Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:

1. Arbeidsmarkedet og innvandring • Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: • 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? • Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt • 3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

6. Forskjellige typer innvandring Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen: Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelse Familieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker tilbudet av arbeidskraft Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

9. Tema 1: Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning, nivå og sammensetning Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

10. Flyttebeslutningen Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon: Flytting er en investering. Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når, a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter - produksjonskapital Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter

11. Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter - Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet - Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn - Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnadder - Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer - Kjedemigrasjon - Beslutningstakerne har risikoaversjon - Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

12. Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden • Felles arbeidsmarked med de andre nordiske landene fra 1954 • Fram til 1975 relativt svake restriksjoner på arbeidsgiveres mulighet for å rekkerutere arbeidskraft fra land utenfor Norden. • I 1975 ”innvandringsstopp”: Krav at arbeidskraften ikke skulle være tilgjengelig i det norske arbeidsmarkedet. Dette medførte slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden. • I 1994 innføres felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene • I 2002 innføres det kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning. • I 2004 utvides EØS –arbeidsmarkedet (med visse begrensninger) til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigere land i Øst og Sentral Europa. • I 2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

13. Arbeidstillatelser innvilget av UDI etter søkerens statsborgerskap

15. Hvem flytter hvor ? Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land Flytter hvis:

16. Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager(sender) og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

17. Effekter av inn (ut) vandring Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av: Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet - Hvordan skattebyrden påvirkes Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

18. Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene Modell I: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land Makro produktfunksjoner i: Rikt land QR=h(L), Fattig land: QF=f(L) Lønnsfastsettelse ved markedslikevekt til full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: pRhL=wR, Fattig land: pFfL=wF , LT=LE i begge land Lønn T2 T1 T1 T2 w1 w2 w2 w1 E= pRhL E= pFfL L Flyttestrøm Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

19. Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ? Vinnere:Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere:Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih] Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji Lønn T1 T2 T2 T1 g w1 f w2 w2 h i a j b w1 E= pRhL c d e E= pFfL L l k n m Flyttestrøm

20. Migrasjonsoverskuddet (MO) i innvandringslandet • Produktfunksjon i innvandringslandet: • Befolkningen i innvandringslandet eier kapitalen • Bedriftene er pm og pk i produkt -og arbeidsmarkedet • Q=f(L) , fL , fLL <0, L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, • K (kapital) er gitt (kort sikt) • Bedriftenes tilpasning i to situasjoner: i) M=0: f’(N)=w1 og • ii) M>0, f’(N+M)=w2 • De lokale arbeidernes underskudd : [f’(N+M)- f’(N)]N • De lokale kapitalistenes overskudd: f(N+M)- f’(N+M)[N+M] –[ f(N)- f’(N)N] • MO= f(N+M)- f(N)- f’(N+M)M,

21. EFFEKT AV INNVANDRING FOR DEN LOKALE BEFOLKNINGEN I INNVANDRINGSLANDET • Modell II: Skatt på arbeidsinntekt i innvandringslandet, en type arbeidskraft (L) og full sysselsetting • Produktfunksjon i innvandringslandet: • Q=h(K,L) , L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, • hK, hL, hKL>0, hKK ,hLL <0 • Markedslikevekt: • (2) r= hK(K,L), w= hL(K,L), r= markedsrenta, w=lønn, produktpris=1 • Skattesystemet: • (3) S=twL, b=S/T, S er totalt skattebeløp, T er antall trygdede i befolkningen. • Antar: Alle trygdede er innfødte, alle innvandrere jobber, b er gitt fra politikerne, lokale eier all kapital • Inntekten til den lokale befolkningen: • (4) QB=rK+(1-t)wN+bT

22. Inntektsendring for de lokale ved innvandring på kort sikt, dK=0, dr>0 (5) Inntektsendring for de lokale ved innvandring på lang sikt, dr=0, dK>0 (6)

23. Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet før innvandring Lønn T1 Kapitaleiere: rK w1 Arbeidstakere: (1-t)wL tw1 E= hL(K,L), Trygdete: bT L

24. Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet etter innvandring – på kort og lang sikt T1 T2 w1 K+, L- K+ E= hL(K1,L), w2 t1w1 L+ E= hL(K=K0,L), t2w2 bT