.

10. Illustrasjon Her kan du se de to typene som bruker vann for å lage elektrisitet.

11. Hvor? Det er noen land som har mye større fordel av denne teknologien enn andre. Noen har mye større muligheter for å utnytte tidevannet. Her er en liten liste:

12. Kilder snl.no wikipedia.no seageneration.co.uk alterenergy.co.nz