moro med planteori verknader av new public management p planlegging l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging PowerPoint Presentation
Download Presentation
Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 24

Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging - PowerPoint PPT Presentation


  • 170 Views
  • Uploaded on

Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging. Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006 Kongsberg 06.02.2006 Roar Amdam, Høgskulen i Volda ram@hivolda.no. Dei store linjene i samfunnsutviklinga Basert på Guneriussen 1999: Å forstå det moderne.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging' - isha


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
moro med planteori verknader av new public management p planlegging

Moro med planteori.Verknader av New Public Management på planlegging

Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006

Kongsberg 06.02.2006

Roar Amdam, Høgskulen i Volda

ram@hivolda.no

trendar i moderniseringa av offentlig sektor i norge r vik 1998 moderne organisasjoner
Trendar i moderniseringa av offentlig sektor i NorgeRøvik 1998: Moderne organisasjoner

1960-talet: Rasjonalisering, etatsopplæring og gryande desentralisering

1970-talet: Politiserte oppskrifter, desentralisering og vekst i offentleg sektor

1980-talet: Identitetsskifte og idémangfald

1990-talet: Tiåret for slankeoppskrifter, tøffare grep og fokus på omgivnaden (konkurrentar)

p g ande reformer http odin dep no mod fornyelse maal bn html
Pågåande reformer http://odin.dep.no/mod/fornyelse/maal/bn.html
  • Sjukehusreforma
  • Utdanningsreforma
  • Døgnopen forvaltning-reforma
  • Forsvarsreforma
  • Politireforma
  • Arbeidskraftreforma (NAV)
  • Kommunereforma
  • Forvaltningsstruktur-reforma
  • Regelforenkling-reforma
npm som reformideal new public management
NPM som reformidealNew Public Management
  • Eit breitt konsept som har noko til alle, difor veldig dominerande. Bygger på tre føresetnader:
  • Tru på sterk leiing: Oppgraderar og viktiggjer leiarane. Skil politikk og administrasjon, dvs. folkevalde som strategar, bestillarar og tilsette som utgreiarar og operatørar.
  • Tru på indirekte kontroll: Bruk av marknadar for å auke produktivitet og effektivitet i offentleg sektor, dvs konkurranseutsetting, fristilling, privatisering m.m.
  • Tru på borgarane: Innfører frie brukarval, brukarundersøkingar, brukarstyre, voucher, rettigheitslover m.m.
new public management medf rer to motstridande krefter
New Public Management medfører to motstridande krefter
  • Desentraliseringav makt ved delegering til resultateiningar og adm. leiarar og ved atborgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg.
  • Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m.

Resultat:

Konkurranse om å eksistere, sjølvsentrering og eit rigid kontrollregime basert på mistillit

slide7
NPM forsterkar behovet for å vise samfunnsansvarSystemmodell av den politiske prosessMichael Hill 1998

Legitimitetssida

Relasjonane til omgivnaden

Produksjonssida

Det politiske system

Avgjerder, forhandlingar m.m.

Inntakssida (input)

Behov, krav, støtte, ressursar

Uttakssida (output)

Produkt, prestasjon, service

Resultatsida (outcome)

summeoppg ve
Summeoppgåve

Vis med konkrete eksempel korleis produkt, prestasjonar og service som ein organisasjon vurderer som effektive for si problemløysing (uttaksida)

gir negative konsekvensar for andre og totalt sett for samfunnet (resultatsida)?

ei todeling av planlegginga
Ei todeling av planlegginga

Styring/planlegging av staten, kommunar og fylke som organisasjonar:

Virksomheitsplanlegging

Kjenneteikn som hierarki, fordeling, velferdsstaten og administrative grenser.

Styring/planlegging av stat, fylke og kommunar samfunn

Samfunnsplanlegging

Kjenneteikn som partnerskap, nyskaping, entreprenørstaten og identitetsregionar.

todelinga av planlegginga
Todelinga av planlegginga

Virksomheitsplanar

Samfunnsplanar

samfunnsplanlegging som partnerskap f reset avtalebasert styring
Samfunnsplanlegging som partnerskapFøreset avtalebasert styring

FOLKEVALD KONTROLL

Fylkeskommunen

Andre

Frivillige lag og organisasjonar

Fylkesmannen

PENGAR

Kommunar

Mobiliserande, forpliktande og gjennomsiktig arena

Nærings-organisasjonar

Skular, universitet, forsking

Bedrifter

TILLIT

Departement og direktorat

Politi

HANDLING

Bankar m.m.

