1 / 26

JUS100

JUS100. Dag 2 15.09.14. Dagens program. Retten i praksis – litt oppgaveteknikk Praktiske oppgaver 1, 2 og 3 Kort om skjønnsutøvelse Regeltyper Rettssystematikk. Retten i praksis. X  Y A = X A  Y. Regelanvendelsens tre ledd. Fase 1: Tolkning

freira
Download Presentation

JUS100

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. JUS100 Dag 2 15.09.14

  2. Dagens program • Retten i praksis – litt oppgaveteknikk • Praktiske oppgaver 1, 2 og 3 • Kort om skjønnsutøvelse • Regeltyper • Rettssystematikk

  3. Retten i praksis

  4. X  Y A = X A  Y Regelanvendelsens tre ledd • Fase 1: Tolkning • Man skal finne meningsinnholdet i regelen • Regelen kan bestå av flere kilder som må kobles sammen • Fase 2: Bevisbedømmelse • Finne ut hva fakta i saken virkelig er • Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker • Fase 3: Subsumsjon • Summere beviste fakta inn under regelen • Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til.

  5. Praktisk oppgaveløsning:Tolkning • Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet • Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6” • Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar • Ta så for deg et vilkår om gangen • Si presist hvor vilkåret finnes. • Eks: fvl. § 6,1 bokstav e • Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer: § 6,1 bokstav e, tredje punktum • Skriv nøkkelordene i loven som sitat. • Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

  6. Praktisk oppgaveløsning:Tolkning • Noen begreper i loven bygger på andre • Begreper må behandles i riktig rekkefølge • Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2: • Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”? • Hva er et vedtak? • Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …? • Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

  7. Praktisk oppgaveløsning:Bevisbedømmelse • I virkeligheten • Ofte tvil om hva som er sant • Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting • Reglene om bevis kan avgjøre hele saken • På eksamen • Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist • Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at ...” • Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie • Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

  8. Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon • Ferdigtolket regel møter faktum • Regelen står klar • Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK • Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger • Vær presis • Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK” • Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen • Eks: … ”Grensen er klart overskredet” • Trekker en konklusjon • Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

  9. Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon • Flere vilkår? • Ett vilkår om gangen • På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest” • Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt • Boes haketeknikk s. 67 -68 • Lag din egen standardmal for dette • Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt • Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan sage ned naboens tre” • Dette er din ”dom”

  10. Praktiske oppgaver

  11. Fasit til oppgavene? • Fasit ikke viktig – metoden er målet i JUS100 • Likevel noen veiledende svar: • 1: De kan sykle • 2a: Ikke rett til å gå • 2b: Rett til å gå • 2c: Ikke rett til å gå • 3a: Ikke rett til å telte (hvis bråket fortsetter) • 3b: Rett til å telte (hvis stedet kan kalles høgfjell) • Husk at svarene kan variere med din tolkning av ordene i det norske språket - både i loven og oppgaveteksten • Fra nyhetene http://e24.no/naeringsliv/her-maa-du-betale-for-aa-gaa-paa-ski/20101477

  12. Skjønnsutøvelse

  13. Kort om skjønnsutøvelse • Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren • Forvaltningen trenger fleksibilitet • Forvaltningsskjønn • Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold • Tilpassning til politiske og økonomiske rammer • Domstolene trenger fleksibilitet • Domstolsskjønn • Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold • Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

  14. ENTEN HVIS ... SÅ KAN ELLER Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning) • Visse vilkår for at friheten kan brukes • Grenser for hvordan friheten kan brukes • Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

  15. Kort om skjønnsutøvelse • Skjønnsutøvelse eller subsumsjonsskjønn? • Prinsipielt ulike ting • Skjønnsutøvelse = frihet til ”synsing” • For eksempel dommerskjønn eller forvaltningsskjønn • Subsumsjonsskjønn = tolkning/bruk av uklar regel • Også kalt rettsanvendelsesskjønn = lovskjønn = lovbundet skjønn • Gir egentlig ingen frihet, men er et forsøk på å avklare om vilkåret er oppfylt. • Noe helt annet: ”skjønn” er også navnet på dom etter skjønnsloven

  16. Regeltyper

  17. Lovfestet og ulovfestet rett • Lovregel • Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg. • NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009 • Ulovfestet regel • Bygger på andre kilder • Som regel høyesterettsdommer • Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett • Utfyller ”de lovtomme rom” • Eks: erstatningsrettens område

  18. Ulovfestet rett • Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag • Dommerne kan ikke straffe • Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle inngrep mot individene • Hensynet til demokratiet • Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

  19. Ulovfestet rett • Legalitetsprinsippet • = Lovsprinsippet • For straff: Grl. § 96 • Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”? • Skimming-dom: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7354042 • http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-14-l-20102011.html?id=622678 • For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang • Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten • Boe: ”Jo-Jo- prinsippet”

  20. Rettsreglers trinnhøyde:Lex superior-prinsippet • Grunnloven • Formelle lover (Grl. § 76 flg.) • Stortingets plenarvedtak • Regjeringens beslutninger (kgl.res.) • Forvaltningens forskrifter • Departement, kommunestyre m.m.

  21. Lex superior–prinsippet:Virkninger • Høyeste regel går foran ved konflikt • Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå • Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

  22. Lex specialis og Lex posterior • Spesialregler går foran generelle regler • Ligner en del på hovedregel og unntak • Demokratihensynet • Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet • Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler • Nye regler går foran gamle • Posterior = etter • Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til • Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold • De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

  23. Rettssystematikk

  24. Rettssystematikk • Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold • Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett • Privatrett og offentlig rett • Et hovedskille • Privatrett • angår forholdet mellom private • Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter • Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

  25. Rettssystematikk • Offentlig rett • angår forholdet mellom myndighetene og de private • Eks: Strafferett, skatterett, miljørett • angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer • Eks: Statsforfatningsrett • Folkeretten • Avtaler mellom flere stater • Eks: FN, Nato, Europarådet

  26. Rettssystematikk • Internasjonal rett • Ikke det samme som folkerett • Hver stat har sitt eget rettssystem • Lager egne lover • Dømmer etter egne lover • EU-retten • Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere • Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS

More Related