Mjøsnett -ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen - PowerPoint PPT Presentation

mj snett ideen kollektivsatsing i mj sregionen n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Mjøsnett -ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Mjøsnett -ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen

play fullscreen
1 / 28
Mjøsnett -ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen
144 Views
Download Presentation
helia
Download Presentation

Mjøsnett -ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Mjøsnett-ideenKollektivsatsing i Mjøsregionen Arne Fredheim, Hedmark Trafikk Eirik Strand, Opplandstrafikk

  2. Dagens organisering og samarbeid • Hedmark fylkeskommune: • Hedmark Trafikk et fylkeskommunalt foretak • Oppland fylkeskommune: • Opplandstrafikk del av administrasjonen • Det er i dag et utstrakt samarbeid om kollektivtilbudet i Innlandet: • felles billett- og kortsystem • ruteopplysning • trafikkplanleggingssystem • skoleskyssreglement og takst og regelhåndbok • Samarbeidet er organisert etter § 27 i kommuneloven.

  3. Felles utredning • Hedmark og Oppland fylkeskommune har utredet konsept for utvikling av et kollektivt taktnett i Mjøsregionen. • Målet er økt markedsandel for kollektivtransport i Mjøsregionen • Rapporten er en overordnet konseptanalyse

  4. Utredningen • Utreder: Gustav Nielsen, TØI • Tverrfaglig arbeidsgruppe som fulgt arbeidet: • Jørn Prestsæter, Oppland fylkeskommune (leder) • Magne Flø, Oppland fylkeskommune • Tommy Forseth, Oppland fylkeskommune • Per Olav Bakken, Hedmark fylkeskommune • Jon Terje Finsrud, Hedmark Trafikk • Lars Eide, Statens vegvesen region Øst • Henning Myckland, NSB • Øyvind Aasheim, NSB • Truls Lange, Civitas har laget illustrasjonene til rapporten

  5. Prinsippene for konseptet • Taktnettprinsippet • Effektive kjøre- og omløpstider • Forenkle tilbudet – høyere frekvens – lengre gangavstand til holdeplass • Jernbane i samspill med buss • Tilgjengelighet for alle – løses med supplerende lokal- og bestillingstrafikk

  6. Geografisk område

  7. Hovedidé • Et frekvent kollektivtilbud mellom/til Mjøsbyene taktet med bylinjene i knutepunkter vil bidra til å styrkebo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionen.

  8. Mjøsregionen/Mjøsbyen – et nasjonalt satsingsområde? • Utvikleframtidas Innlandsbosetting • Avlaste/ta deler av Osloregionens sterke vekst • Bidra til en bærekraftig infrastruktur for Østlandet

  9. Positiv utvikling • Både befolkningstall, bosettingsmønster og sysselsettingsutvikling tilsier at Mjøsregionen utvikler seg positivt som ”byregion” og det øker verdien av å satse på kollektivtransport. • Det bør også være god samfunnsutvikling å satse på miljøvennlige kollektivløsninger for å kunne redusere biltrafikken.

  10. Stadig flere bor i tettstedene, færre bor spredt Kilde: SSB,

  11. God sysselsettingsutvikling i Mjøsområdet

  12. Sterk økning i pendling i Mjøsområdet

  13. Reisestatistikk utvalgte ruter

  14. RutetilbudetTimesavgang på samme minuttall fra tre taktnettsentere

  15. Taktnettprinsippet

  16. Avveining mellom frekvens og gangavstand • Det er tidsmessig gunstigere å gå 800 meter til en holdeplass der det går en buss 4 ganger i timen enn å gå 400 meter til busslinje som går 2 ganger i timen.

  17. Effektive kjøre- og omløpstider

  18. Taktnett Gjøvik

  19. Taktnett Lillehammer

  20. Taktnett Hamar Elverum

  21. Viktige forutsetninger • Kombinere satsing på høyhastighetsregiontog og høystandard bussnett med et miljørettet tilbringersystem • En infrastruktur som legger til rette for mer miljøvennlig transport og bedret tilgjengelighet • Arealplanlegging og byutvikling som støtter det kollektive transportnettet

  22. Tiltak/Prinsipper som må/bør ivaretas • Forbedre fremkommeligheten • Slik at kjøretiden kan forkortes • Forkorte kjøreveier • Øke avstand mellom stopp/lengre gangavstander • Færre stopp • Mer «folkehelse»? • Nye stoppesteder • For raskere og sikrere framføring • Universelt utformet • Raskere på/avstigning • Kjøre forbi stoppesteder (som betjenes av ander ruter) • Billettsystemer og busstyper som forkorter oppholdstid på holdeplasser • Informasjonssystemer og markedsføring

  23. Videre arbeid • Ny politisk og administrativ forankring • Konferanse med berørte kommuner – dagen i dag • Utvikle forpliktende samarbeid/intensjonsavtaler mellom fylkeskommuner, kommuner, staten, næringsliv? • Søke samarbeid med Samferdselsdepartement • Planarbeid • Analyse av driftsopplegg og driftskostnader • Behov for infrastrukturtiltak • Vi er i gang • Søkt og fått prosjektmidler – gjennom KID • Forslag til organisering

  24. Prosjektorganisering Referansegruppe Folkevalgte organer i fylkeskommunene og kommunene i Mjøsområdet Styringsgruppe Administrative ledere i fylkeskommune og kommunene Statens vegvesen «Jernbanefamilien» Prosjektgruppe Prosjektleder Ressurspersoner fra de deltakende organisasjoner

  25. Konklusjon • Et frekvent og taktet kollektivtilbud i Mjøsregionen vil bidra til å styrke bo- og arbeidsmarkedet • Tilbudet må realiseres i forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner • Mjøsbyen må inn i statlig tilskuddsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

  26. Tror vi dette er mulig?Ja – selvfølgelig, krever bare samarbeidAndrehar klart detVi har prosjektmidlerSamarbeidsavtale/Tilslutning er avgjørende

  27. Intensjonsavtale – innhold • Formål • Organisering • Samarbeidsområder • Areal og transportplanlegging • Øvrig kollektivtransporttilbud • Utnyttelse av stordriftsfordeler og deling av kompetanse • Varighet

  28. UTKAST