1 / 40

Helsereduserende atferd

Helsereduserende atferd. Kapittel 5: Health compromising behaviors. Helsereduserende atferder. Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre

jenny
Download Presentation

Helsereduserende atferd

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors.

  2. Helsereduserende atferder • Ofte vanemessige • Ofte avhengighetsskapende • Derfor kan de være svært vanskelig å endre • Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge

  3. Helsereduserende atferder • Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år • Knyttet til ungdomskultur • betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør • kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt • Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig • kan noen atferder ha andre positive sider? • ”kulturens ambivalens”

  4. Helsereduserende atferder • Predikeres av bla.a.: • f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. • brukes som mestringsstrategier • mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer • noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” • Utvikles gradvis • eksperimentere – vane – avhengighet • ulike intervensjoner på ulike trinn, eks: • unngå at ungdom begynner å røyke • hjelpe ungdom og voksne å slutte

  5. Hva er stoff-avhengighet? • Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. • Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt • Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sugetter” (=craving) • Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: • abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms) • dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

  6. Hvorfor tobakksforebygging? • Ledende dødsårsak i Norge og andre vestlige land • 6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år) • iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35% • Folkehelseinstituttet 2003 • 11 år tapt per person • reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere • Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter • kostnad?

  7. Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005) • 25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig • 11% av og til • synkende andel • men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard)

  8. Røyking og lungekreftinsidens i Norge kan være mer skadelig for kvinner

  9. WHO: Røykeepidemien

  10. Adult Per Capita Cigarette Consumption and Major Historical Events—United States, 1900-2000 Broadcast Ad Ban 1964: 1st Surgeon General’s Report Nicotine Medications Available Over the Counter Fairness Doctrine Messages on TV and Radio 1st Smoking- Cancer Concern Nonsmokers’ Rights Movement Begins Federal Cigarette Tax Doubles Great Depression Source: USDA; 1986 Surgeon General's Report

  11. Nikotin • 10s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin • avhengighetsdannende • grunnlaget for fysiologisk avhengighet er lagt etter noen få dager • barn unge blir lettere avhengig • abstinens • verst 2-3 første dagene • borte etter 2-4 uker • subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2-3min • dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene • andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m.m.

  12. Genetisk komponent • eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete • genetikk forklarer ca 50% av variansen • som for alkoholisme • belønningsfunksjoner (dopamin) • særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent

  13. Grensemodellen: Herman og Kozlowski (1979) aversivt røyk = - - belønning forgiftning withdrawal størst virkerom for psykososiale faktorer høyest cue salience røyk = ±belønning biologisk indifferens aversivt røykesug irritabilitet m.m. røyk = ++belønning Mengde nikotin i blodet

  14. Høstutstillingen 2007: ”Røykende maskin” av Kristoffer Myskja Røykende maskin

  15. Røykeslutt • Røykeslutt blant norske røykere: • 3 slutteforsøk • 11% intenderer å slutte den neste mnd • 28% vurderer seriøst å slutte neste halvår • 20% har faktisk prøvd det siste året • ca. 80% slutter uten hjelp per d.d. • 90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990 • gj.sn. 10-15 forsøk før suksess • flere og flere søker hjelp

  16. Basert på: Hughes, Keely & Naud (2004) ”Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers” 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Tilbakefallskurve ½ etter 8 dager % 3-5% røkfrie etter ett år 60 120 180 240 300 360 dager

  17. intensjon →atferd

  18. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Røykesuget varierer over tid – to paralelle tendenser. - sakte men sikker reduksjon som tar lang tid - korte og intense topper som varer noen få minutter Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  19. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid - Røykebarriere: vår totale motstandskraft. (momentan selvreguleringskapasitet) - Består av: viljestyrke, kunnskaper og ferdigheter, mestringstro m.m. - Denne varierer også over tid. Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  20. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Når suget overstiger barrieren GLIPP Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  21. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid SPREKK! GLIPP Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  22. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Behandling • Redusere røykesuget: • nikotinerstatning og annen medikamentell beh. • unngå røykecues i miljøet, stress og negativ affekt Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  23. Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Psykologisk behandling • Øke barrieren: • øke mestringstro og mestringsplanlegging • øke kunnskaper og ferdigheter • teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi Røykesug Dag 1 Dag 7 Dag 10 Dag 30 Dag 60

  24. Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt

  25. Nulltoleranse 1 • Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen.” • Er det noe riktig i denne holdningen?

  26. Nulltoleranse 2 • Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer 5000. • Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe.

  27. Tidsperspektiv endres • Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte: • god helse og et langt liv • godt forbilde for barna • Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte: • røykesug fra bunnen av helvete • å stå i mot fristelser krever mental energi • venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem • fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc.

  28. Nå hadde det jammen vært godt med en sigg! RISIKOSITUASJON Jeg er en RØYKESLUTTER

  29. RISIKOSITUASJON Redusert mestringstro & Positiv forventning Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

  30. Redusert sannsynlighet for tilbakefall Mestrings- respons Økt mestringstro RISIKOSITUASJON Redusert mestringstro & Positiv forventning Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

  31. Relapse proneness modellen – Piasecki et. al. Tilbakefallsmodellen • Akutt fase (1-2 uker) • massivt røykesug • relativt likt forløp for alle • fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle • over halvparten sprekker • Mellomfase (1-3mnd) • plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser” • situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene • Senfase • lavt røykesug, men.... • viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt Tilbake- falls- kurven

  32. Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt • ulik hjelp til ulik tid • forberedelse • intens start • tidsperspektivet endres • forberede på vanskelige situasjoner • hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser” • negativ affekt / stress • forberede på glipp (ikke nulltolerense) • hjelp etter eventuell glipp? • langtidsoppfølging • vurder nikotinerstatning

  33. Når / hvordan få tak i folk? • Lærevillige øyeblikk (Teachable moments) • innlagt på sykehus • hos legen / tannlegen • gravide • sykdom/dødsfall i familien • etter store massemedia kampanjer

  34. Hvordan unngå at ungdom begynner (1) • Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren To teoretiske prinsipper: • Modellering • bruke ikke-røykere med høy status • “Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation) • eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f.eks. rollespill, video)

  35. Komponenter i sosial påvirkning • Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom • (ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser) • Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks • Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking • (Social influence interventions)

  36. Life-Skills-Training Approach • Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (self-esteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker

  37. § Røykeloven

  38. Skatte og prispolitikk

  39. Bekjempelse av tobakkepidemien: • Lov & regulering • hvor røyke, reklameforbud, når og hvor selges • Skatt og prispolitikk • Holdningskampanjer på populasjonsnivå • ”ikke begynn” • ”lurt å slutte” • Behandling på individnivå • Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene? • kulturendring på lengre sikt?

  40. Et lite apropos til slutt • Snus vs røyk – hva er verst? • Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi?

More Related