sirkulajonssystemet n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
SIRKULAJONSSYSTEMET PowerPoint Presentation
Download Presentation
SIRKULAJONSSYSTEMET

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 23

SIRKULAJONSSYSTEMET - PowerPoint PPT Presentation


  • 302 Views
  • Uploaded on

SIRKULAJONSSYSTEMET.  Hovedfunksjon: Transport  Omfatter: Lukket rørsystem (blodkarene) Kammerpumpe (hjertet) Væske (blodet). Sirkulasjonssystemet - oversikt. Det store krettsløpet - systemkrettsløpet (fra venstre hjertekammer til høyre forkammer)

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'SIRKULAJONSSYSTEMET' - gerd


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
sirkulajonssystemet
SIRKULAJONSSYSTEMET

 Hovedfunksjon: Transport

 Omfatter: Lukket rørsystem (blodkarene) Kammerpumpe (hjertet) Væske (blodet)

sirkulasjonssystemet oversikt
Sirkulasjonssystemet - oversikt
  • Det store krettsløpet - systemkrettsløpet (fra venstre hjertekammer til høyre forkammer)
  • Det lille krettsløpet - lungekrettsløpet (fra høyre hjertekammer til venstre forkammer)
hjertet cor
Hjertet (cor)
  • Funksjon: Pumpe blod
  • Lokalisering: Bak sternum, i mediastinum. Kjegleformet, basis øverst (blodkar til/fra), apex (hjertespissen) peker ned, til venstre og fram mot thoraxveggen. Knyttnevestørrelse, 300 g
hjertet mikroskopisk oppbygning
Hjertet - mikroskopisk oppbygning
  • Pericard
    • Hjerteposen
    • Parietalt blad (mot omgivelsene)
    • Viceralt blad - epicard (fester i den ytre hjerteveggen)
  • Myocard
    • Hjertemuskulatur, veggen i hjertet. 3x så tykk i venstre ventrikkel som i høyre.
  • Endocard
    • Epitellaget som kler innsiden av hjertet
hjertets blodforsyning
Hjertets blodforsyning
  • De to koronararteriene (kransarteriene) går av fra aorta like etter aortaklaffen.
  • A. coronaria dextra:forsyner høyre atrium, mesteparten av høyre ventrikkel, bakre del av ventrikkel-skilleveggen, AV- knuten og deler av His-bunt.
  • A. coronaria sinister:forsyner resten
    • ramus descendens anterior 

ramus interventricularis anterior  ”left anterior descendens” = LAD

    • ramus circumflexus
hjertets klaffer
Hjertets klaffer
  • Gjør at blodet bare kan strømme en vei.
  • Atrio-ventrikulær (AV) klaffene = Seilklaffene
    • Mellom atrier og ventrikler
    • Venstre side - mitralklaffen - 2 seil
    • Høyre side - trikuspitalklaffen - 3 seil
  • Semilunarklaffene = Lommeklaffene
    • Mellom ventriklene og de store karene
    • Venstre side - aortaklaffen
    • Høyre side - pulmonalklaffen
nerveforsyningen til hjertet
Nerveforsyningen til hjertet
  • Parasympaticus gir redusert minuttvolum (MV)
    • Redusert frekvens i SA-knuten
    • Redusert kontraktilitet i atriene
    • Forlenget overledningstid i AV-knuten
  • Sympaticus gir økt minuttvolum
    • Økt frekvens i SA-knuten
    • Økt kontraktilitet i atrier og ventrikler
    • Kortere overledningstid i AV-knuten
hjertets ledningssystem i
Hjertets ledningssystem I
  • Ved hjelp av ionepumper (Na+/K+-pumpen) kan nerveceller og muskelceller lage et elektrisk potensial - membranpotensial - over cellemembranen med negativ innside og positiv utside. Ved å åpne kanaler i cellemembranen kan det elektriske potensialet snus. Snuprosessen kan vandre som dominobrikker som faller langs cellemembranen - aksjonspotensial.
  • Hjertemuskelcellene har tverrstriping, er ikke viljestyrte, har interkalarskiver med kanaler som gjør at elektriske impulser kan ledes fra celle til celle.
  • Hjertemuskelcellene depolariserer - starter aksjonspotensialer - spontant.
hjertets ledningssystem ii
Hjertets ledningssystem II
  • Sinus (SA) knuten er hjertets pacemaker
  • Atriene kontraherer fra toppen og nedover - presser blod ned i ventriklene.
  • Atrioventrikulær (AV) knuten holder igjen impulsene 1/6 sekund slik at ventriklene kan fylles med blod.
  • Impulsene ledes langs His bunt til apex og videre langs purkinjefibrene. Ventriklene kontraherer fra apex mot basis, trykket i ventriklene stiger, AV-klaffene lukkes og blodet presses ut i truncus pulmonalis og aorta.
  • Diastole: Hjertets hvilefase. Hjertet fylles med blod
  • Systole: Hjertets arbeidsfase. Hjertet tømmes for blod.
hjertets pumpefunksjon i

