1 / 21

FUNGERENDE LIV FALL OG TILBAKEFALL

Erik Lie og Peder Solvang 2008. Ulike syn p

hanne
Download Presentation

FUNGERENDE LIV FALL OG TILBAKEFALL

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Erik Lie og Peder Solvang 2008 FUNGERENDE LIV FALL OG TILBAKEFALL Problemer, muligheter, erfaringer og refleksjoner

    2. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Ulike syn på selvet - er all like nyttige i analyse av tilbakefall? ’Statisk’ perspektiv passivt selv (”tilskuer”) ”Jeg er en fjernstyrt dokkemann” ”Jeg er en barkebåt som flyter nedover elva” ”Jeg er maktesløs” ”Jeg er allergisk mot …” ’Brutalt valgperspektiv’ aktivt selv (”aktør”) ”Jeg velger å la meg fjernstyre” ”Jeg velger å flyte nedover elva” ”Jeg velger feil” En mellomting: ’dynamisk’ perspektiv ”Jeg blir fjernstyrt når …” ”Jeg følte meg som en barkebåt da …” ”Mitt forhold til … oppleves nesten som en allergi”

    3. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Utgangspunkt fra samtalene våre Nils - Jeg tror ingen gidder å holde seg nyktre hvis de har et dårlig liv. Det er egentlig derfor vi rusa oss – fordi vi ville ha det bra. Og vi må for faen meg ha det bra hvis vi skal fortsette å la være å ruse oss. For du kan si det er mye dårlig med rus, men det virker i hvert fall hvis du har det jævlig dårlig. Der og da, så virker det. Nils - ”Én ting har alltid gått igjen i livet mitt, og det er at jeg vil ha det bra” Nils - ”Og min mening om hva som skal til for at jeg skal ha det bra, den har forandra seg veldig” Det ser ut som ordet ”bra” har fått ny betydning. Hva er forskjellen mellom ”bra” nå og ”bra” tidligere? La oss spørre Nils selv? Hva er forskjellen, Nils?

    4. Erik Lie og Peder Solvang 2008 ’Gamle’ Nils Nils - I mange, mange år var jeg totalt følelsesstyrt i forhold til mine egne handlinger. Ikke egentlig at jeg måtte handle på følelsene mine der og da, for de kunne jeg liksom trykke litt til siden og sånne ting. For når det bare hadde gått litt tid, så skulle nok de følelsene vite å få sin … omsorg. Nils - Jeg opplevde at det tok 34 år før jeg blei noe i nærheten av å kunne kalles for voksen

    5. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Hva menes med ’voksen’? Nils - Altså, det å kunne tilby følelsene mine noe som var konstruktivt, noe som var mer enn bare for i morra og overimorra. Å kunne ha en følelse og akseptere at den følelsen er som den er Nils - Jeg har mye mer å spille på i mitt liv; jeg kan velge hvilke metoder jeg vil bruke for å løse problemer. Nils - Jeg har også lært meg til at alle problemer løser seg over tid. Den opplevelsen klarte jeg aldri å leve lenge nok i før. Enten så løste det seg ganske fort, eller så var det ikke noen løsning på det. Tollef - Jeg har lært å kunne jobbe langsiktig, være tålmodig og tenke strategisk. Og så tar jeg bare én dag av gangen noen ganger. Det gir resultater. Tollef - Nå er det liksom sånn at mange av de tingene som opptok meg for to år siden, de er ikke så viktige i dag. I dag har jeg klart å skille noen av verdiene og holdningene mine til ting fra følelseslivet mitt. Og det, den prosessen, begynte på Tunnelen.

    6. Erik Lie og Peder Solvang 2008 ’Nye’ Nils Nils: - Det jeg føler har forandra seg veldig, er på en måte at jeg kan legge nye erfaringer på gamle erfaringer. At jeg på en måte kan se mitt liv i perspektiv; ikke hvordan det er å være menneske eller noe sånt noe, men altså mitt liv med mine svakheter og styrker. Og så kan jeg tilpasse den neste delen av livet mitt til hvordan jeg er, ikke hvordan jeg burde være eller kunne ha vært.

