yrkesetikk og samfunn olav kasin og p l e dingstad n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Yrkesetikk og samfunn Olav Kasin og Pål E. Dingstad PowerPoint Presentation
Download Presentation
Yrkesetikk og samfunn Olav Kasin og Pål E. Dingstad

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 45

Yrkesetikk og samfunn Olav Kasin og Pål E. Dingstad - PowerPoint PPT Presentation


  • 234 Views
  • Uploaded on

Yrkesetikk og samfunn Olav Kasin og Pål E. Dingstad. Utgangspunkt for barnehagen – grunnleggende spørsmål Kjønn og likestilling i barnehagen Barnehagen og det flerkulturelle samfunn Barns rettigheter Yrkesetisk observasjon og dokumentasjon Avsluttende diskusjon.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Yrkesetikk og samfunn Olav Kasin og Pål E. Dingstad' - johnda


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
yrkesetikk og samfunn olav kasin og p l e dingstad
Yrkesetikk og samfunnOlav Kasin og Pål E. Dingstad
  • Utgangspunkt for barnehagen – grunnleggende spørsmål
  • Kjønn og likestilling i barnehagen
  • Barnehagen og det flerkulturelle samfunn
  • Barns rettigheter
  • Yrkesetisk observasjon og dokumentasjon
  • Avsluttende diskusjon

1

et utgangspunkt for yrkesetikk
Et utgangspunkt for yrkesetikk

Grunnleggende spørsmål

Etikk, religion og filosofi –

”…gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger” (s. 39)

  • Hva er grunnleggende spørsmål?
  • F.eks.: Hva er kjønn? Hva er kultur? Hva er demokrati?
  • Hva vil det si i praksis å skape rom for ro, undring og tenkning i barnehagen?
  • Hvordan koble grunnleggende spørsmål til den daglige virksomheten?
    • At noe er grunnleggende, innebærer at det ikke kan avgrenses som et eget temaområde eller avgrenset aktivitet i barnehagen. Det er ikke noe en blir ”ferdig” med. Grunnleggende spørsmål må kobles til ”all” virksomhet i barnehagen.
    • For eksempel: man blir ”ferdig” med en tur i skogen, men man blir ikke ferdig med å betrakte barns som mennesker med rettigheter.

2

grunnleggende sp rsm l
Grunnleggende spørsmål
  • At noe er grunnleggende innebærer også…
    • at en fort betrakter noe som selvfølgelig, for eksempel at barna har et kjønn, og at en dermed unnlater å fokusere spesielt på dette.
  • Tid og ro til grunnleggende spørsmål innebærer språkliggjøring, og språkliggjøring er en form for praksis.

3

yrkesetikk og samfunn

Yrkesetikk og samfunn

Tre temaer i rammeplanen:

kjønn og likestilling

det flerkulturelle samfunn

barns rettigheter,

Disse temaene henger sammen på den måten at de ikke er avgrensende områder i barnehagehverdagen, men fremtrer som grunnleggende spørsmål en ikke kan gå utenom.

4

kj nn og likestilling

Kjønn og likestilling

Vi krever ballen på taket… Nå!

Teppene på fødestua…

Den usynlige mannlige ansatte

5

slide7
Fagområdene som eksplisitt har fått i oppgave å jobbe med likestilling (ved siden av pedagogikk som det gjennomgripende faget på HiO)
  • 3.6 Nærmiljø og samfunn
  • 3.2 Kropp, bevegelse og helse

7

arbeidet med n rmilj og samfunn
Arbeidet med nærmiljø og samfunn

I målformuleringene for fagområdet:

”Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna

  • opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter
  • arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet

8

arbeidet med kropp bevegelse og helse
Arbeidet med kropp, bevegelse og helse
  • tilrettelegge for og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle, uansett kjønn og kroppslige, psykiske og sosiale forutsetninger
  • skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer

9

jobbe med menneskerettigheter i barnehagen
Jobbe med menneskerettigheter i barnehagen?
  • For eksempel
    • ”sosial ulikhet”, ”rettferdighet” / ”urettferdighet” som tema
    • ”Likhet / forskjell / mangfold” som tema

12

hvorfor problemet stikker dypere enn gutte og jenteleket y
Hvorfor? Problemet – stikker dypere enn ”gutte- og jenteleketøy”

Jentene

  • Negativ bekreftelse
  • Ignorerende atferd
  • Avbrytelser
  • Hyppigere korrekser enn guttene

Guttene

  • Spesiell hjelp og støtte mye oftere
  • Får mer oppmerksomhet (samtaler etc)
  • Blir lyttet mer til etc.

