1 / 44

Iskemisk hjartesjukdom

Iskemisk hjartesjukdom. Sjukepleiar sitt observasjons- og omsorgsansvar, inkludert livreddande tiltak. Fagdag i kardiolologi, 26. oktober 2012. Siv Osdal. Eg vil snakke om. Generelle tankar og litt talfakta Likt og ulikt mellom kvinner og menn med iskemisk hjartesjukdom

gizi
Download Presentation

Iskemisk hjartesjukdom

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Iskemisk hjartesjukdom Sjukepleiar sitt observasjons- og omsorgsansvar, inkludert livreddande tiltak Fagdag i kardiolologi, 26. oktober 2012 Siv Osdal

  2. Eg vil snakke om • Generelle tankar og litt talfakta • Likt og ulikt mellom kvinner og menn med iskemisk hjartesjukdom • Samarbeid og grenseoppgang mellom sjukepleiar og lege i omsorg, observasjon og behandling av den aktuelle pasientgruppa • Gjennomførte prosjekt og samarbeid mellom sjukehusa i Helse Midt Norge • Hjarte- og lungeredning

  3. Den ”klassiske” infarktpasienten • Førekjem sjeldnare? • Endra innleggingsmønster/sentralisering? • Auka kunnskap om levesett og førebygging? • Tidlegare diagnostikk? • Betre behandling? • Oppfylgjing på hjartepoliklinikk mm? Det kan gå lang tid mellom kvar gong vi får inn ein DÅRLEG pasient med iskemisk hjartesjukdom

  4. Desto viktigare å ha KUNNSKAP –KOMPETANSE - FOKUS • Kva ser vi etter? • Tidleg EKG, sml evt gamle EKG • Symptom, obs variasjonar • NSTEMI-pas vel så høg mortalitet som STEMI-pas sjølv om dei ofte har mindre symptom og ikkje er så dårlege initialt • Rask overflytting til invasiv utgreiing/behandling

  5. Lågare mortalitet • Island: 80% reduksjon av mortalitet pga iskemisk hjartesjukdom blant begge kjønn i aldersgruppa 25-74 år frå 1981 til 2006 • 75% relatert til reduksjon av risikofaktorar (kolesterol, BT, røyking og fysisk aktivitet) • 25% relatert til individuell behandling (medikament, PCI, CABG) • Same trend for resten av Europa og USA (Aspelund, 2009)

  6. Mortalitet • Hjarte- og karsjukdom framleis største dødsårsak • Trass fallande mortalitet vil auka levealder medverke til at det også i framtida er mange som vert råka av desse lidingane

  7. Nokre talfakta • Hjarte- og karsjukdom vil auke og vere årsak til flest dødsfall på verdsbasis fram til 2030 (WHO, 2010) • I Norge var hjarte- og karsjukdom viktigaste dødsårsak i 2008 med knapt 35% (SSB, 2010) • Tal frå 2009 viser at dette også var største diagnosegruppa ved innlegging i norske sjukehus • Iskemiskhjartesjukdom var årsak til 5,1% av sjukehusinnleggingane (SSB, 2010).

  8. Skilnad på kvinner og menn • Kvinner vert i snitt råka av iskemisk hjartesjukdom 10 år seinare enn menn • Kvinner med risikofaktorar misser fort denne fordelen • Klassiske retrosternale smerter hjå 54% av kvinnene mot 69% hjå menn med hjarteinfarkt • ”Atypiske” symptom og forvarsel • Færre STEMI, men fleire NSTEMI blant kvinner

  9. Spesielt for kvinner med iskemisk hjartesjukdom • Symptoma hos kvinner er meir varierte og uspesifikke enn hos menn • Kvinner med risikofaktorar og koronarsuspekte symptom må undersøkast nærare • Ikkje-invasive undersøkingsmetodar har lavere diagnostisk presisjon hos kvinner enn menn • Teknikkar for påvising av koronarsjukdom hos kvinner må betrast (Halvorsen og Risøe, 2009)