    7. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Enda mer ’voksen’? Nils: ’Jeg har fått satt ettertiden, konsekvensen, sammen med hva som skjer i nåtid.’ Han har et annet forhold til de fremtidige virkninger av sine handlinger enn det han hadde før. Dette kan blant annet være fordi han, som han sier ”har bytta ut noen verdier i livet mitt. For eksempel setter jeg verdien av å leve som rusfri høyere enn den nytelsen heroin kan gi meg.” Dette er viktige poenger fra Nils. Forskjellen fra tidligere synes blant annet å være at han nå har et mer langsiktig perspektiv på hva som er verdifullt. Tidligere satte han verdien av umiddelbar nytelse (gjennom heroin) høyere enn verdien av en mer langsiktig nytelse av livet uten heroin. Dette forholdet er snudd på hodet.

    8. Erik Lie og Peder Solvang 2008 ”Voksne” forhold mellom følelser og atferd, nåtid og fremtid. Og ikke minst endret selvbevissthet Felles for flere er at forholdet mellom deres atferd og deres følelser er endret. Denne tematikken er svært sentral. Hvordan skiller en voksen seg fra et barn på dette punktet? Felles for flere er også at forholdet til fremtiden er endret. Hvordan skiller en voksen seg fra et barn på dette punktet? Nye verdier Mer og annerledes selvbevissthet. Vi sier mer om dette

    9. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Om selvbevissthet Tollef –Jeg har måttet erkjenne for meg selv at jeg blir veldig lett såra og krenka. Og jeg kunne godt ha skjult at jeg føler meg krenka og lei meg, men da vet jeg at det er med på å bygge opp noe som til slutt ender opp i en katastrofe. Så for meg var det om å gjøre å akseptere at jeg er som jeg er, og ikke prøve å spille en annen … det var en skremmende ting. Nils – Var det sider som du oppdaget og kom i kontakt med gjennom de FAK-skjemaene? Tollef – Ja, jeg visste ikke at jeg hadde de faktisk. Jeg bare kjente at jeg var hjelpeløs når jeg var inne i en automatisert ting. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå og ruse meg eller ha noe tilbakefall, men jeg klarte ikke på noen som helst måte å styre unna. Jeg var som en sånn dokkemann som ble fjernstyrt.

    10. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Å se seg selv annerledes Tollef – Ja, det er ikke så farlig lenger at jeg må ruse meg på den. Da spør jeg heller ’hvorfor er jeg såra nå? Hvilken situasjon den siste timen eller siste døgnet er det som har gjort at jeg er sånn som jeg er?’ Så prøver jeg heller å analysere den, og da tenker jeg ’er det så farlig at jeg er sånn da? Er ikke det en kvalitet at jeg har disse tingene?’ Jeg behøver ikke lenger handle på det, jeg kan reflektere og tenke mer over det, akseptere det at det er faktisk en bit av meg. Nils – Det er litt den der å søke etter hvor ting kommer fra; det gir deg litt pusterom og gjør kanskje at du kan handle på en annen måte i en situasjon hvor du før har forsvart deg eller gjemt deg eller kanskje rusa deg.

    11. Erik Lie og Peder Solvang 2008 FAK og selvbevissthet Tollef - Gjennom FAK-skjema ble ting mer og mer tydelig. Var jeg sårbar, fikk jeg lov til å sette flere forskjellige navn på den sårbarheten, jeg fikk lov til å kjenne på den: hvordan den påvirket meg kroppslig, og hvordan det var å snakke om den. Selv om sårbarheten fremdeles er og vil være farlig frem til jeg dør, så tar den ikke liv av meg lenger, den styrer meg ikke lenger på den måten den gjorde før. Jeg er på en måte i dialog med den, eller hva jeg nå skal si … Nils – Er det sånn at gjennom de FAK-skjemaene, så fikk du tilgang til en sånn varselklokke når dette her skjedde, og at du da rakk å komme med en selvinstruksjon, liksom? At du kan si det til deg sjøl, ’nå skjer det her…’

    12. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Selvbevissthet Tollef - Som menneske er du i en livslang prosess, som en larve eller en hvilken som helst annen levende organisme. Du er ikke den samme fra dag til dag. Meg for eksempel, jeg er Tollef, jeg er onkel, jeg er bror, jeg er sosionom, jeg har vært narkoman, jeg er handikappa, jeg er ordblind … ja, hva mer kan jeg si? Ofte fokuserer rehabiliteringen bare på en av bitene, og så blir alt det andre i deg glemt. Alle de tingene vi har inne i oss.