13

hvorfor forts
Hvorfor forts.
  • Doble standarder og forskjellsbehandling

”En dobbel standard er presist definert som ’alle normer, regler og all praksis som vurderer, belønner eller straffer identisk atferd hos gutter og jenter forskjellig’.”

Eichler (1980) i Andresen (1990)

14

hvordan forts
Hvordan forts.

= strukturering

= å skape strukturer = mønstre for handling / endring

bidra til at barna opplever

arbeide med

sørge for at

tilrettelegge for

skape betingelser for

Påvirke / endre organisasjonen, rutinene?

17

tematisering
Tematisering
  • Den undrende samtalen – samlingsstunden tema: samspillet mellom gutter og jenter
  • Barnebøker som tar opp handler / gir anledning til å problematisere kjønn + etterfølgende samtale

18

observasjon
Observasjon?
  • av de voksne så vel som barna (kap 4 i ny rammeplan) - dokumentasjon!!
  • Et etisk prosjekt om kjefting: Erik Sigsgaard
  • Hva observerer barna obserevere (som grunnlag for tematiseringer + samtaler) – hva er det barna ser?
  • Barnas observasjoner som belysning av et gitt tema

19

organisatoriske utfordringer
Organisatoriske utfordringer?
  • Skape rom i systemet for etisk refleksjon
  • Kan det gjøres noe med kommunikasjonsmåter
    • Spesielt kroppsspråk
  • Hva med handlingsmønstre, rutiner
  • Hverdagsrytmer
  • Arbeidsdelinger
  • Spesielt viktig også for barnehager mannlige + kvinnelige ansatte

20

hvordan snakker vi om kj nn i hverdagen sp rsm l til diskusjon i det videre arbeidet
Hvordan snakker vi om kjønn i hverdagen – spørsmål til diskusjon i det videre arbeidet
  • ”Når omtaler vi barna som kjønn i hverdagen vår?”
  • ”I hvilke sammenhenger forklarer vi barnas væremåte med «at slik er gutter» og «slik er jenter»?”
  • Tenker vi på ”medbestemmelse og demokrati” i det daglige arbeidet, når vi står overfor gutter og jenter? (s. 14, omarbeidet)
  • Når blir kjønn et følelsesladet tema i barnehagen? Hva skjer når du/dere blir i tvil om hvordan du /dere skal reagere?
  • Hvorfor er det slik?
  • ”Snakk med barna (og kanskje først de voksne!) om hvem som får mest kjeft i barnehagen, eller om de syns de voksne gjør forskjell på gutter og jenter. Diskuter det som kommer fram i samtalen.”

Basert på Nina Rossholt (2006) Temahefte om likestilling

21

fra kultur til natur eller hvordan kultur blir naturalisert

Fra Kultur til Natur… eller hvordan kultur blir ”naturalisert”

Kultur er noe en til daglig ikke reflekterer over. Det er…

En del av kroppen

En del av hverdagslivet

En del av sosiale, politiske og økonomiske strukturer

Kultur blir derfor fort oppfattes som noe ”naturlig”, ”det er slik det er”

Kultur er det som gjør at ”vår verden” er den ”naturlige verden”

Kultur er det som gjør at vi kan skille ”vår verden” fra ”de andres verden”.

Kultur er det som gjør at det vi har lært er noe vi slutter å tenke på som lært, det blir ”naturlig”, slik det skal være…

23

hvordan oppdager vi den naturliggjorte kulturen
Hvordan oppdager vi den naturliggjorte kulturen?
  • Kultur blir først tydelig når en støter på forskjeller og blir tvunget til å reflektere over hvem en er, hva en gjør osv.
  • Kultur kan en si blir tydelig i kraft av det flerkulturelle.
  • Altså at forskjeller mellom mennesker skaper motstand og problemer for den ”naturlige” (les normale) verden.

24

svar p sp rsm let hva er det flerkulturelle
Svar på spørsmålet: hva er det flerkulturelle…

Hva er det første vi tenker på med uttrykket ”flerkulturelt samfunn”?

  • Forskjeller mellom by og land?
  • Forskjeller mellom generasjoner?
  • Forskjeller mellom rike og fattige?
  • Forskjeller i dialekter og lokale tradisjoner?

Eller…

  • Hudfarge?
  • Innvandrere?
  • Minoriteter?
  • Språkforskjeller?
  • Religionsforskjeller?