Sjukehus m.m

kommuneomgrepet
Kommuneomgrepet

Viktig å skille mellom

kommunen som eit samfunn

(commune, fellesskap, sokn m.m.)

og

kommunen som ein organisasjon

(produsent av velferdsstat oppgåver)

kommunane sin tredelte funksjon
Kommunane sin tredelte funksjon
  • Autonomi som avleidd statsmakt
  • Ballanse mellom negativt avgrensa sjølvstyre og statleg styring gjennom
  • Lov og regelverk - deregulering
  • Desentralisering og målstyring
  • Rammeoverføring og øyremerka tilskot
  • Effektivitet
  • Indre effektivitet eller produktivitet, dvs. produsere varene og tenestene med minimal/optimal ressursbruk
  • Ytre effektivitet, dvs. produsere dei ”rette” varene og tenestene med omsyn til likskap for lova, likeverdige levekår og politisk viljesdanning
  • Lokaldemokrati
  • Finne lokalt tilpassa løysingar
  • Erstatte marknaden ved å definere behov/etterspørsel
  • Skape politiske fellesskap, alliansar og fremme krav overfor staten og andre
behovet for rimeleg maktbalanse over tid
Behovet for rimeleg maktbalanse over tid

Styring ovafrå med vekt på omfordeling av aktivitet og ressursar

Territoriell maktstyrking (empowerment)

Mobilisering nedafrå med vekt på eigenutvikling, nyskaping og læring gjennom deltaking

staten styrer kommunane gjennom
Staten styrer kommunane gjennom
  • Regulering av skattar/avgifter
  • Rammetilskot, øyremerka tilskot og handlingsplanar
  • Lovfesta rett til visse tenester
  • Minstestandard for kommunale tenester
  • Avgrense høva til omorganisering
  • Sentralt forhandla tariffavtalar
prinsipp i ny oppg vefordelingspolitikk
Prinsipp i ny oppgåvefordelingspolitikk
  • Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar
  • Tenesteproduksjon til staten og kommunane
  • Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane
eksisterande maktrelasjonar
Eksisterande maktrelasjonar

Ovanfrå ned funksjonell makt

Tjenesteyting innafor velferdsstaten

Utvikling

Forvaltning

Nedanfrå opp territorial makt

mot ein ny kommunestruktur som heimstadbyggarar har dei kanskje ei framtid
Mot ein ny kommunestrukturSom ”heimstadbyggarar” har dei kanskje ei framtid?

Det kommunale sjølvstyre er basert på delegert statsmakt:

1. Forvaltningsoppgåver

Oppgåver knytt til regelforvaltande byråkrati kan nasjonaliserast kvar dag som helst!

2. Tenesteproduksjon

Oppgåver som kommune utfører for velferdsstaten kan fristillast ved å gjere offentlege verksemder, private foretak og frivillig sektor til operatørar.

3. Plan- og utviklingsarbeid

Oppgåver knytt til skaping av fellesskap, kompromiss, meiningsbryting og politisk påverknad er kommunane sin kjerneaktivitet.

behovet for samfunnsplanlegging
Behovet for samfunnsplanlegging

Meir koordinert samfunnsutvikling kan (berre) oppnåast ved at den territorielle samfunnsplanlegginga skaper

motmakt

og stiller krav til og spelar på lag med den fragmenterte og sektoriserte verksemdsplanlegging

gi oss ei lov om samfunnsplanlegging
Gi oss ei lov om samfunnsplanlegging!

Den territorielle samfunnsplanlegginga må støttast av eit lovverk med ein planprosess som inneheld alle dei elementa som inngår i ein legitimerande politisk prosess

Difor:

1. Kommunal verksemdsplanlegging etter Kommunelova

2. Kommunal og all anna samfunnsplanlegging etter ny Lov om samfunnsplanlegging (og bygging)

takk for meg
Takk for meg!

Du finn meir om meg her:

http://www.hivolda.no/index.php?ID=11495

http://www.hivolda.no/index.php?ID=12348