relasjonskompetanse l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Relasjonskompetanse PowerPoint Presentation
Download Presentation
Relasjonskompetanse

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 41

Relasjonskompetanse - PowerPoint PPT Presentation


  • 212 Views
  • Uploaded on

Relasjonskompetanse. Sola Strand hotell 17/6-2010 Frode Jøsang. Begreper. RELASJON = ”Sosiale forbindelseslinjer mellom mennesker” Relasjonskompetanse Tillitsetablering Emosjonell støtte Den autentiske voksne Sosial kapital bygging Respekt-arbeid. Relasjonskompetanse. Kunnskap

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Relasjonskompetanse' - janna


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse

Sola Strand hotell 17/6-2010

Frode Jøsang

begreper
Begreper

RELASJON = ”Sosiale forbindelseslinjer mellom mennesker”

  • Relasjonskompetanse
  • Tillitsetablering
  • Emosjonell støtte
  • Den autentiske voksne
  • Sosial kapital bygging
  • Respekt-arbeid
relasjonskompetanse3
Relasjonskompetanse
  • Kunnskap
  • Forskning om relasjonens betydning
  • Om relasjoner og nettverk
  • Om diagnoser og spesifikke utfordringer
  • Holdninger
  • Se på lærerrolle som et relasjonelt yrke.
  • At voksne/ de profesjonelle har ansvar for relasjonsbygging
  • Verdier/etikk
  • Empowerment
  • Empatisk

Effekt :

Å oppleve mening gjennom relasjonsbygging ved å observere effekt i praksis.

  • Ferdigheter
  • Vite hvordan relasjoner etableres , vedlikeholdes og avsluttes.
slide6

Den autentiske læreren ( læreren som signifikant person)

37% av elevene i ungdomsskolen opplever ikke relasjonen til læreren som positiv.

23% i barneskolen. Ref. Bru og Thuen , SAF

Læreren kommer på 12 plass dersom foreldre lurer på noe ang. oppdragelse.

Kun 11% av elevene svarer at læreren har betydd noe for dem. Men læreren er ikke på førsteplass hos disse elevene, de svarer kun at lærer har hatt betydning. ( Bedre skole 1/07 Slik elevene ser det : Marit Ulvik)

Kun 7% svarer at lærerne har hatt betydning som påvirkningsfaktor i forhold til hvem de er ( identitetsdannelse)

Elevene selv tror selv at lærerne legger mest vekt på deres prestasjonsevne(flink-arbeidsom-pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse ( snill, omtenksom, til å stole på)

relasjonell trygghet

Giddens 1997, Modernitetens konsekvenser, Pax forlag

Relasjonell trygghet

Utfordringer ( elever-situasjoner-klasser)

Ontologisk trygghet

Konsistens i personlighet/identitet

  • Ha sammenheng i egen identitet slik at du er i stand til å bygge tillit.
  • Skapes i tidlig barndom gjennom samspill med nære omsorgspersoner og gir en følelse av å stå i en sammenheng preget av kontinuitet.
  • Denne trygghet gjør at en forblir den samme, bevarer sin trygghet selv om rutiner og systemer endres eller står overfor vanskelige situasjoner/utfordringer.
  • Dette er en grunnleggende form for trygghet som smitter over på elevene fordi de vet at den voksne kan romme/takle problemet/utfordringen.
  • Det er særlig viktig for usikre, utrygge og barn med angst at de møter voksne med en slik grunnleggende trygghet som kan sikre det stabile og varige.
3 typer utfordringer i arbeid med elever
3 typer utfordringer i arbeid med elever

Sårbarhetsmodell

Strukturelle

Verdimessige

Relasjonelle

slide9

Ref. Terje Murberg/Edvin Bru SAF, Hjemmeside 2009

– Kvar femte elev fortel om moderate eller alvorlege muskelplager og hovudpine, medan nesten like mange har hatt moderate eller alvorlege magesmerter i løpet av siste månad,

Opp mot tjue prosent av ungdommane rapporterer om depressive symptom. Jenter rapporterer oftare psykosomatiske symptom enn gutar.