25

myter om det flerkulturelle
Myter om det flerkulturelle

  • Innvandrere er flerkulturelle – har flere kulturer enn oss
  • Innvandrere er folk fra Pakistan, India og Afrika og sånn…
  • De flerkulturelle utgjør én gruppe
  • Flerkulturelle / folk med en annen kultur ser annerledes ut – vi kan se en flerkulturell (det har med rase å gjøre)
  • Flerkulturelle har flere identiteter enn ”oss”
  • Vi kan telle flerkulturelle – akkurat som kjønn
  • Kun folk med innvandrerbakgrunn… ehh… fra ehh… …pakistanere, indere, afrikanere og sånn er flerkulturelle
  • Innvandrere utgjør én gruppe

Kulturbegrepet forveksles ofte med

  • nasjon / nasjonalitet
  • statsborgerskap
  • etnisitet
  • rase / bestemte synlige, kroppslige trekk
  • Identitet
  • Religiøs tilknytning

(Men mennesker som deler ett eller flere av disse kan selvsagt dele en felles kultur!)

26

amartya sen om religion religi s tilknytning som identet
Amartya Sen om religion / religiøs tilknytning som identet

”En person tilhører mange ulike grupper, men bare en av disse har tilknytning til religion. Hvis for eksempel en matematiker som tilfeldigvis er muslim, hovedsakelig vurderes i forhold til en islamsk identitet, vil det skjule mer enn det kan fortelle om vedkommende. (…)

Den økte tendensen til å overse at ethvert menneske har mange identiteter og til å klassifisere mennesker utelukkende på grunnlag av en angivelig suveren religiøs identitet (…).

Populariteten og støtten til en endimensjonal klassifisering av mennesker har gjort verden atskillig mer eksplosiv.”

(Amartya Sen i Dagbladet Lørdag 15.04. 2006)

27

hva er en flerkulturell barnehage
Hva er en flerkulturell barnehage?
  • En barnehage med barn fra flere nasjonaliteter?
  • Barn med mangfoldig språklig og religiøs bakgrunn?
  • Barnehager med brune barn?

28

fra natur til kultur
Fra natur til kultur
  • Med utgangspunkt i ”naturalisering av kulturen”, er det kanskje rimelig å si at barnehager kan være flerkulturelle lenge før man tror de er det.
  • Det finnes alltid barn i en barnehage med ulik kulturell bakgrunn
  • Men siden disse forskjellene kanskje ikke kan knyttes til språk, religion, hudfarge eller nasjonalitet, oppfatter vi barnehagen som kulturelt ”ensartet”.
  • Det kan gi et problematisk utgangspunkt for en yrkesetisk tilnærming til det flerkulturelle i barnehagen.

29

kulturelle mis forst elser
Kulturelle (mis)forståelser

“..det er ganske vanlig å være uenig med fremmede folk uten å ha forstått dem.” (Eriksen og Sørheim, s. 52)

To kulturanalytiske begreper:

Etnosentrisme kulturrelativisme

  • Etnosentrisme
    • Verden bedømmes, tolkes og forstås ut fra din egen kulturs normer / verdier målestokker
    • Fører gjerne til rangering
  • Kulturrelativitet
    • Forstår kulturen på egne premisser
    • Søker å finne ut hvordan den andre parten tolker verden (og dermed også seg selv)
  • To ytterpunkter, er de holdbare?

30

hvordan m te kulturelle forskjeller
Hvordan møte kulturelle forskjeller
  • ”Kulturrelativ i metode men ikke i moral”
    • Evne til empati
    • Kunnskap
    • Evne til kontekstualisering
  • Kulturell forståelse er ikke bare å forstå andre kulturer, men like mye en selvrefleksiv prosess – altså forsøk på å forstå egen kultur
  • Med et slik prosjekt vil en bedre kunne møte og vurdere andre kulturer, mene noe om det og kanskje ta avstand fra ting.

31

hva er mangfold
Hva er mangfold?
  • Segregering?
  • Integrering?
  • Inkludering?
  • Mangfold er like mye blikket som ser – om de ansatte i barnehagen ser etter og vektlegger forskjeller mellom barna og barnas bakgrunn som noe positivt og noen de andre burde lære av/ vite noe om.

32

barns rettigheter
Barns rettigheter

Barnekonvensjonen har i alt 42 artikler knyttet til ulike områder og temaer. Hovedområdene er knyttet til følgende tema:

1. Barn har rett til liv og helse

Barn har rett til mat og et sted å bo. Barn har rett til å få hjelp når det er sykt.

2. Barn har rett til skolegang og utvikling

Barn har rett til å gå på skolen. Barn har rett til å leke og ha fritid. Barn har rett til å få og dele informasjon.

