exfac03 his 2 gang hermeneutikk n.
Download
Skip this Video
Download Presentation
EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 18

EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk - PowerPoint PPT Presentation


  • 286 Views
  • Uploaded on

EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk. Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005. Innledning. Historismen i vid og snever betydning: grunnleggende for utviklingen av en historisk bevissthet, og for humanioras utvikling

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'EXFAC03-HIS 2. gang: Hermeneutikk' - helia


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
exfac03 his 2 gang hermeneutikk

EXFAC03-HIS2. gang: Hermeneutikk

Exfac for historieprogrammet

Gruppeundervisning våren 2005

innledning
Innledning
  • Historismen i vid og snever betydning: grunnleggende for utviklingen av en historisk bevissthet, og for humanioras utvikling
  • 1800-tallet: Historismen smelter sammen med en hermeneutisk tradisjon, der fortolkning og forståelse sto sentralt
    • Fordi: man oppdaget at fortolknings- og forståelseslære kunne gi svar på grunnleggende problemer innenfor åndsvitenskapene
    • Førte til: en nærmere avklaring av humanioras egenart
hermeneutikk i reformasjonen 1
Hermeneutikk i reformasjonen (1)
  • Ordet hermeneutikk kommer fra det greske verbet hermeneuein – tre hovedbetydninger
    • å uttrykke (utsi eller tale)
    • å utlegge (forklare og fortolke)
    • å oversette (fra et språk til et annet)
  • Hermeneutikk forstått som en systematisk teori om tolking og utlegging av tekster oppsto i reformasjonen (men røtter tilbake til fortolkningslære i antikken og senantikken)
  • Viktig forutsetning: Det protestantiske prinsippet om at skriften alene (scriptura sola) skulle være teologiens grunnlag
hermeneutikk i reformasjonen 2
Hermeneutikk i reformasjonen (2)
  • Matthias Flacius Illyricus (1520-75)
    • Professor i hebraisk (Wittenberg 1544) og teologi (Jena 1557) og Luthers medarbeider
    • ”Nøkkel til den hellige skrift” (1567): en bok med regler for tolkning av Bibelens skrifter (”bibelhermeneutikk”)
    • Tekstens siktemål og funksjon (sjanger) bestemmer hvilke regler for fortolkning som skal følges
    • Omtalt som grunnleggeren av nyere hermeneutikk
  • Reformasjonens bidrag
    • Utviklingen av hermeneutikk som en filologisk, humanistisk teknikk (”regelhermeneutikk”)
    • Førte til ”spesialhermeneutikker” tilpasset ulike universitetsfag
hermeneutikk i den tyske romantikken 1
Hermeneutikk i den tyske romantikken (1)
  • Et skritt på veien fra ”regelhermeneutikk” til hermeneutikk som en mer allmenn forståelseslære: Johann Conrad Dannhauer (1654)
  • Romantikken: et langt skritt videre på veien til hermeneutikk som en allmenn filosofisk teori om fortolkning og forståelse
  • Viktig bakgrunn
    • Fortolkningslæren knyttes til klassisk filologi og antikkens kultur- og idéhistorie
    • Henger sammen med romantikkens og nyhumanismens idealisering av antikkens Hellas og Roma, og den prestisje det ga å studere antikkens kultur og skrifter
  • Friedrich Ast (1778-1841), klassisk filolog
    • Skapte begrepet om ”den hermeneutiske sirkel” (1808), men inkluderte ikke leseren i sirkelen
hermeneutikk i den tyske romantikken 2
Hermeneutikk i den tyske romantikken (2)
  • Friedrich Schleiermacher (1768-1834): ville gi hermeneutikken et filosofisk grunnlag
  • Forståelse: et samspill mellom to ulike intensjoner fra fortolkerens side
    • En generell og allmenn: konsentrert om språket i teksten
    • En individualiserende: konsentrert om det spesielle ved forfatteren eller verket
    • Hermeneutikk er evnen til å forbinde disse to elementene
  • Forståelse krever kontinuerlig fortolkning – unngå feiltolkninger og misforståelser
  • Rekonstruksjon som forutsetning for forståelse
    • Finne tilbake til forfatterens tankeoperasjoner og intensjoner på det tidspunktet teksten ble skrevet
m tet mellom hermeneutikk og historisme p 1800 tallet 1
Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (1)
  • Hermeneutikken ga mening til historismens begrep om forståelse
    • Forståelse er i seg selv et historisk problem
    • Å forstå er et uttrykk for menneskelig virksomhet, knyttet til språket
  • ”Forståelse” blir bindeleddet mellom de to tradisjonene, og dermed ble hermeneutikk et nøkkelord i debatten om humanioras egenart
m tet mellom hermeneutikk og historisme p 1800 tallet 2
Møtet mellom hermeneutikk og historisme på 1800-tallet (2)
  • Johan Gustav Droysen (1808-89) knyttet an til Schleiermachers hermeneutikk (men uten å anvende begrepet)
    • Historiske fenomener oppfattes som uttrykk for menneskelig virksomhet
    • Forståelse som en form for menneskelig kommunikasjon
  • Wilhelm Dilthey (1833-1911) fullbrakte møtet mellom historisme og hermeneutikk
    • Hermeneutikken blir en ubrytelig del av humaniora
    • ”Metodehermeneutikk”: Dilthey betraktet hermeneutikk først og fremst som en metode for åndsvitenskapene (innlevende forståelse), til forskjell fra naturvitenskapenes kausal-analytiske metode
gadamers hermeneutikk
Gadamers hermeneutikk