– Emosjonelle problem i ungdomsalderen aukar risikoen for mistilpassing

– 31 prosent av ungdommane rapporterte at dei hadde opplevd minst ei negativ hending i løpet av det siste året.

– Blant gutar var det særleg dei som opplevde vanskelege relasjonar til medelevar som hadde psykosomatiske symptom. Jenter opplevde meir stress knytt til bekymringar for skuleprestasjonar og forhold i heimen, medan gutar opplevde meir stress knytt til konfliktar med foreldre eller lærarar

Ein god relasjon til læraren kan vere avgjerande for at elevar skal kunne takle vanskelege situasjonar. Både når det gjeld å takle stress og i forhold til alt som skjer utanfor skulen og i skolen.

slide10

Over 50% av elevene på ungdomstrinnet ville ikke ha fortalt om dette til læreren dersom de fikk psykiske problemer.

Ref. Psykolog Berit Waal :”Lærere bør by på mer av seg selv” i Norsk Skoleblad 1/08 side 32-33

Berit Waal sier at :

Lærerne må by på mer av seg selv og vise hvilke verdier de har og hva de står for og være et forbilde for elevene.

For å kunne gjøre dette er de avhengig av et godt og støttende voksenmiljø preget av samhold.

Skolen skal hjelpe elevene i å finne fotfeste i en raskt skiftende verden .

Lærerne bør snakke med barn om livets dramatiske sider, om savn, sorg, skyld og smerte men også om livets gleder.

slide12

Læringsmiljø i lys av systemteori

Strukturelt perspektiv

Politisk perspektiv

Sett i lys av en lærende organisasjon

Relasjonelt perspektiv

Symbolsk

Ref. Bolman & Deal

slide13

Klasseledelse

Emosjonell støtte

Organisering

Læringsstøtte

Faglig innholds-forståelse

Feedback og tilbakemeldelse

  • Positivt klima
  • Lærersensitivitet
  • Aldersadekvat støtte
  • Atferdsledelse
  • Produktivitet
  • Organisering for læring

Ref. Elaine Munthe 2007

Elevengasjement

slide14

3 voksenroller i arbeid med barn

Den autentiske

Den tydelige

Den synlige

Evne til å bygge relasjoner

Evnen til å etablere klarhet og strukturer

Maktorientering-egoprofilering

Lærer Hansen Lærer Olsen Lærer Pedersen

slide15

Ref. Elev og menneske: Nina B,J.Berg : Gyldendal 05

Den autentiske lærer

Kjennetegn på den autentiske lærer er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i elevens personlige utvikling og identitetsdannelse.

  • Å ha evnen til å se hele eleven bak fag og ferdigheter.
  • Å ha ydmyk nysgjerrighet overfor eleven.
  • Å se at relasjonen til eleven kommer først og er viktigst.
  • Å se og bekrefte eleven positivt.
  • Å være bevisst på å bli en signifikant voksen.
slide16

Lærersensitivitet

3 primærområder :

1. Evne til å se elever i klasserommet som sliter faglig og sosialt.Bekrefte og se elevene i hverdagen.(SIGNALISEREOBSERVASJON) Øyeblikkets kapital

2. Evne og vilje til å signalisere/ tilkjennegi at du har sett og at du er tilgjengelig.( SIGNALISERE STØTTE) Spesifikk kapital

3. Evne og vilje til å følge opp over tid. ( SIGNALISEREOPPFØLGING OG KONTINUITET) Sammensatt kapital

slide18

Elevers læringsutbytte og skoleprestasjoner og betydning :

  • Lærer-elev relasjon
  • Lærerens evne til å gi god feedback og konstruktive tilbakemeldinger.
  • Lærers evne til å skape meningsfulle aktiviteter som fremmer læring.