3. Barn har rett til omsorg og beskyttelse

Barn har rett til å få omsorg og trygghet fra foreldrene sine og andre voksne. Barn skal beskyttes mot krig, vold og narkotika. Barn har også rett til å bli beskyttet mot seksuell utnyttelse.

4. Barn har rett til deltakelse og innflytelse

Barn har rett til ytringsfrihet, det vil si at de kan si det de mener om ting de er opptatt av. Barn har rett til å delta i samfunnet, ha innflytelse gjennom at noen skal høre hva det har å si og legge vekt på barnets meninger i saker som angår det. På enkelte områder har barn rett til å bestemme ting helt på egen hånd. Hva barn kan bestemme på egen hånd avhenger av hvor gammel barnet er.”

Kilde: Barneombudet

33

barns rettigheter i lover og forskrifter
Barns rettigheter i lover og forskrifter

Barnekonvensjonen:

  • Prinsippet om barnets beste – skal gjelde alle handlinger som berører barnet.
  • Prinsippet om barns rett til medbestemmelse - at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter gis retten til å uttrykke disse i alle forhold som vedrører barnet.
  • Prinsippet om ikke-diskriminering – beskytelse mot usakelig forskjellsbehandling
  • Prinsippet om barns rett til optimal utvikling - innebærer at offentlige myndigheter barnehager, skoler m.fl. er forpliktet til å beskytte barnets liv og til å legge forholdene til rette for barnets utvikling.

34

barn rettigheter omfatter alle barns rettigheter
Barn rettigheter omfatter alle barns rettigheter
  • Rettighetene er universelle – dvs. at det gjelder for alle – lagd for å skape større likhet i barns utviklingsmuligheter
  • Stortinget vedtok i 2003 at Barnekonvensjonen skulle bli norsk lov, som om konvensjonen var vedtatt av Stortinget selv.

35

barns rett til medvirkning
Barns rett til medvirkning

Barnehageloven § 3:

    • Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
    • Barns skal jevnlig får mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
    • Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
  • Er det fort gjort å tolke paragrafens tredje ledd som en redningsplanke – at det ikke var så alvorlig ment allikevel?
  • Eller er det en ytterligere skjerping av kravet til oppfølging – altså at en må ta utgangspunkt i de barna som skal medvirke?
  • Det er god grunn til å basere seg på den siste tolkningen – at paragrafen skjerper fokus på at de ansatte må ta utgangspunkt i de konkrete barna.

36

barns rettigheter konsekvenser for arbeidet i barnehagen
Barns rettigheter – konsekvenser for arbeidet i barnehagen

”…det å etterleve konvensjonens prinsipper i praksis, krever en ny voksenrolle i hjem, barnehage og skole.” (Temahefte om barns medvirkning, s. 11)

” …berører kjerne i konvensjonelle autoritetsforhold mellom barn og de voksne som regulerer livet deres” (Ibid, s. 11)

”…Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status, det forandrer også voksnes status. Å respektere barns rettigheter forandrer måten vi tenker om oss selv.” (Ibid, s 25)

37

kritisk blikk p egen praksis
Kritisk blikk på egen praksis

”…prinsippene om barns medvirkning vil måtte innebærer refleksjon og kritisk drøfting av praksis.” (Temaheftet, s. 11)

Tusenkronersspørsmålet blir da…

  • Hvordan gjennomføre refleksjon og kritisk drøfting av praksis?

38

kritisk blikk p egen praksis1
Kritisk blikk på egen praksis
  • Yrkesetiske utfordringer i barnehagen knyttet til medvirkning kan dreie seg om at vi som ansatte er i maktposisjoner overfor barn.
  • Observasjon
    • Hvordan ivaretas / arbeides det?
      • Kommunikasjon
  • Når synliggjøres dette?
    • Planer skriftliggjøring
    • Praksis i barnehagehverdagen
      • Hvordan håndteres konflikter / hva lærer barna i konflikthåndteringer
  • Refleksjon rundt egen og kollegers praksis

39

kritisk blikk p egen praksis2
Kritisk blikk på egen praksis

Målet:

  • Bevisstgjøring av voksne om barns rettigheter og hva dette innebærer i praksis.
  • Bevisstgjøring av barn om deres rettigheter som ledd i arbeidet med barns rettigheter
    • Tematisering av rettighetene:
      • Kjønnsroller og likestilling
      • Barnearbeid / barndom
      • Kulturelle og sosiale forskjeller
      • Ytringsfrihet
      • Religionsfrihet
      • Rasisme
      • Diverse solidaritetsarbeid / samarbeid med frivillige organisasjoner

