stikkskade bitt n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
STIKKSKADE BITT PowerPoint Presentation
Download Presentation
STIKKSKADE BITT

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 33

STIKKSKADE BITT - PowerPoint PPT Presentation


  • 166 Views
  • Uploaded on

STIKKSKADE BITT. -. Generelt. Hvis det blør, la det blø litt. Vask med såpe og vann. Desinfiser med joddsprit 2% eller desinfeksjonssprit Blodsprut i øye, munn, sår. Skyll med rikelig med vann. Gjelder sprut med kroppsvæsker generelt. Risiko for smitte ved stikk på kontaminert kanyle.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'STIKKSKADE BITT' - giulio


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
generelt
Generelt
  • Hvis det blør, la det blø litt.
  • Vask med såpe og vann.
  • Desinfiser med joddsprit 2% eller desinfeksjonssprit
  • Blodsprut i øye, munn, sår. Skyll med rikelig med vann.
  • Gjelder sprut med kroppsvæsker generelt.
risiko for smitte ved stikk p kontaminert kanyle
Risiko for smitte ved stikk på kontaminert kanyle
  • Hepatitt B 10 - 30%.
  • Hepatitt C 3 - 5%.
  • HIV 0,3%.
  • Smittebærere i Norge:
  • HBV 15 000, HCV 20 000?, HIV 3000
stikkskade
Stikkskade
  • Forsøk å finne ut hiv- og hepatittstatus til den personen som har brukt kanylen tidligere.
  • Virusoverlevelse:
  • HBV: På overflater ved romtp i minst 7 dager.
  • HCV: Uklare data. Tåler frysing og er infeksiøst i lang tid i blod og blodprodukter
  • HIV: Timer i tørt miljø, flere dager i fuktig miljø.
stikkskader i norge
Stikkskader i Norge
  • HIVDet er aldri i de nordiske land påvist overføring av hiv ved stikkskade verken i eller utenfor helseinstitusjon.
  • HBV
  • 1992-2008 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet meldt MSIS. 6 sykepleiere, 3 leger, 2 tannleger og 3 øvrige helsepersonell.
  • Typisk for disse tilfellene er at helsearbeideren ikke var vaksinert, at stikkskaden ikke ble erkjent umiddelbart og fulgt opp med posteksponeringsprofylakse.
  • I tillegg er meldt følgende tilfeller etter andre typer stikkskader:
  • 3 yrkesrelaterte tilfeller utenom helsevesenet (en fengselsbetjent, en hjemmehjelper og en hjelpearbeider som ble smittet i utlandet).
  • 2 tilfeller etter stikkskade med henslengt kanyle (en mann i en park og et barn på en badeplass).
  • 8 tilfeller etter stikkskade på sprøyteutstyr i hjemmet (hvorav fire var foreldre av misbrukere)
stikkskader i norge1
Stikkskader i Norge
  • HCV
  • Overvåkning av hepatitt C har vært mangelfull fram til 2008. Kun akutte infeksjoner har vært meldt, og det mangler i stor grad informasjon om yrke og smittebakgrunn for de smittede.
  • I perioden 1992-2008 ble meldt noen titals tilfeller av hepatitt C blant helsearbeidere, der yrkesmessig eksponering ikke kan utelukkes.

Tromsø: Kirurg oppdaget HCV-positiv i 2007.

Omfattende tilbakesøk: Tilsammen 10 pasienter smittet inklusive sannsynlig smittekilde.

Beregnet smitterisiko kirurg til pasient 3,7%

hiv forekomst
Hiv-forekomst

Hiv er påvist i alle land i verden.

Ca 33 millioner lever med hiv (2008),

2 millioner dødsfall i 2008.

Høyendemisk områder. Afrika sør for Sahara. Økende i Asia.

Norge:

Stabil situasjon på 90-tallet. Økende på 2000-tallet.

Ved slutten av 2008 diagnostisert 4085 hiv-positive i Norge.

I overkant av 3000 som lever med hiv.

Innvandrere utgjør 1/3 av hiv-positive i Norge.

Menn som har sex med menn.

Lite hiv blant norske stoffmisbrukere.

(Mye hiv blant øst-europeiske stoffmisbrukere.)

hepatitt b
Hepatitt B
  • En av verdens store pandemier med 1 million dødsfall pr år.
  • Antatt at ca. 40% av verdens befolkning har vært smittet med HBV.
  • Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika
hepatitt b1
Hepatitt B
  • Lav forekomst, prevalens antatt å være < 2%:
  • Hele vestlige Europa (inkludert Hellas og Kypros).
  • Deler av sentrale og østlige Europa: Estland, Latvia, Polen, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia.
  • Nord-Amerika: USA, Canada (unntatt Alaska, Nord-Canada og Grønland).
  • Latin-Amerika: Argentina, Chile, Cuba, Uruguay.
  • Oseania: Australia, Ny Zealand.
  • Asia: Japan.
hepatitt c
Hepatitt C

70-80% av norske injiserende stoffmisbrukere.