John Hattie : Auckland University, New Zealand ”Visible learning 2008” Oversikt over skoleforskning fra 1976 til 2007.

Den faktor som er viktigst for et barns læringsutbytte i skolen er opplevd relasjon mellom elev og lærer. Relasjonen betyr mer enn metoder og arbeidsmåter og aller minst betydning har klassestørrelse.

sosial kapitalvariabler med p virkning av skoleprestasjoner
Sosial kapitalvariabler med påvirkning av skoleprestasjoner

NOVA 3/2 2009 : Lihong Huang

De to viktigste variablene :

Kvalitet i relasjon mellom foreldre og barn.

  • Fremtidstro
  • Målorientering
  • Mestrings-forventning
  • Motivasjon
  • Oppgave-orientering

Skole-

prestasjoner

Kvalitet i relasjon mellom lærer og elev.

regelh ndtering og sammenheng
Regelhåndtering og sammenheng

Klar sammenheng mellom lærer-elevrelasjoner og opplevd regelhåndtering.

Opplevelsen av god regelhåndtering

Opplevelsen av dårlig regelhåndtering

Positiv Lærer-elevrelasjoner

Korrelasjon . 41

Negative lærer-elevrelasjoner

.32

.10

Betydning for læringsutbytte og motivasjon

slide21

SAMMENHENG MELLOM LÆRER-ELEVRELASJON OG

KVALITETSKRITERIER I ET LÆRINGSMILJØ.

REF. Bru & Thuen : Læringsmiljø og konsentrasjon, SAF, 1999.

1. Grad av akademisk støtte :

( kvalitet på tilpasset opplæring)

2. Grad av emosjonell støtte.

( kvalitet på lærer-elevrelasjon)

3. Strukturell støtte :

( forutsigbarhet, kartlegging, strukturer

rutiner, rammer,oppfølging etc)

4. Relevans :

( utgangspunkt i elevenes interesser og

hverdagserfaringer)

5. Medvirkning :

( elevansvar, deltakelse,innflytelse)

6. Variasjon i arbeidsmåter

Problematferd

Læringsmiljø

Konsentrasjon

Lærer-elev relasjon påvirker grad av opplevd relevans (ref. Thomas Ziehe)

slide22

Relasjon

Lærer

Elev

  • Grad av nærhet
  • Grad av avhengighet
  • Grad av konflikter/motsetninger.

Ref. Sondra H. Birch og Gary W.Ladd : 1996 i Juvonen og Weutzel ”Understanding children`s school adjustment” :Cambridge university press.

Påvirker

Trivsel

Ensomhetsfølelse

Skoletilpasning

Holdninger til skole

Skoleprestasjoner

slide23

Alle tall som nærmer seg 0.30 er viktige korrelasjoner i forskning.

1.00= helt sammenheng

.00= ingen

-1.00= motsatt sammenheng.

LÆRER-ELEVRELASJONER OG SAMMENHENGER

REF. Nordahl, Thomas : ”Eleven som aktør”, Universitetsforlaget 2002 side114.

Lærer-elev

.60

.44

  • Involvert i problematferd
  • Hvordan eleven opplever selve under-visningen.

.31

.29

  • Elevens generelle syn på skole og utdanning.
  • Elevens sosiale kompetanse
slide24

Klem og Connel ( 2004) og betydning av lærer-elevrelasjon.

Lærerstøtte

Ref.Klem A.M og Connel JP : Linking teacher support to student engagement and Achievement, Journal of School health, Sept. 2004

Skolefaglige prestasjoner

Elevengasjement

  • Elever som opplever deres lærere som :
  • Omsorgsfulle
  • Strukturerte
  • Har klare realistiske
  • og positive forventninger

4. Som involverer seg.

5. Stimulerer selvstendighet

6.Opplever at lærerne

bryr seg om dem

Vil ha 3 ganger så høy innsats og engasjement i skolefag.

slide25

Kan lærernes stilles til ansvar for hva elevene lærer ? ( læringsutbytte) ref. Kronikk Utdanning nr 17/2009 side 52 v/Eyvind Elsatd og Are Turmo

Ulike Faktorer som er nevnt i artikkelen og som kan kan forklare elevers læringsutbytte : Sosialøkonomisk status fra foreldrene er den viktigste forklaringsfaktor i forhold til elevens skoleprestasjoner.