  10. Samarbeid mellom lege og sjukepleiar • Legen stiller diagnose, ordinerer behandling og informerer pasienten/pårørande • Sjukepleiar iverkset ordinert behandling, observerer og fylgjer opp og ofte utdjupar informasjon til pasient/pårørande • Sjukepleiar må ha naudsynt kunnskap og tore å stille spørsmål dersom ikkje standardisert behandlingsopplegg vert iverksett

  11. Sjukepleiar skal observere pasienten • EKG har topp prioritet • Klinisk vurdering • BT, puls, temp, O2-metning • Omsorgsfull kommunikasjon • Fokus på pasienten si oppleving av å ha MANGE helsepersonell rundt seg som stiller spørsmål og utfører undersøkingar og behandlingstiltak • Ivaretaking av pårørande • Sjukepleiar: 24/7

  12. Sjukepleiar bør ha kunnskap om • Symptom på iskemisk hjartesjukdom, inkludert kjønnsrelaterte skilnader • Differensialdiagnosar • Behandlingsalgoritmen ved ulike former for iskemisk hjartesjukdom • Grunnleggande om EKG og dei vanlegaste forandringane ved iskemisk hjartesjukdom

  13. Symptom • Brystsmerter • Utstråling til venstre arm, evt og/eller høgre • Utstråling til nakke/kjeve • Dyspnoe • Trøyttleik, slapp • Hjartebank • Kvalme

  14. Brystsmerter- årsaker • Hjerte • Hjerteinfarkt • Angina pectoris • Pericarditt • Lunger • Lungeemboli • Pleuritt • Pneumoni • Store kar • Aortadisseksjon/aneurysme evt ruptur • Magetarm. • Cholecystitt • Magesår • Aortaaneurysme • Diverse • Angst/hyperventilasjon • Myalgier, ++ (Helge Ose Velle, 2005)

  15. Brystsmerter- sterke smerter !! • Infarkt- ikkje max frå start • Lungeemboli- resp avh. • Disseksjon- max frå start,rivande • Husk at kvinner i høgre aldersgrupper har like ofte infarkt som menn, litt andre symptom.? • Husk at infarktpasienter ikkje treng ha smerter- ofte berre dyspnoe eller ”dårlig”- særlig eldre (Helge Ose Velle, 2005)

  16. Behandling ved UAP/NSTEMI • Tidleg EKG! • MONA • Medisinering på sjukehus (ASA, Klexane, Brilique/Plavix, statinar, betablokkarar) • Kontinuerleg overvaking av EKG • Poengtere at pas må melde frå ved symptom - for å fange evt endringar på EKG - for å lindre symptoma • Overflytting for cor.angio innan 72 timar

  17. Behandling ved STEMI • Tidleg EKG! • Tidspunkt for smertedebut - indikasjon for trombolytisk behandling (Metalyse)? • Evt kontraindikasjonar for Metalyse? • Metalyse så tidleg som råd og innan 20 min! • Nytt EKG etter 45 min, vurdere tilbakegang • Krav om > 50% tilbakegang av ST-elevasjon • Viss ikkje, rask overflytting for rescue-PCI

  18. EKG UAP/NSTEMI

  19. EKG STEMI

  20. Medisinske intensivteam • Same prinsipp som kirurgiske traumeteam • Sikrar og samlar topp kompetanse i det pasienten kjem til mottak • Unngår unødig forseinking i undersøking og behandling • Utprøvd både nasjonalt og internasjonalt med stort hell • Noko å tenkje på i våre sjukehus?

  21. Sjukepleiar – omsorg 24/7 • Sjukepleiar er nærast pasienten • Fagleg kompetanse • Dei små, men viktige handlingane • ”Englevakt” • Klinisk blikk • Magefølelse • Ryggmargsrefleks • Novise – Ekspert-dimensjonen

  22. Studie 2007-2008 • Tema: Evaluering av pasientinformasjon • Inkluderte alle pasientar innlagt i Volda og Ålesund ila eit år med STEMI/NSTEMI/UAP som vart overflytta St. Olavs Hospital for invasiv utgreiing/behandling • Spørjeskjema til 138, knapt 100 svarte – 67% • Spørsmål relatert til opphald på lokalsjukehus og STOH, samt reise til og frå sjukehusa