  • Nosokomiale og iatrogene risikosituasjoner.
  • Høyest forekomst rapportert i Sørøst-Asia, Nord- og Sentral-Afrika (særlig Egypt) og Brasil.
  • Høyest prevalens i Europa (1-2%): Italia, Frankrike og østlige deler av Europa.
  • Generelle befolkning i de nordiske land 0,5-1%. Norge: 0,7% blant gravide. 0,55% i den generelle befolkning.
  • 89% av tilfellene gjennom sprøyter.
  • WHO: 3% av verdens befolkning er smittet av HCV, dvs >170 millioner kroniske bærere.
  • Kronisk sykdom hos 70-80% av de smittede
rekvirering av pr ver
.REKVIRERING AV PRØVER
  • Vakthavende/postlege rekvirerer 1. prøvesett.
  • Bedrifthelsetjenesten rekvirerer kontroll og tilleggsprøver.
  • 0-prøve tas av både kilde og den som har stukket seg.
hiv positiv kilde
HIV-positiv kilde
  • Smitterisiko vurderes.
  • Posteksponeringsprofylakse mot hiv startes så snart som mulig. Helst innen 1-2 timer og innen 72 timer.
  • Rask kontakt og henvisning til infeksjonsmedisiner eller pediater.
  • Anbefalt behandlingsvarighet 4 uker.
  • Gravidtest bør utføres dersom ikke utelukket.
  • Profylakse: Combivir (lamuvidin + zidovudin) 1 tbl x 2
  • og Kaletra (lopinavir + ritonavir) 2 tbk x 2.
  • (Medikamentene har vært brukt av gravide hiv-positive i mange år.)
ved sikker eller sv rt sannsynlig hbsag positiv kilde
Ved sikker eller svært sannsynlig HBsAg-positiv kilde
  • Ikke vaksinert eller vaksinert med en dose: HBIG straks og full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12)
  • Vaksinert med to doser: HBIG og 1 dose vaksine straks.
  • Vaksinert med tre eller flere doser:
  • <10 IU/l: gi HBIG og 1 dose vaksine straks.
  • >10 IU men <100 IU/l: gi 1 dose vaksine straks.
  • >100 IU/l: Ingen vaksinasjon
hepatitt b2
Hepatitt B
  • Spesifikt immunglobulin og vaksine kan gis samtidig. Ikke anbefalt samme stikksted.
  • Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine.
  • Vaksinasjon kan ha effekt selv om den starter uker etter stikkskaden.
  • Ingen holdepunkter for at vaksinen kan skade ufødte barn eller gravide. Ved høy smitterisiko bør gravide vaksineres. Så også ammende.
  • Graviditet er ikke kontraindikasjon mot immunglobuliner.
  • Pris: Immunglobulin Kr. 9885
hepatitt b vaksine
Hepatitt B vaksine
  • >96 % responderer på vaksinen, og de fleste oppnår anti-HBs-nivå på >100 U/l.
  • Kombinasjonsvaksine mot hepatitt A+B inneholder samme hepatitt B-vaksinekomponent som de rene hepatitt B-vaksinene.
  • Vaksinen gis im, fortrinnsvis i deltoidmuskelen hos personer over 1-2 år.
  • Injeksjon i glutealregionen frarådes, da det har gitt dårligere as-respons.
  • Personer>40 år, overvektige, røykere har ofte dårligere respons.
kontroll av vaksinerespons
Kontroll av vaksinerespons
  • Rutinemessig testing av immunologisk friske personer som er adekvat vaksinert er generelt ikke indisert.
  • Det anbefales å kontrollere as-nivået (anti-HBs) 1 mnd. (og ikke mer enn 3 mndr.) etter at siste dose er gitt for å vurdere immunresponsen for følgende grupper:
  • Nyfødte barn av hepatitt B smitteførende mødre.
  • Personer som vaksineres i yrkesmessig sammenheng.
  • Personer med spesiell risiko for hepatitt B-smitte (stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, personer som selger sexuelle tjenester, husstandsmedlemmer og seksualpartnere til kroniske smittebærere).
  • Personer med sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B-smitte eller konsekvenser av hepatitt B.
  • Personer med forventet lav respons på vaksinen (som ved immunsvikttilstand, nyresvikt).
vaksinerespons
Vaksinerespons
  • Antistoffundersøkelse 1-3 mndr etter siste dose:
  • Anti-HBs > 100 IU/l regnes som livslang beskyttet.
  • Anti-HBs mellom 10 og 100 IU/l har ikke langvarig beskyttelse. Bør revaksineres med én dose etter 1-2 år.
  • Anti-HBs < 10 IU/l: usikker beskyttelse. Anbefales oppstart med tre nye doser. Dersom tilfredsstillende respons ikke er oppnådd etter å avsluttet de tre nye dosene, er vaksinasjon antagelig nytteløst.
  • Antistoffundersøkelse tatt flere mndr. eller år etter siste dose sier ikke noe om den vaksinerte har langtidsbeskyttelse. Slike prøver anbefales ikke.
vaksinasjon
Vaksinasjon
  • Basisvaksinasjon består av tre doser. Intervallet er minst 4 uker mellom første og andre dose og minst 5 mndr. mellom andre og tredje dose, intet maksimumsintervall.