Hjertets pumpefunksjon I

Minuttvolumet (MV) = Hjertefrekvensen (HR) x Slagvolumet(SV)

5040 ml/min = 72 slag/min x 70 ml/slag

Hjertefrekvens: Maks 220 – alder

Slagvolum: Differansen mellom endediastolisk volum

(EDV) og endesystolisk volum (ESV)

hjertets pumpefunksjon ii

Hjertets Pumpefunksjon II

Slagvolumet økes:

 ESV dvs ventriklene tømmes bedre.

Musklenes lengde i forhold til hvilelengden har

betydning for kraften. Alle muskler virker best ved

strekk opp til et visst punkt.

Kalles Starlings (hjerte)lov.

Sympatisk stimulering øker kontraktiliteten

dvs. kontraksjonsevnen.

hjertets pumpefunksjon iii

Hjertets pumpefunksjon III

 EDV dvs ventriklene er bedre fylt ved start av kontraksjonen.

Faktorer som gir økt blodmengde i ventriklene ved start av kontraksjonen:

Kontraksjon av glatte muskelceller i veneveggene

Økt respirasjon

Økt blodvolum

Økt bruk av skjelettmuskulaturen

blodkarenes oppbygning

Blodkarenes oppbygning

Kan deles i 3 lag:

 tunica intima : endothel

bindevev

 tunica media: glatt muskel

elastiske fibre

 tunica eksterna (adventia): bindevev

Sammensetningen varier mellom de ulike typer blodkar.

Kapillærene: endothel + basalmembran

blodkar karakteristika i
Arterier - arterioler

Ikke klaffer

Mye muskel

Motstandskar

Høyt trykk

Tykke vegger

O2 rikt blod - unntak a. pulmonalis

Leder blod fra hjertet

Ligger dypt

Sprutende blødning med skummende rødt blod

Venyler - vener

Klaffer

Lite muskel

Kapasitanskar

Lavt trykk

Tynne vegger

O2 fattigt blod - unntak vv. pulmones

Leder blod til hjertet

Ligger overfladisk

Sildrende blødning med mørkt (blått) blod

Blodkar - karakteristika I
blodkar karakteristika ii1

Blodkar - karakteristika II

Kapillærene har meget tynne vegger

(endothel + basalmembran). Kan dele i tre ulike hovedtyper etter funksjon:

Lungekapillærene:

Utveksling av O2 (inn) og CO2 (ut)

Systemkapillærene:

Utveksling av O2 (ut) og CO2 (inn)

Utveksling av næringsstoffer(ut) og avfallsstoffer (inn)

Karnøstene i nyrene (glomeruli):

Filtrasjon av blodvæske (trykk x 3)

Ikke gass - eller næringsstoff/avfallsstoff utveksling

regulering av blodtrykket i

Regulering av blodtrykket I

Normalt for voksne:

Systolisk 120 mmHg Diastolisk 80 mmHg

Skrives 120/80 mmHg

Blodtrykket (MAP)

=

Minuttvolum (MV)

+

Total perifer motstand (TPM)

+

Blodvolum

faktorer som er med p regulere blodtrykket i

Faktorer som er med på å regulere blodtrykket I

1) Baroreseptorene.

Strekkreseptorer i sinus caroticus og aortabuen reagerer på trykkendring. Økt blodtrykk hemmer sympaticus og stimulerer parasympaticus. Gir redusert motstand og redusert hjerteaktivitet.

2) Kjemoreseptorer.

PCO2 og PO2

Stimulerer sympaticus via det vasomotoriske senteret.

faktorer som er med p regulere blodtrykket ii

Faktorer som er med på å regulere blodtrykket II

3) Strekkreseptorer

I atriene og lungevenene.

Reflekser

Utskilling av ANP (Atrialt Natriuretisk Peptid)

4) Regulering via nyrene

Redusert trykk i afferente arteriole stimulerer til frisetting av renin fra det juxtaglomerulære apparat. Se fig. neste side.

faktorer som er med p regulere blodtrykket iii

Faktorer som er med på å regulere blodtrykket III

ReninACE (Angiotensin

Converting Enzyme)

Angiotensinogen Angiotensin I Angiotensin II

Perifer konstriksjon

 Økt motstandAldosteron ADH 

 Økt blodtrykk  Reduserer diuresen

Økt Na+ reabsorbsjon i nyrene, Øker blodvolum

 Na+ øker i blod Økt blodtrykk

 Økt blodvolum

 Økt blodtrykk