1 / 22

IVAR AASEN 1813 - 1896

IVAR AASEN 1813 - 1896. ”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”. Ivar Aasen 1813-1896. http://www.groven.no/rolf/previewpages/previewpage85.php. Bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre. orsta.rotary.no. OPPVEKST. Mistet mor da han var 3 år Mistet far da han var 12

gino
Download Presentation

IVAR AASEN 1813 - 1896

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. IVAR AASEN1813 - 1896 ”Nynorskens far” Kilde: ”Fra Saga til CD”

  2. Ivar Aasen1813-1896 http://www.groven.no/rolf/previewpages/previewpage85.php

  3. Bondesønnfra Ørsta på Sunnmøre orsta.rotary.no

  4. OPPVEKST • Mistet mor da han var 3 år • Mistet far da han var 12 • Lite krefter til det slitsomme arbeidet på gården • Glad i å lese • Lånte bøker i en boksamling i Volda • Ble omgangsskolelærer i hjembygda

  5. Omgangsskolelærer • Lærer som vandret fra gård Omgangsskole-lærerens kiste home.c2i.net

  6. Ivar Aasen ble huslærer hos prost Thoresen i Herøy på Sunnmøre • Fikk privatundervisning i grammatikk og latin • Aasen ville ikke ha en universitetsutdannelse, men ville studere selv. • Det han lærte skulle være til hjelp for bøndene og deres stand www.heroy-no.kommune.no

  7. Begynte å lese gammelnorsk • Fant likheter med egen dialekt • Nordmenn på denne tiden leste og skrev på dansk www.digitalarkivet.no

  8. Kunne det være en sammenheng mellom bygdedialektene og det norrøne språket? www.illustratorene.no

  9. Aasens livsverk: • Å skape et eget norsk skriftspråk basert på en del av de norsk dialektene. www.nrk.no

  10. Ivar Aasens reiser: • Fra 1842 til 1847 gikk han til fots eller med hest rundt i Norge. • I 1846 hadde han gått 403 mil • Ivar Aasens reiser i Norge

  11. Resultat: Aasens to hovedverk • Det norske Folkesprogs Grammatik (1848) • Ordbok over det norske Folkesprog (1850) www-bib.hive.no

  12. Kristiania • Bosatte seg i Kristiania i 1847 • Ugift og ensom • Teatergata 6 www.snl.no

  13. Aasens vitenskaplige arbeid blir anerkjent • Jamstillingsvedtaket: I 1885: Stortinget vedtok å sidestille landsmålet (nynorsk) med riksmålet (bokmål) som ”Skole – og officielt Sprog”. • Dette betydde at elevene kunne skrive på landsmål i skolen.

  14. www.dipity.com

  15. Ivar Aasen som dikter • Både språkforsker og dikter • 1885: Ervingen (skuespill) • 1863: Symra (diktsamling) ”Nordmannen” – (Mellom bakkar og berg) To versjoner av ”Mellom bakkar og berg”: Tradisjonell framføring:(Ctrl+Enter) http://www.youtube.com/watch?v=6-8Ee4KhIyQ Punk/rock-versjon:(Ctrl+Enter) http://www.youtube.com/watch?v=DoK245bWDOI

  16. Knud Knudsen – 1812-95 • Enig med Aasen om at norsk skriftspråk måtte baseres på talemålet • Ville gå mer forsiktig til verks www.norsknettskole.no

  17. Ville bygge det nye språket på overklassens dannede tale(byene)

  18. Erstatte særdanske ord med norsk • Rense språket for fremmedord • Kvitte seg med en del danske stavemåter: Eks. bløte konsonanter skulle erstattes med harde – gade, kage, gabe ble til gate, kake, gape

  19. Aasen derimot ville bygge et norsk skriftspråk på en del av de norske bygdedialektene. Hvordan? www.bistandsaktuelt.com

  20. Hvis mange varianter, valgte han den meste utbredte formen - VI: vi, me, mi, oss. Valgte me, for det var mest utbredt. • Hvis ingen variant var mest utbredt, lagde han et nytt ord: - hestarne (hestane) www.hesteplassen.no

  21. Noen ganger valgte han å skrive et ord i samsvar med det norrøne systemet, selv om uttalen var annerledes. • Ville vise til ordets opphav. - huset (husit) • Dersom han kunne velge å bruke et ord av nordisk opphav i stedet for fremmedord, valgte han det første. - råda (anbefala), byrja (begynda) Hus på Ivar Aasens tidwww.dolaringenboklag.no

  22. Aasens arbeid fikk konsekvenser for demokratiet • Det nye skriftspråket ble et språk som de fleste nordmenn kunne kjenne seg igjen i. • Bønder og vanlige folk kunne lettere forstå det som ble skrevet og sagt. • Dette fikk betydning for deres innflytelse og makt i det norske samfunnet. www.stortinget1905.no/images/utsnitt/069_utsnitt.jpg

More Related