    13. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Litt utdypning Tollef snakker i sin replikk om ’alle de tingene vi har inne i oss.’ Det han sier kan sees på to måter. 1) På den ene siden er det en beskrivelse av hvordan det er å være i behandling for et rusproblem. Spørsmålet er om reformen går på bekostning av rusavhengiges status som personer/mennesker og at det bare fokuseres på personen som rusavhengig. Han opplever at personen som helhet blir borte til fordel for en ren beskrivelse av symptomer. Han har en mer differensiert oppfatning av seg selv enn det han opplever at behandlingsinstitusjonene har hatt. 2) I tillegg sier Tollef også noe om selvbevissthet. Han er blitt mer oppmerksom. Sårbarhet er hans eksempel; hans jobbing med FAK-skjemaer har gjort noe med denne sårbarheten. Tollef har ikke blitt mindre sårbar. Men det er ikke lenger er gitt hvordan han forholder seg til at han er sårbar. Sårbarheten har vært problematisk for ham tidligere, og (blant annet) fått ham til å ruse seg. Tollef har en strategi for å mestre sterke følelser som kommer opp i relasjoner til andre mennesker; han spør ’hva er det i meg som gjør at jeg reagerer sånn på deg?’

    14. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Utfordringer og muligheter for behandlingsapparatet Endre – Det som er utfordringen for behandlingsapparatet i den sammenhengen her, det er at når rusepisoder oppstår under behandling, så skal behandlingen fortsette – hvilket den ikke gjør – den blir avbrutt. La si Nils kom full hjem på Tunnelen; og der står jeg i døren, og så sier jeg - ’Nils, du er full.’ - ’ja, jeg er full.’ - ’kan du gå inn og legge deg nå, og så snakker vi om det i morgen tidlig?’ - da slipper en inn, ikke sant? Det må jo være en glimrende anledning til å se på det, for det er en helt fersk opplevelse. I stedet for sånn automatisk på grunn av regelverket som Trym snakker om, at ’nå må vi ringe til avrusing, eller nå må du gå inn på hospits, eller du må sove under et tre, inn her kommer du i hvert fall ikke.’ Jeg synes det er et eksempel på institusjonslivets rigiditet. Otto – Men burde det egentlig være sånn at man på disse døgninstitusjonene hadde noen rom da, i kjeller’n for eksempel, hvor folk kunne sove når de kommer rusa tilbake?

    15. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Arbeid med ferske rusopplevelser Trym – Innad har vi ofte diskutert, når en person har et tilbakefall, når skal de komme inn igjen, når er de klar for å møte rusen eller foranledningen eller konsekvensen? Jeg tror det dere opplevde på Tunnelen var at der kom dere tidligere inn enn på alle andre steder, i møtet med dette tilbakefallet. Og hvilken betydning kan det ha hatt? Jeg tror det er viktig. For jeg har sett at hvis man venter for lenge, så går tilbakefallet liksom ned i den sekken med benekting og … Otto – Jeg tror også det er viktig. Trym – For rusopplevelsen er jo veldig kroppslig, og det er viktig å møte den som ferskvare. Otto – I hvert fall sånn så snart man er fysisk og mentalt i stand til å snakke om det. Hvis man har hatt en lang sprekk og er dårlig, så tar det mer tid. Men jeg tenker: jo før jo heller.

    16. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Oppsummering I arbeidet med tilbakefall er det å bearbeide, snakke om, alle sider av rusopplevelsen viktig, nettopp fordi tilbakefallet anses å være en naturlig del av endringsarbeid i forhold til rusmidler. Refleksjon: hva skal til for at tilbakefall skal være et steg mot å endre sitt forhold til rusmidler?

    17. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Hva er det fungerende liv? Trym – Det jo ikke mulig å finne noen punkter som utgjør ’det fungerende liv.’ Det vil jo etter mitt skjønn forandre seg etter som hvem det er, hvilken kontekst det er i osv. Men når jeg snakker nå så kommer jeg til å tenke på her-og-nå-perspektivet. Det var veldig sentralt i arbeidet på Tunnelen. Og jeg tenker at her-og-nå-perspektivet jo også er viktig i dette her med fungerende liv. Otto – Jeg tror det er en sammenheng mellom den her-og-nå jobben man gjorde da, og den her-og-nå jobben man gjør nå. Det er noen grunnleggende ting som man har fått tak i på et tidligere tidspunkt (i behandlingen), og som på en måte gjelder fortsatt. Jeg opplever det litt sånn. Jeg kunne nesten brukt den samme tavla på meg sjøl i dag som på Tunnelen. Det er fordi det var veldig generelle ting som stod på den tavla. Det var ikke så mye som handla om rus, det var mye som handla om hva jeg måtte gjøre med meg sjøl i det daglige. Ting jeg oppdaget etter hvert: ’faen, det der det må jeg jobbe med…’