Påvirkning fra jevnaldringskultur

Kvaliteten på lærers undervisning

Grad av læringstrykk/forventninger

Elevenes motivasjon

Lærers evne til relasjonsbygging

Bruk av læringsstrategier

Grad av selvdirigering/selvdisiplin

Lærerautoritet

Fagets egenart

S

K

O

L

E

R

E

L

A

T

E

R

T

E

KRITERIER

Elevenes læringsutbytte

Sosio-økonomisk bakgrunn

slide26

Sammenhenger :

  • Direkte effekt mellom elevenes innstilling til skolefaget og elevenes læringsutbytte.
  • Direkte effekt mellom elevenes innstilling til faget og opplevd undervisningskvalitet.
  • Indirekte effekt mellom opplevd undervisningskvalitet via elevens innstillinger og mot læringsutbytte.

Resultatene skulle tilsi at det er elevenes motivasjon som ser ut til å være den viktigste faktor ifølge læringsutbytte. Sosiokulturell bakgrunn og grad av motivasjon henger sammen. Elevenes holdninger og innstillinger til faget ser ut til å være viktigste faktor.

Lærerens evne til å skape motivasjon og endre innstillinger til faget hos elevene ser ut til å være den viktigste faktoren til forbedring av skoleprestasjoner og økt læringsutbytte i skolesammenheng. Særlig ser dette ut til å være viktig for elever som mangler støtte hjemmefra. Positive lærer elevrelasjoner ser ut til å være den viktigste faktoren for økt motivasjon og økt læringstrykk hos elever. Undersøkelsen viser at enkelte lærere på kort tid kan påvirke elevers læringsutbytte gjennom å skape økt motivasjon hos umotiverte elever og ved å lære dem bruk av nytte av læringsstrategier.

slide27

Hovedkonklusjoner fra undersøkelse om læringstrykk

  • Grunnlag for å hevde at elever generelt liker læringstrykk.
  • Stor variasjon i hvordan elevene individuelt opplever læringstrykket.
  • Betydelig variasjon i opplevd læringstrykk mellom klasser.
  • Klar sammenheng mellom hvordan elever opplever relasjon til lærer og hvordan de opplever og tolker læringstrykket. Gjensidig tillit ser ut til å være en helt sentral faktor for at læringstrykk skal ha en positiv læringseffekt.
  • En positiv lærer-elevrelasjon er en forutsetning for å kunne utøve høyere læringstrykk.

Ref. Gunnar Bjørnebekk. «Motivasjonsrelaterte faktorer og tid: Deres effekt
 på kognitive og affektive manifestasjoner» Doktorgrad ved UiO, juni 2008.

slide28

Noam og Fiore (2004)

Sammenheng mellom ”gode skoler” og gode relasjoner.

I skoler med gode skolefaglige prestasjoner føler elevene seg knyttet til sine lærere og føler seg respektert av sine lærere. Elevene responderer best på lærere som de føler har omsorg for dem. Slike lærere er med på å gi elevene :

1. En følelse av å høre til. 2. Hjelper dem å utvikle sammenheng og identitet 3. Lærer dem å utvikle psykologske og sosiale ferdigheter.

slide29

Forhold ved læringsmiljø som vil påvirke klima, atmosfære, ro og problematferd i et klasserom. Ref. Nordahl 2002 Eleven som aktør,Universitetsforlaget.

