Velkommen til foreldremøte på 6. trinn

1. Velkommen til foreldremøte på 6. trinn 23.09.08

2. AGENDA • Presentasjon av ny lærer • Våre satsingsområder • Trivselsundersøkelse • RLE - faget • Skjema for bekymringsfullt fravær • Tur til Lundsvågen • Hvor kan foreldre skaffe seg informasjon? • Klassekontakter informerer • Klassemiljø • Fra foreldrene (saker innmeldt i forkant)

3. Våre satsingsområder • Tilpasset opplæring • Lesing og skriving • Regning • Digital kompetanse • Hjem/skole - samarbeid

4. Tilpasset opplæring • Realistiske krav til elevene. • Variasjon i bruk av arbeidsoppgaver (praktisk/teoretisk), lærestoff, arbeidsmåter og læremidler. • Ulik vanskegrad på oppgavene. • Bruk av ulike læringsstrategier. • Godt samarbeid med hjemmet er en forutsetning. • Bruk av læringsstøttende og diagnostiske prøver (viktig å følge opp) • Tiltak på trinnet: Egen spesialpedagog som kan styrke enkeltelever eller grupper i enkelte temaer eller fag. • Ressursteam på skolen som tilrettelegger for elever som strever med å tilegne seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter.

5. Læringsstrategier Læring skjer bare hvis man vil at det skal skje! For å lære må du selv være aktiv. Å være aktiv vil si at du selv må ha lyst til å lære. Du må være aktiv i forhold til å bestemme deg for hva, hvordan og hvorfor du skal lære. Det er dette læringsstrategier handler om – å lære seg å lære!

6. Læresamtalen • Innføring og modellering: • Læreren foreslår et emne eller stiller et spørsmål. • Elevene skriver ned det de vet, eller det de har lært. • Ideene deles med en annen elev, eller i en liten gruppe. • Avslutt med klassediskusjon. • Støtte og videreføring: • Elevene lager spørsmål og deler dem i grupper eller klasse. • Bruk ”Pararbeid” i stedet for felles idedugnad. • Bruk ”Pararbeid” til å forberede elevene på en skriveoppgave. •  Innføring og modellering: • Elevene leser stille, og bruker eventuelt nøkkelord eller lapper. • Elevene snakker med partner om ideer, beskrivelser, bildebruk og om forvirrende deler. • 3.Elevene kan skrive ned spørsmål som de vil ha svar på fra hele klassen. • Støtte og videreføring: • Elevene bruker strategien til å gå gjennom klassenotater. Leser gjennom med partner og snakker. • Bruk ”Pararbeid” i problemløsning i matematikk.

7. Læresamtaler Læresamtalen er en strategi du kan bruke for å lære. Kanskje den aller viktigste. LÆRESAMTALEN KAN BRUKES TIL. ·Å lære nytt stoff ·Å samle gode ideer ·Å være sikker på at dere har forstått en oppgave ·Å repetere det dere har lært ·Å være kritisk til en tekst, forstå at en tekst ikke alltid trenger å være sann ·Bli trygg på egne meninger · LÆRESAMTALEN KAN FOREGÅ PÅ FLERE MÅTER. ·I par eller i grupper. ·Alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker. ·En læresamtale er ofte kort, 1 eller 2 minutter kan være nok. ·En læresamtale kan være å fortsette en av setningene nedenfor: 1.Jeg har lært at… 2.Jeg tror det betyr at… 3.Hva mener du om…? 4.Kanskje vi kan… 5.Jeg tror forfatteren har ment at… 6.Jeg er uenig i at…

8. Prosessnotat Prosessnotater bidrar til å tydeliggjøre for elevene at de må tenke gjennom hvert steg – både i problemløsning i matematikk, og når de skal utføre vitenskapelige eksperimenter (elevøvelser). Når du for eksempel gjennomgår tekstoppgaver i matematikk, kan du vise elevene hvordan de beskriver stegene i problemløsningen i venstre kolonne og opplysningene fra oppgaven i høyre kolonne. Flere lærere forteller at de nå gjennomfører en undervisningspraksis som innebærer at elevene først må ha prøvd å løse oppgaven ved hjelp av et prosess- skjema før de har lov å be om hjelp til en oppgave.