    18. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Ting jeg oppdaget etter hvert Trym – Hva er det du oppdager da? Otto – Flere ting ved meg selv. Jeg hadde for eksempel noen vage forestillinger da jeg var på Tunnelen om at det er visse ting jeg gjør feil. Jeg gjør en stor feil, fordi at jeg ruser meg for mye, men det er på en måte bare en konsekvens av noen mer grunnleggende ting som jeg må gjøre noe med. Og etter hvert oppdaget jeg mer og mer tydelig hva de er. Trym – Som du oppdager i det daglige? Eller er det nå og da - en gang i blant?

    19. Erik Lie og Peder Solvang 2008 To syn på verden Otto – Jeg kan oppdage det ved å se på min egen atferd nå i dag – på sånne situasjonsbestemte ting – hvor det på en måte er to typer tilnærming. Den ene er det gamle ’jeg’ som ikke bare er en ruspersonlighet, men det er en måte å se verden på som har skapt jævlig mye problemer for meg. Som rusmisbruker ser man – i hvert fall gjorde jeg det – veldig mye på hva som er problemet med verden; i stedet for å spørre seg ’hva er det med meg som gjør at verden blir så problematisk?’ Så har man et annet ’jeg’ som kanskje er mer reflektert og mer selverkjennende. Et ’jeg’ som Tollef også har snakket om: som stiller seg selv spørsmålet ’hva er det med meg som gjør at jeg reagerer sånn på den situasjonen eller den personen…’ Sånne ting har jo egentlig ikke noen ting med rus å gjøre, men de har jævlig mye å gjøre med hvordan man ser på verden.

    20. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Om å ta stilling til alkohol Trym – et av de største dilemmaene for meg i behandlerposisjonen har vært: hvordan skal jeg legge opp samtalen, eller hvordan skal jeg reagere, hvis folk som har hatt vanskeligheter med heroin for eksempel begynner å drikke. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg begynner å se at ’oj! det å snakke om disse tingene er i seg selv meningsfullt.’ For jeg husker da jeg var ved Tunnelen, så kom den moralske biten, eller den derre ”institusjons-regelverk-biten,” inn og forstyrret hele dette. Når jeg har drevet poliklinisk har jeg ikke hatt noen interesse av å gå inn og regulere om folk drikker eller ikke. Da kan jeg lettere oppfordre folk til å fortelle meg om dette … og så har de gjort det. Og jeg synes det har vært veldig meningsfullt å få folk til rett og slett å fortelle ’hva var det som skjedde?’ Og de sier kanskje underveis ’ja, nå synes jeg det begynner å bli litt mye av dette … kanskje jeg må gjøre noe i forhold til dette med alkohol også?’ Jeg mener at dette er noe folk må oppdage selv, og eventuelt ta stilling til selv. Og akkurat det der tror jeg er noe av det vanskeligste. Jeg tror kanskje til og med det samme gjelder i forhold til dette med hasj: å få folk til å oppdage, reflektere eller ta stilling til det … ’hvilket forhold skal jeg ha til det?’

    21. Erik Lie og Peder Solvang 2008 Mer om alkohol Nils – Men det er noe med alkohol og rusing underveis i en behandling. Det jeg tenker er i hvert fall at man kan være tydelig på det at ’ja, vi anbefaler at du holder deg rusfri i forhold til alkohol også, rett og slett fordi de fleste som drikker alkohol underveis i en behandling, og kanskje etterpå og, de har dårligere resultater, det er bare sånne beinharde facts … ’ Trym – Men hvorfor er det sånn? Er det fordi de har disse episodene med alkohol, eller er det fordi de ikke snakker om, eller går inn i, dem? Endre – Det er et veldig viktig spørsmål. Nils – Det kan være både og … men hvis du stadig har de derre rusepisodene så mister du fokus på viktige deler av behandlinga. Det typiske er jo at folk, når de skal ut og møte andre, så drikker de. Med andre ord får du aldri jobba med den angsten du har for å møte andre. Og det er jo klart et problem hvis det at du drikker fører til at du tar amfetamin, og så tar du heroin … og holder på å dø av en overdose annenhver gang dette her skjer. Det må jo jobbes med. Men det å komme unna den derre moralen, det blir jo den diskusjonen ’hva gjør man når folk drikker…?’

More Related