Husbankens virkemidler i bosettingsarbeidet

1. Husbankens virkemidler i bosettingsarbeidet v/rådgiver Kari Melhuus Regionalavdelingen Husbanken i Midt-Norge 13. januar 2010

2. Disposisjon • Husbanken 2010 • Erfaringer rundt bosetting av flyktninger • Husbankens virkemidler kort oppsummert • Samarbeid med IMDI Region Midt • Prosjekt med kompetansetilskudd

3. Hva er Husbanken? Statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken Visjon: Alle skal kunne bo trygt og godt Hovedmålene: • Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked • Skaffe boliger til vanskeligstilte • Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og bomiljøer

4. Virksomhetsidé Hammerfest • Husbanken skal medvirke til bærekraftig utvikling av boliger og steder ved • bruk av sin regionale struktur • gjennom samarbeid, kunnskapsformidling og økonomiske virkemidler • rettet mot kommuner, bransje og sluttbrukere Bodø Midt-Norge (Trondheim) Vest (Bergen) Øst (Oslo) (HK Drammen) Sør (Arendal)

5. Viktigste arbeidsområder • Boligsosialt arbeid • Boligkvalitet - med spesiell vekt på boliger for vanskeligstilte - universell utforming - miljøvennlig boligbygging herunder energi - byggeskikk - stedsutvikling • FOU

6. Vi har et felles mål En helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk for vanskeligstilte på boligmarkedet

7. Husbanken 2010 • Økt botrygghet for vanskeligstilte husstander • Satsing på kommuner med store boligsosiale utfordringer • Leie kan være best • Bostøtte • Varige boliger • Enslige mindreårige • Enslige flyktninger • Ungdom 17 – 24 år

8. Viktige fokus • Stor økning i flyktninger som skal bosettes • 6 000 bostedsløse – fortsatt mange med hovedproblemer innen rus, psykiatri og kriminalitet • Flere ungdom med bakgrunn fra barneverns-institusjoner og drop-outs fra skoleverket • 10 000 flere 20-åringer pr. år i kommende tiår

9. Organisering i kommunene • De fleste kommuner har et flyktningkontor • Noen kommuner har organisert flyktningkonsulent under sosialenheten eller andre enheter • De fleste mellomstore og store kommunene har boligkontor • Kommuner med boligkontor er i større grad tilfreds med organiseringen • Ca 1/3 av kommunene har tverrsektorielle tildelingsgrupper for boliger til vanskeligstilte  Ulike erfaringer med denne organiseringen

10. Planforankring og strategier • De fleste kommunene i Midt-Norge har boligsosial handlingsplan • Bare 1/3 av disse bruker planen aktivt i arbeidet • Den bredere forståelsen av boligens betydning for levekår og velferd er i liten grad tilstede • Flyktninger er fremhevet som vanskeligstilt gruppe i planene • Men: Mange flyktningkonsulenter har ikke deltatt i planarbeidet • De fleste kommuner har en strategi for førstegangsbosetting i kommunal bolig I varierende grad en bevisst strategi for en best mulig boligkarriere

11. Boligsituasjon • De fleste flyktninger/flyktningfamilier leier bolig gjennom kommunale leieforhold • Ca 30% eier bolig – andregangsbolig etter kommunal bolig Vil de leie eller eie? • Mange av de som leier bolig ønsker å kjøpe • Noen vil kanskje bosette seg i annen kommune enn bosettingskommunen • En del har ingen klare strategier knyttet til å leie eller eie Refleksjoner om å leie versus å leie • Det er dyrt å kjøpe eller bygge bolig • Det er trygt å bo i kommunal bolig • For å kjøpe bolig må man ha fast arbeid og høy lønn • Det er mer gunstig å eie enn å leie bolig

12. Bolig forts. • Kun et par kommuner har prøvd ut alternative eie/leiemodeller • Familiegjenforening en utfordring i boligspørsmål • Felles for kommunene er utfordringer rundt det å mestre å bo i et helhetlig perspektiv så vil det lønne seg å forebygge med økt veiledning  å ikke mestre å bo kan være hemmende for integreringen