Hans-Georg Gadamer (1900-2002 )

hermeneutikk en metode 1
Hermeneutikk - en metode? (1)
  • En debatt med tre standpunkter
    • Det finnes bare en gyldig metode i alle vitenskaper: den hypotetisk-deduktive (hermeneutikk som en variant av denne metoden)
    • Hermeneutikk som åndsvitenskapenes metode, hypotetisk-deduktiv metode som naturvitenskapenes metode
    • Hermenutikk er ikke en metode, men en generell filosofisk teori om forståelse
hermeneutikk en metode 2
Hermeneutikk - en metode? (2)
  • Gadamers standpunkt: hermeneutikk som en generell filosofisk teori om forståelse
    • Gadamer mener at det er stor likhet mellom metodene i naturvitenskap og åndsvitenskap, men ville skjerme åndsvitenskapene mot positivismen
    • Botemiddel: ikke finne en annen sikker metode, men utvikle en teori om menneskelig forståelse
    • ”Filosofisk hermeneutikk” = å forstå den historiske og sosiale verden og den kultur og tradisjon som preger mennesket
    • Gadamer trekker altså et skille mellom hermeneutikk og metode, og gjør hermeneutikk til noe mer grunnleggende og noe mer omfattende en metodene i de forskjellige vitenskapene
forutsetninger for forst else
Forutsetninger for forståelse
  • Gadamers kritikk av Descartes’ program: umulig som program, og et program som trekker i feil retning
  • Det finnes ingen sikker begynnelse for erkjennelse eller forståelse
  • Forståelsen av eldre perioder må ta utgangspunkt i den forståelsen vår egen tid gir
  • Fordom = en forutgående forståelse (et positivt begrep)
  • Gadamer vil rehabilitere fordommenes rolle i menneskelig forståelse
    • Fordommer er positive forutsetninger for forståelse, ikke hindre
    • Trekker et skille mellom legitime og ikke legitime fordommer
    • Fordommer kan korrigeres og overprøves
forst else og historie
Forståelse og historie
  • All forståelse er historisk forståelse: forståelse forutsetter en forbindelse mellom to perioder
  • Kritikk og korrigering av egne fordommer gjør denne forbindelsen mulig
  • Dette finner sted i den hermeneutiske sirkel
  • Den hermenutiske sirkel får en annen utforming hos Gadamer enn den hadde i den tidlige hermeneutikken
    • Tidligere: leseren stod utenfor sirkelen
    • Gadamer: leseren er en del av sirkelen
forst elsens horisont
Forståelsens horisont
  • Horisont
    • Avgrenser og begrenser utsynet
    • Bevegelig
  • Den hermeneutiske sirkel – et forhold mellom to horisonter
    • Tekstens horisont
    • Leserens horisont
  • Forståelse oppnås gjennom ”horisontsammensmeltning”
    • Tilnærming mellom tekstens og leserens horisont, en tilnærming mellom to historisk ulike forståelseshorisonter
  • Hva gjør tilnærmingen mulig?
virkningshistorie og tradisjon
Virkningshistorie og tradisjon
  • Tilnærming mellom to forståelseshorisonter
    • Forutsetter at de to ikke er helt sammenfallende (avstand)
    • Samtidig som de ikke er helt forskjellig fra hverandre (forbindelse)
  • Forbindelsen mellom to horisonter beror på verkets virkningshistorie
    • Verkets horisont lever videre gjennom sin virkningshistorie og virker inn på oss (leserens horisont)
    • Våre fordommer er frembrakt av virkningshistorien, og disse fordommene forbinder oss med verket (vi står i en tradisjon som forbinder oss med fortiden)
    • Virkningshistorien beskriver den egentlige hermeneutiske sirkel: forståelse innebærer å ha et forhold til en virkningshistorie
tradisjon og autoritet
Tradisjon og autoritet
  • Forståelse innebærer at man aksepterer tradisjonens autoritet
    • Underordning under en annens bedre innsikt, men ikke blind lydighet
    • Berører de politiske sidene ved Gadamers oppfatning av hermeneutikk
habermas kritikk av gadamer
Habermas’ kritikk av Gadamer
  • Jürgen Habermas (f. 1929) trakk et skille mellom tre ulike vitenskaper, hver med sin ”erkjennelsesinteresse” (grunntrekk i menneskets natur)
    • Naturvitenskap – teknisk interesse
    • Åndsvitenskap (historisk-hermeneutiske vit.) – praktisk interesse
    • Samfunnsvitenskap (”de kritiske vitenskaper”) – interesse for frigjøring
  • Habermas’ kritikk av Gadamer
    • Historie handler også om hvordan menneske og kultur er blitt påvirket av politiske og sosiale forhold, og hvordan arbeidet er blitt organisert på
    • Historie dreier seg derfor ikke bare om kulturell overlevering (tradisjon), men også om videreføring av makt og undertrykkelse
    • Kritisk refleksjon er viktigere enn tradisjon og autoritet
ad