  • Relasjoner mellom lærer og elev.( sterkest sammenheng mellom grad av prososial atferd i et klasserom og grad av sosial støtte fra lærer. Ref. Bru, Stephens og Torsheim 2002)
  • Elevroller og relasjoner mellom elever.
  • Regler og håndhevelse av regler.
  • Klasseledelse og håndtering av enkeltelever.
  • Undervisningens innhold og arbeidsmåter og TOL
  • Foreldresamarbeid
  • Virkelighetsoppfatninger og verdier hos lærere.
  • Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til elevene.
  • Ulike former for oppmuntring av prososial atferd.
slide30

TRIVSEL

Ref. Spes.ped 5/01 Samdal-Old-Viig.

  • Klasser med det beste sosiale miljøet har også best læringsmiljø.
  • Trivsel skaper gode undervisnings- og læringsforhold.
  • Trivsel øker elevers konsentrasjon om læring.
  • Det er sammenheng mellom elevtrivsel og lærertrivsel ( og motsatt)
  • Store forskjeller i trivsel mellom skoler og klasser.
  • Positive lærer-elev relasjoner er den viktigste indikator for et godt læringsmiljø og har den høyeste korrelasjon til elevtrivsel. (ref. R.Haugen)
slide32

Relasjonsnivåer mellom lærer og elev :

1. PROFESJONELT : Der innholdet i relasjonene er knyttet til

fag og der lærer i første rekke bruker teori som refleksjons-

grunnlag og kolleger som refleksjonpartnere.

2. PERSONLIG : Der innholdet i relasjonene knytter sammen det

faglige og personlig utvikling. Økt vektlegging av sosial kompe-

tanseperspektivet.

3. PRIVAT : Der relasjoninnholdet knyttes opp til personlige

interesseområder,personlig engasjement og involvering, der en

også åpner opp for emosjonelle sider ved læring og relasjoner,.

4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grense-

overskridende.Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk

sammenheng.

slide33

RELASJON OG SOSIAL KAPITAL SOM BEGREP.

Med sosial kapital mener vi elevenes opplevelse av :

1. Å bli sett og bekreftet av sin lærer.

2. Å føle støtte av sin lærer, at lærer bryr seg om meg

både i forhold til faglig fremgang og som menneske.

3. Å føle at lærer liker meg, ser det gode jeg gjør og leter

etter mine kvaliteter.

4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert.

Lærere som er flinke til sosial kapitalbygging vil

A.Fremtre som tydelige og forutsigbare voksenpersoner.

B. Være flinkere til å takle kritiske situasjoner fordi den

sosiale kapitalen vil være betydningsfull i konflikt- og

problemløsningssituasjoner.

C. Elevene vil ofte tolke læreratferden mer positiv og oppleve læreren mer rettferdig dersom det er sosial kapital til stede.

slide34

Sosial kapital utvikles gjennom :

      • Små bekreftelser i hverdagen.( blikk, berøring,blunk.
      • Systematisk bruk av navn.
      • Bruk av felles referanser. ( Husker du......)
      • Måten du henvender deg til elever.
      • Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?)
      • Godt forhold til foresatte.
      • Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret ros)
      • Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling.
      • At lærer signaliserer tilgjengelighet og støtte.
      • At lærer signaliserer innsikt og forståelse.
slide36

Elevvurderinger av " den gode lærer" basert på flinke og svake elever.

Ref. Norsk skoleblad 23/99 side 13 : Professor Per Schultz Jørgensen.

Prioritert rekkefølge:

slide37

Lærer-ferdigheter som øker barns læring og som er relasjonsskapende spes. Ped.9/2206: ”Læreren har makten til å forbedre relasjonelle forhold” Gro Nærø

  • Å vise positive følelser for eleven.
  • Å ta vare på barnets initiativ og interesser.
  • Være i dialog og kontakt.
  • Gi anerkjennelse og ros for det som barnet gjør bra.
  • Hjelp barnet til å samle sin oppmerksomhet slik at det kan ta del i fellesskapsopplevelser.
  • Formidl mening med entusiasme overfor barnets opplevelser.
  • Utvid og berik barnets opplevelser, forklaringer og historier.
  • Reguler barnets handlinger ( sett grenser for barnet)
slide38