13. Bolig og bomiljø • De fleste bor sentrumsnært i integrerte bomiljø • Ingen av flyktningene har nær kontakt med naboer • De fleste mener boligen har grei standard Mestrer flyktningene egen bolig? Tre av 10 mestrer det å bo, de øvrige middels/dårlig Eks på suksess: Kommuner som bruker tidligere flyktninger som boveiledere

14. Integrering/inkludering Forskning har vist at: • Flyktningene har en mangelfull forståelse av formalisert organisasjonsliv • De fleste trives, men noen er også svært ensomme og isolerte • De fleste har sitt kontaktnettverk blant egen nasjonalitetsgruppe i egen eller nærliggende kommuner • Noen få har nære norske venner

15. Utfordringer • Kommunalt disponerte utleieboliger:- For få- Dårlig bomiljø og boligstandard- Hyppig bruk av midlertidig bolig • Ikke tilstrekkelig oversikt over de vanskeligstilte og deres boligbehov • Manglende samordning av virkemidlene • Svakheter ved kommunal saksbehandling

16. BostøtteKrav til søkeren • Alle personer over 18 år, folkeregistrert og lovlig bosatt i Norge • Unntak for studenter og militære/sivilt tjenestepliktige • Søkere under 18 år med egne barn og studenter med barn, og de som studerer som ledd i arbeidskvalifisering og som ikke får støtte fra lånekassa, kan likevel få bostøtte

17. BostøtteKrav til boligen • Boligen skal være godkjent som helårsbolig • Selvstendig enhet med egen inngang • Muligheter for hvile og lage mat • Eget bad og toalett • Unntak for de som har fått bostøtte før 01.07.2009 og som da ikke var omfattet av boligkravet

18. BostøtteKrav til boligen • Unntak for kommunalt disponerte utleieboliger og som ikke er regulert til institusjon iht sosialtjeneste - eller kommunetjenesteloven • Åpner opp for bokollektiver (demens- psykisk utviklingshemmede) • Finansieringskravet fjernes for alle boliger

19. Hva er Startlån? Lån for husstander med boligbehov Kan brukes til: kjøp av brukt bolig toppfinansiering ved nybygging utbedring refinansiering for å kunne bli boende Utmålingen vil avhenge av betalingsevne og behov 1. sep. 201419

20. Startlån - retningslinjer Bidra til at søkere med behov for topp-finansiering eller fullfinansiering kan kjøpe egen bolig uten at det kreves kausjonist eller egenkapital En stabil inntekt og betjeningsevne kreves 1. sep. 201421

21. Startlån Ulike kombinasjoner: Kombinasjon privat bank og Startlån Bare Startlån (100%) Startlån i kombinasjon med tilskudd Samarbeid mellom etater i kommunen 1. sep. 201422

22. Startlån - utenlandske borgere? • Ikke krav til at låntaker skal være norsk statsborger • Personer med bosettingstillatelse vurderes på lik linje som norske statsborgere • Bosettingstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge • For å få bosettingstillatelse må søker som hovedregel ha bodd sammenhengende i Norge i 3 år

23. Startlån - Økonomisk vurdering • Målsetting • Bevisstgjøre kunden • Belyse økonomiske konsekvenser ved låneopptaket over tid • Finne den beste løsningen i den enkelte sak • Frarådningsplikt § 47- Finansavtaleloven • Pålagt å frarå låneopptak når låntaker ikke har økonomisk evne til å betjene lånet • Månedsbudsjett • www.husbanken.no • Alle inntekterog utgifter må dokumenteres

24. Renter og avdrag • Annuitetslån uten avdragsfri periode • Løpetid kan variere, inntil 30 år • Størrelsen på lånet og betjeningsevnen vurderes • Ta høyde for renteendringer

25. Boligtilskudd til utleieboliger • Boligtilskudd skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet • Husbanken kan gi boligtilskudd til prosjekter som bidrar til boligtiltak for bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte • Målet er å øke antall egnede utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

26. Boligtilskudd til utleieboliger • Gis til kommuner for etablering av nye utleieboliger • Gis til selskaper, stiftelser o.l for etablering av nye utleieboliger for vanskeligstilte. Kommunen må være positiv til prosjektet.

27. Utmåling av boligtilskudd • Hovedregel: 20 % • Unntak: 40 % • Helhetlig hjelpeapparat (eks personer som løslates fra fengsel, enslige mindreårige osv.)