40

kritisk blikk p egen praksis3
Kritisk blikk på egen praksis
  • Observasjon av voksen-barn relasjonen
    • for eksempel gjennom ansattes observasjon av hverandre
  • Drøfting av observasjoner – for eksempel
    • ”hva gjorde du når du hadde 5 barn som skulle kle seg for å gå ut samtidig?”
    • Hvorfor gjorde du det?
    • Hva kunne vært gjort annerledes?
    • Hvordan kan vi fortsette å gjøre dette annerledes?
  • Fokus på barns meninger og ytringsformer
    • Når hører vi barns meninger og ytringer?
    • Hva består de i?
    • Hvordan fremmer vi/hindrer vi disse?
    • Hva er forskjellen på våre egne og barns meninger og ytringer?
    • Når stopper / styrer vi barns meninger og ytringer
  • Fokus på barns aktiviteter og samhandling
    • Når ser vi barns aktiviteter og samhandling?
    • Hvordan sette seg inn i deres ”verden”?
    • Hvordan fremmer vi/ hindrer vi/styrer vi disse aktivitetene?

41

medvirkning diskusjon med forsamlingen
Medvirkning – diskusjon med forsamlingen
  • Barnas synspunkter dukker opp på samlingsstunden…
  • Hvordan skape forståelse for å dele ting – forhandle med barna.
  • Barna setter dagsorden… hvilke situasjoner?
  • Medvirkning, mer enn bestemmelse? Hvordan finne den gylne middelvei?
  • Observasjon – se hva barna interesserer seg for.
  • Observasjon – se hva vi ansatte gjør…
  • Hvordan oppdage eventuelle forskjeller mellom idealer og realiteter?
  • Blir barn forvirret av å bli spurt om ting?
  • De voksne har bestemt at barn skal ha medvirkning – med god grunn? Har vi spurt dem? Altså barna.
  • Barns som ikke har det bra – hva med dem? Er rettighetstenkningen en form for luksus vi bevilger oss. Burde vi ikke konsentrere oss om barnas primære behov? Er det en motsetning?
  • Blir det litt vel mye medvirkning og litt vel mye ansvar for barna?
  • Gir vi barna litt vel mye ansvar?

42

avsluttende diskusjon yrkesetisk observasjon og dokumentasjon
Avsluttende diskusjon: ”yrkesetisk observasjon og dokumentasjon”
  • Former for observasjon og dokumentasjon
  • Yrkesetikk krever refleksjon over- og kritikk mot sitt eget ”blikk” – sin egen måte å oppfatte arbeidet sitt på
  • Hvordan finne ut av hvordan man egentlig jobber?
  • Vilje og evne til selvobservasjon og selvrefleksjon.
  • Organisasjonen – system, struktur – betingelsene for å skape varighet i den yrkesetiske refleksjonen.

43

yrkesetiske utfordringer trinn for trinn
Yrkesetiske utfordringer, trinn for trinn:
  • Hvordan et tema blir et tema i barnehagen?
      • Rammeplanen?
      • Ytringer/meninger fra foreldre?
      • Ytringer/meninger fra barna?
      • Erfaringer/kompetanse/problemer kolleger imellom?
  • Fra det selvfølgelige til det problematiske?
      • De ”normale” oppfatningene møter motstand, det oppstår ”friksjon”.
  • Hvordan gå fra problematisering til praktiske løsninger?
      • Kollektivisere problemene – hvordan involvere personalet, foreldre og barn i temaene som tas opp
      • Hvordan sørge for at praktiske løsninger finner sin form i din konkrete barnehage – løsninger på organisasjonsnivået, hvordan jobbe slike at en selv i prinsippet kan bli overflødig…
  • Er de praktiske løsningene svar på de problemene som er formulert?
      • Evaluering som integrert del av arbeidet – hva, hvorfor, hvordan

44

kilder ressurser
Kilder / ressurser

Rammeplanen

http://odin.dep.no/filarkiv/274401/rammeplan_(til_Odin).pdf

Kjønn og likestilling

Likestillingsloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19780609-045.html&emne=likestillingsloven&

http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/lover/070021-200002/dok-bn.html

Menneskerettighetene

FNs konvensjon mot diskriminering av kvinner

Temaheftene

www.Likestilling.no

Likestillingssenterets statistikk

Temaheftet om likestilling

Temaheftet om kultur og mangfold

Andresen, 1990

Sigsgaard, 2003

Flerkulturelle samfunn

Kunnskapsdepartementet (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Barns rettigheter

Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefte og barns rett til medvirkning: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Temahefte_om_barns_medvirkning.pdf

45