9. VØL - strategien Første trinn – Dette vet jeg… • Her kan elevene godt bruke tid til selv å tenke over hva de vet om et emne (læresamtalen kan med fordel brukes som et ledd to etter at eleven har reflektert individuelt). Informasjonen som kommer fram settes inn i skjema. Andre trinn – Dette ønsker jeg å lære mer om… • Her er det om å gjøre å finne fram til de spørsmålene, tankene elevene får når de har fått fram den kunnskapen de sitter på pr. nå. Her sikres elevmedvirkning. Det skal forberede, motivere og hjelpe eleven til å sette egne mål for det videre arbeidet. Elevene formulerer spørsmål de vil ha svar på. Tredje trinn – Dette har jeg lært… • Etter en læringsøkt, endt arbeidsprosess som kan ha bestått av både læringsøkter, selvstudium, ekskursjon m.m. setter elevene inn opplysningene de har funnet i skjema. Dette er svaret på de spørsmålene, den problemformuleringen de laget i forrige trinn.

10. Tokolonnenotater Claude Monét Ordforklaringer • ImpresjonistEn gruppe av kunstnere som malte uten- dørs for å lage fargerike bilder. • Malte det samme motivet flere ganger Ting eller sted som blir malt. for å vise lysets skiftninger.

20. TRINNSKAL INNFØRES over tid. 1. trinn Læresamtalen, tankekart (boksskjema) og VØL - muntlig • 2. trinn Strukturert tankekart og VØL - skriftlig • 3. trinn VENN / TO-kolonne, matteskjema og prosessnotat • 4. trinn Flerkolonne - skjema • 5. trinn Styrkenotat og styrkekart • 6. trinn Spoletekst og FOSS • 7. trinn Velge fritt blant innlærte strategier

21. Lesing og skriving • Stor vekt på leseforståelse dette skoleåret: - Vektlegge lesestrategier i alle fag • Jobber kontinuerlig med hefter i leseforståelse. • Elevene bruker mediateket aktivt. • Elevene lærer om og benytter ulike lese-og skrivestrategier. (tredeling av en fortelling, disposisjoner, tankekart, nøkkelord, fokusere på få rettskrivingsregler i perioder osv) • Følger opp den enkelte elev ved kartlegging av lese-og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov.

22. Lesestrategier Førlesing: • Skumlese, letelese eller nærlese • Nærlese => lese overskrifter, se på bilder, hva tror du teksten handler om, hva vet du fra før. Mens du leser: • Stopp av og til, gjerne etter hvert avsnitt. Hva har jeg lest? • Slå opp ord du ikke forstår • Noter nøkkelord Etter at du har lest: • Tenk gjennom det du har lest. Har du lært noe nytt? • Bruk nøkkelordene og skriv et sammendrag • Snakk med noen om det du har lest.

23. Regning • Kartlegging og tiltak ved behov • Vi benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer. • Elevene lærer og benytter ulike læringsstrategier (analysere og tenke over det en gjør ved hjelp av læresamtale etc., bruke ulike hjelpemidler, prosessnotat, lære gangetabellen ved hjelp av musikk, pedagogiske programmer, excel etc.)

24. Digital kompetanse • 16 prosjektorer, trådløst nettverk, bærbare pc’er til lærerne, 3 stk stasjonære datamaskiner i hvert klasserom • Integrere digitale skoleverktøy i skolehverdagen. • Utvikle og implementere nettvett • Pedagogisk utnyttelse av IKT • It’s learning • Bruk av IKT i leksearbeidet. • Bedre informasjonsflyten mellom skole og hjem.