  • Hepatitt B-vaksine og hepatitt A+B-vaksine gis etter samme skjema.
  • For begge vaksiner anbefales barnedose t.o.m. 15 år og voksendose fra 16 år.
vaksinasjon1
Vaksinasjon
  • Hurtigprogram (gjelder voksne >18 år)
  • Tre doser på dag 0-7-21.
  • Gir like god antistoffrespons som to doser med 4 ukers intervall.
  • Krever en fjerde dose etter ett års tid.
posteksponeringsvaksinasjon
Posteksponeringsvaksinasjon
  • 3 doser med 4 ukers intervall mellom dosene.
  • Ved behov for vedvarende beskyttelse anbefales en boosterdose etter ett års tid.
  • Antistoffmåling etter vaksinasjon bør begrenses til tidsrommet 1-3 mndr. etter tredje dose (fjerde dose i firedoseprogram).
  • Beskyttende nivå er anti-HBs >10IU/l.
  • Langtidsbeskyttelse er anti-HBs >100IU/l
nyf dte av hbsag positiv mor
Nyfødte av HBsAg-positiv mor
  • HBIG 1 ml i.m. snarest og senest innen 12 timer etter fødselen.
  • Første vaksinedose injiseres samtidig.
  • Barnets hud må vaskes omhyggelig ren for morens blod før noe injiseres. Desinfiser med 70% sprit.
  • Disse barna har behov for høy antistoffrespons raskt, og skal derfor ha 4 vaksinedoser (etter 0, 1, 2 og 12 mndr.)
slide25
.
  • Hvis en kvinne med risikofaktorer har ukjent hepatitt B-smittestatus ved innkomst i fødeavdelingen, må mor og barn behandles som om mor er smitteførende inntil spørsmålet er avklart.
  • Adopterte er underdiagnostiserte.
  • Posteksponeringsbehandling av barnet skal ikke utsettes i påvente av lab.svar.
  • Vaksine og immunglobulin kan ikke hindre alle tilfeller av hepatitt B, fordi enkelte barn smittes før fødselen. Barna må derfor følges opp også etter første leveår.
kronisk hepatitt b b rere
Kronisk hepatitt-B bærere
  • Kan fortsette i alle typer yrker,
  • inkludert håndtering av næringsmidler,
  • med unntak av helsearbeidere som utfører invasive inngrep hvor det kan forekomme stikkskader.
  • Disse må vurderes individuelt av spesialister om de kan fortsette med de samme arbeidsoppgaver
  • Kan delta i kontaktidretter hvor det forekomme blodkontakt som for eksempel forball eller kampsportidretter.
forslag til anbefalinger fra fhi
Forslag til anbefalinger fra fhi
  • Rutinemessig us av hepatitt B hos alle gravide.
  • Hepatitt B vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet
  • Hepatitt B vaksine dekket av folketrygden også til:
  • Seksualpartnere til stoffmisbrukere,
  • Alle innsatte i fengsel,
  • HIV-positive,
  • Sykepleierstudenter,
  • Offere for overfallsvoldtekt
hbv vaksine som dekkes av folketrygden
HBV-vaksine som dekkes av folketrygden
  • Gruppe A. Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere:
  • Nyfødte barn av kroniske smittebærere
  • Medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere.
  • Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år.
  • Beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere.
hbv vaksine som dekkes
HBV-vaksine som dekkes …
  • Gruppe B. Andre særlig smitteutsatte personer
  • Stoffmisbrukere
  • Menn som har sex med menn
  • Prostituerte
  • Gruppe C. Personer med utenlandsk bakgrunn.
  • Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område.
hbv vaksinasjon som
HBV-vaksinasjon som …
  • Gruppe D. Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser.
  • Pasienter med kronisk nyresvikt.
  • Pasienter med kronisk leversykdom.
  • Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter.
  • Personer med Down syndrom
hbv vaksinasjon som dekkes
HBV-vaksinasjon som dekkes …
  • Gruppe E. Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge.
  • Studenter i
  • medisin,
  • operasjonssykepleie,
  • anestesisykepleie,
  • jordmorfag,
  • odontologi,
  • tannpleie,
  • bioingeniørfag.
hepatitt b3
Hepatitt B
  • Inkubasjonstid 6 uker til 6 mndr.
  • 30-50% av smittede voksne og barn >5 år får kliniske symptomer.
  • Ca 10% av yngre barn blir syke.
  • Dødeligheten er ca 1%, noe høyere hos personer over 40 år.
  • >90% av voksne kvitter seg med viruset innen 6 mndr. og utvikler immunitet mot hepatitt B.
slide33
.
  • <5% av dem som smittes i voksen alder blir kroniske bærere av virus.
  • Ved smitte i barnealder og for personer med Down syndrom er risikoen for å bli bærer betydelig høyere.
  • Ved smitte fra mor ved fødsel blir ca 90 % kroniske bærere.
  • 15-25% av kroniske virusbærere utvikler levercirrhose eller leverkreft.