  23. Funn – kort oppsummert • Rimeleg tilfredse pasientar, men klart forbetringspotensiale • Mangelfull skriftleg informasjon • Mangelfull informasjon om medikamentbiverknader • Lite informasjon om psykiske reaksjonar og konsekvensar for seksualliv • Mangelfull informasjon om praktiske og økonomiske forhold i samband med flytting mellom sjukehus

  24. Konsekvensar • Samarbeid i helseregionen • Klarare ansvarsdeling mellom behandlingsnivåa • Gjennomgang av informasjonsrutinar • Betre munnleg informasjon • Betre, oppdatert og NY skriftleg informasjon • Meir forsking

  25. Nye brosjyrar • Info om praktiske ting • Info om koronar angio • Info om hjartepoliklinikken - utarbeidd av hjartepoliklinikken uavhengig av nemnde prosjekt!

  26. Nye forum • Sjukepleiarar deltek på kardiologiske fylkesmøte og regionmøte saman med kardiologar • Fellesforum medverkar til betre kvalitet på tenestene • Eigen sjukepleiesesjon på regionmøte • Nettverk mellom dedikerte sjukepleiarar på alle sjukehus i regionen

  27. Livreddande tiltak • Hjarte- lunge-redning • Mine føresetnader • Formål: at vi… Reflekterer over eigen praksis og kompetanse Bør vi forbetre opplæringsrutinane? www.nrr.org

  28. Hjartestans – eit helseproblem i Norge • 2500-3000(nrr, 2010) personar vert prøvd gjennoppliva kvart år etter brå, uventa hjartestans, 2/3 utanfor sjukehus • Dei aller fleste har koronar hjartesjukdom • Nokre kan knapt reddast uansett, medan mange har hjarte som er ”for gode til å døy” • 170-200 døyr i trafikkulukker • 80-100 døyr i drukning • Under 50 døyr i brann

  29. Resuscitering på Volda sjukehus • Intern registrering 2005-2012 • Truleg noko underrapportering • 34 personar, 10 kvinner og 24 menn • 40-57 år (5) 62-77 år (10) 80-93 år (19) • 9 VF, resten asystoli eller PEA • 8 overlevde, 3 VF initial rytme, 3 andre døde seinare under sjukehusopphaldet • 5 langtidsoverlevde (40, 45, 54, 57, 70 år) • 4 av 5 mellom 40 og 57 år overlevde

  30. Beredskap og ferdigheitstrening • Kor ofte er vi i ein reell stanssituasjon? • Kor ofte må vi trene ferdigheiter? • Er defibrillator tilgjengeleg og kan vi å bruke den? • Forventningar til oss som helsepersonell • Lovpålagt plikt jfr Helsepersonellova §7 • Rullering av HLR-algoritmen kvart 5. år • Vi pliktar å halde oss oppdatert • Arbeidsgjevar må legge til rette for praktisk ferdigheitstrening

  31. Tiltak som reddar liv • Tidleg og god HLR 30:2 • Tidleg defibrillering av sjokkbarerytmer, gjerne med halvautomatisk defibrillator • Postresusciteringstiltak - behandling av grunnsjukdom - normalverdiar (sirkulasjon, respirasjon, blodsukker) - terapeutisk hypotermi • Vitskapelege studiar har ikkje påvist at medikament under resuscitering gir auka overleving

  32. Svært få av oss blir erfarne livreddarar • Vi blir betre av å trene! • NRR stiller strenge krav til trening for å oppretthalde kompetanse • Årleg utsjekk i BHLR på treningsdokke som gjev tilbakemelding på kvalitet (individuell trening) • Årleg utsjekk i AHLR/DHLR med scenarietrening i grupper

  33. Uttalt frå erfaren anestesioverlege: Trening er viktig! For alle. Ein viktig konsekvens av hlr-treninga er at heile behandlingslaget vert samkøyrt og drilla i dei same algoritmene. Då kan sjukepleiaren gjere dei rette tinga – kanskje før legen kjem. Eller den røynde sjukepleiaren kan med solid basis venleg rettleie den uerfarne legen på rett veg. Tryggare for alle, men det formelle ansvaret er som før.

More Related