28. Oppsummertom virkemidlene • Boligsosial handlingsplan • Flyktningkonsulentene har til dels en uklar rolle i boligspørsmål • Bostøtte • hovedregel at EM (under 18 år) ikke er kvalifisert, unntatt hvis de har barn (barn med barn). - Bostøtten er med få unntak lagt til NAV eller servicetorg STARTLÅN • behovsprøvd og gis til personer over 18 år. Ikke krav om statsborgerskap, men bosettingstillatelse.

29. Mer oppsummert.. • Boligtilskudd til utleieboliger: • 20%hovedregel • 40% kan gis til enslige mindreårige i boliger med helhetlig hjelpeapparat. • Boligtilskudd til videretildeling: • Søknader og fordeling blir prioritert for 2010 • Behov dokumentert i BSHP eller annet planverk. • Streng prioritering etter fastsatte kriterier. • Ca 1/3 har organisert tilskuddsordningene til bolig/eiendom/teknisk • De andre kommunene har valgt å organisere tilskuddsordningene svært ulikt; til servicetorg, økonomiavdeling, sosialkontor, flyktningkonsulent og boligsosial handlingsgruppe

30. Regional samarbeidsavtale • Samarbeidsavtalen er 2-årig • Hovedfokus i 2010 • Bosetting av enslige mindreårige (EM) flyktninger knyttet til boligtilskudd med 40% utmåling. • Utvide målgrupper i deltakelse i hverandres fora hvor det er fokus på felles satsning. • Arbeidsplan med felles oppgaver og ansvar

31. Prosjekter medkompetansetilskuddfra Husbanken MØREFORSKNING 2008-2009 • Problemstillinger: • Hvordan jobber kommunen boligsosialt overfor flyktningene? • I hvilken grad og på hvilke måter blir HBs virkemidler benyttet? • Dekker HB’s tiltak kommunenes behov? • Flyktningenes egen bosituasjon.

32. Funn av MØREFORSKING 2008-2009 • Tilgang på boliger er en utfordring. • Gjennomstrømning i de kommunale boligene en utfordring. • Bosettes i hovedsak i kommunale boliger. • Organiseringsmodeller • Boligsosial Handlingsplan har i praksis liten innvirkning på bosettingsarbeidet. • Flyktningekonsulentene har liten kjennskap til HB virkemidler med unntak av bostøtte og startlån. • Lav deltaking fra flyktningene i bosettingsarbeidet (medvirkning). • Desentraliserte asylmottak og arbeidsinnvandring er en utfordring i bosettingsarbeidet overfor flyktninger.

33. Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger (2009-2010) • En komparativ studie av Trondheim og Levanger • Hva kjennetegner kommunenes samarbeid med IMDi, asylmottak og Bufetat forut for bosetting? • Hvordan organiseres arbeidet med bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige i kommunene? Hvordan fungerer samarbeidet mellom de ulike enhetene? • Hvordan ses boløsninger for enslige mindreårige opp mot kommunenes helhetlige boligpolitikk? • I hvilken grad benyttes Husbanken som samarbeidspartner i arbeidet med å fremskaffe boløsninger? • Hvordan avgjøres boløsninger for den enkelte enslige mindreårige? • I hvilken grad tas det hensyn til enslige mindreåriges individuelle behov? • Hvilke erfaringer har kommunene gjort seg med de ulike boløsningene? • Hvordan bidrar de ulike boløsningene til å sikre kontinuitet, stabilitet og rutiner for enslige mindreårige?

34. Kommunene – Husbankens lokale, langsiktige og viktigste alliansepartner • Bruke kompetansetilskuddet til å stimulere boligsosialt utviklingsarbeid i kommunene • Initiere boligsosiale utviklingsprogram i kommuner med de største boligsosiale utfordringene • Tilby systemer og rutiner for - boligsosial kartlegging og planlegging - beregning av virkemiddelpakker ved fremskaffelse av utleieboliger og etablering i eiebolig

35. Husbankens erfaring er atboligsosial innsats er samfunnsøkonomisk lønnsomt • Innsparing sosialbudsjettet • Varige boligløsninger reduserer behovet for dyre, midlertidige tilbud • Stabil og kanskje økende bosetting skaper attraktive lokalsamfunnog….

36. best av alt: bedre levekår og livskvalitet for vanskeligstilte