Terje Ogden ( 1990) skiller mellom 6 ulike dimensjoner i lærerrollen :

  • 1. Læreridentitet preget av konsistens.
  • 2. Relasjonelle ferdigheter
  • 3. Personlighet
  • 4. Pedagogisk grunnsyn
  • 5. Verdier/ideologi
  • 6. Praktisk-pedagogiske ferdigheter
  • Relasjonelle ferdigheter er ikke et konstant fenomen, men kan utvikles gjennom bevissthet, læring og veiledning. I relasjonelle ferdigheter legger han begreper som :
      • Ferdigheter i å omgås andre mennesker.
      • Kommunikative ferdigheter.
      • Å kunne formidle lærestoffet på en forståelig måte.
      • Kunne ta kontakt med elever.
      • Kunne formidle empati.
      • Kunne formidle uenighet.
      • Vise respekt og ekthet.
      • Kunne lytte.
      • Kunne reagere aksepterende.
      • Unngå å bringe elever i forsvarsposisjon.
      • Kunne formidle forståelse for elevers synspunkt og perspektiv.
relasjonskompetanse39
Relasjonskompetanse

ref. Ingrid Lund : Det stilleatferdsproblemet Spes.ped.01/10 side 4-9. NB! Redigert og litt omskrevet.

  • Evnen til å granske hvordan elevens atferd virker på deg.
  • Evnen til å se egen styrke og kvaliteter samt utfordringer i møtet med denne type elever.
  • Evnen til å kunne forstå/lese elevens uttrykk og atferd i et større perspektiv. (lese/tolke)
  • Evnen til empati/fleksibilitet/forståelse.
  • Evnen til nysgjerrighet.
  • Evnen til å rette søkelys mot egen atferd og egen kommunikasjon ( verbal og non-verbal)
  • Evnen til å se og bekreftet barnet.
  • Evnen til å være en trygg og tydelig voksen.
  • Evnen til å være en god rollemodell.
  • Evnen til å være en viktig/betydningsfull person.
slide40

Respekt - arbeid overfor elever

Ref. Otto Laurits Fuglestad : Reformperspektiv på skole og elevvurdering : Fagbokforlaget, 1999

RESPEKTARBEID ( Deference work)

  • Måten vi hilser på.
  • At vi viser gjennom blikk, gester og kroppsspråk at vi ser og bekrefter eleven.
  • Skape avhengighet av andre ved å ha tillit til dem.
  • Skape andres avhengighet av oss ved å gi andre tillit.
  • Vise i praktisk handling at vi liker å være sammen med eleven/e.
  • Vise at vi kjenner oss vel sammen med.
  • Vise at vi er stabile i vårt relasjonelle arbeid.
  • At vi systematisk og bevisst jobber med å etablere, vedlikeholde og utvikle
  • sosiale relasjoner til elever.
  • At vi jobber systematisk med motivasjon, tillit, følelser og respekt i vårt daglige
  • arbeid med elever.
slide41

Relasjonens betydning i lys av ny elev og lærerrolle.

  • HVA ER EN RELASJON?
  • Sosiale forhold eller følelser som utvikles mellom
  • mennesker i sosialt samspill.
  • En relasjon består av fibre som kan være
  • uniplekse eller multiplekse.
  • Relasjoner kan være balanserte eller ubalanserte.
  • Relasjoner kan være komplementære eller ikke.
  • Relasjoner vurderes i forhold til :
  • 1. Intensitet 2. Varighet 3.Innhold 4.Frekvens
  • 5. Struktur 6. Nettverk.
  • EN GOD RELASJON ER BASERT PÅ
  • KOMPLEMENTARITET-MULTIPLEKSITET-
  • OG PÅ GJENSIDIG ATTRAKSJON.
  • Jeg kan noe, du kan noe annet, jeg liker deg og du
  • liker meg, vi treffes i flere sammenhenger.