25. Hjem-/ skolesamarbeid • Møter høst og vår mellom foreldre kontakter og kontaktlærere • Foreldrekontaktpermer • Klasseforeldremøter • Utviklingssamtaler - utvikle modeller for hyppigere tilbakemeldinger til foreldrene. • Linksidene er hovedmøteplass for det daglige samarbeidet. • Foreldreråd

26. Resultatoppnåelse • Resultatoppnåelse vurderes bl.a gjennom foreldreundersøkelse på 6. Trinn • For å få et best mulig grunnlag for evaluering av oss selv håper vi at flest mulig av foreldrene svarer på undersøkelsen.

27. Trivselsundersøkelse

28. RLE • Det er gjort flere justeringer i formålsteksten for å imøtekomme dommen i EMD og for å sikre at menneskerettighetene ivaretas i undervisningen i faget. Blant annet står det at: ”Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.” • På bakgrunn av den betydning kristendommen har i Norge, historisk og som kulturarv, er det fortsatt et større antall kompetansemål knyttet til kristendommen enn til de andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. I dommen fra EMD slås det fast at det faktum at kristendommen gis en større plass i faget ikke er i strid med menneskerettighetene, så lenge de ulike religioner og livssyn behandles kvalitativt likt. •  Fritaksbestemmelsen ble en egen bestemmelse som gjelder for all aktivitet i opplæringen. Foreldrene skal ikke lenger søke om fritak, bare gi melding, og meldingen skal ikke grunngis. Kravet om årlig informasjon om reglene for fritak er tatt inn i loven.

29. 2-3a.Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa       Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.        Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.        Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.        Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.        Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.        Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd. • § 2-4.Undervisninga i faget religion, livssyn og etikk       Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.        Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.

30. Når skolefravær bekymrer oss – hva gjør vi?

31. Skolens prosedyrer for registrering og oppfølging av elevfravær i grunnskolen. 1. Hver skole skal ha et system for å registrere alt fravær hos elevene. 2. Foresatte skal levere skriftlig melding til skolen ved alle typer fravær. 3. Ved fravær på mer enn tre dager skal elevens foresatte ta kontakt med skolen og melde fra om årsaken til fraværet. 4. Dersom skolen ikke får en slik melding fra foresatte innen tre dager, skal skolen ta kontakt med foresatte. 5. Dersom en elev har mye ugyldig fravær (totalt 10 dager), skal kontaktlærer ta dette opp med foresatte og skolen ledelse.

32. 6. Eleven og foresatte tilbys samtale med helsesøster på skolen. 7. Dersom fraværet fortsetter innkaller skolen til møte med foreldre, elev, kontaktlærer og representant for ledelsen. Gruppen drøfter elevens situasjon, utarbeider konkrete tiltak og tar eventuelt kontakt med PPT sitt konsultasjonsteam for skolevegring. Det er et lavterskeltilbud til foreldre og skole, som gir tilbud om rask intervensjon ved skolevegring. 8. Det sendes ordinær henvisning til PPT hvis saken ikke løser seg. 9. Dersom problemet vedvarer viderehenvises saken til BUP og /eller barnevernstjenesten i Stavanger. Brosjyre om skolevegring finnes på internett. Brosjyren henvender seg spesielt til foreldre. WWW.vfb.no

33. Tur til Lundsvågen

34. Linksidene – skolens hjemmeside • www.linksidene.no • Sunde skole

35. Klassekontakter informerer

36. Klassemiljø – tiltak / konsekvenser • Hva fokuserer vi på? • Ordensreglement: • 1. Vi skal vise respekt for hverandre og være høflige • 2. Det skal være trygt å gå til og fra skolen • 3. Vi skal møte presis på skolen og ha orden i skolesakene. Vi skal utføre skolearbeid og levere lekser til rett tid. • 4. Vi går rolig inn og ut av bygningene. • 5. Vi skal sørge for arbeidsro i timene slik at både elever og lærere får gjøre jobben sin. • 6. Vi har rett til å leke trygt i skolegården uten å bli plaget. • 7. Vi skal holde skolen og skoleområdet pent og ryddig. • 8. Elevene skal være på anviste områder i skoletiden. • 9. På skolens område er det ikke tillatt å ta med, bære eller bruke kniv, våpen eller andre gjenstander som kan skade en selv eller andre.

37. Fra foreldrene