Forelesning nr. 3 - PowerPoint PPT Presentation

forelesning nr 3 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Forelesning nr. 3 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Forelesning nr. 3

play fullscreen
1 / 17
Forelesning nr. 3
140 Views
Download Presentation
emory
Download Presentation

Forelesning nr. 3

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?

  2. Tidlige tilnærminger til emosjoner Culture and Personality Skolen: • Margaret Mead – Samoa: Er tenåringstraumer universelle? • Ruth Benedict – Kulturelle typer: Appolonsk, Dionysisk, Paranoid og Megaloman.

  3. Enkel relativisme: • Postulerer kulturelt mangfold. • Kritikk av evolusjonismens unilineære utvikling. • Konsekvens av kulturell determinasjon.

  4. Postmoderne relativisme: • Kritikk av logosentrisme/fallogosentrisme/binære opposisjoner. • Anti-essensialisme. • Multiple subjektiviteter/intersubjektivitet. • Innbyrdes motstridenheter mellom subjektiviter. • Makt i mening/persepsjon/kategorisering. • Forhandling om mening. • Posisjonering (etnografens og andres).

  5. Sentrale dikotomier i vestlig tankegang: • Oss : de andre • Mann : kvinne I tidligere forelesninger: • Privat : offentlig • Frontstage : backstage • Jeg : meg I denne forelesningen: • Sinn : kropp • Fornuft : emosjon • Objekt : subjekt

  6. Michel Foucault (1926-1984) • Ta oppgjør med maktforhold i egen kunnskapstradisjon. • Se betingelser for menings eksistens. • Kunnskapsarkeologi. • Diskursanalyse. • Hva er en diskurs: institusjonalisert tenkemåte, med sosiale grenser som definerer hva som kan bli sagt om et tema. Diskurs definerer realitet.

  7. Galskapens historie: • I middelalderen var de gale en naturlig del av samfunnet. • Opplysningsfilosofien introduserer skille mellom fornuft og galskap. • Med introduksjon av opplysningsfilosofien og kapitalismen er det ikke lenger plass for de gale.

  8. studie av emosjoner • Forsøk på sammenligning: • Men! Antropologiske tilnærminger til emosjoner viser forskjeller heller enn likheter.

  9. Howell; Chewong: • To be angry is not to be human, but to be fearful is. • Menneske : ikke-menneske – • Skyhet og fryktsomhet : sinne kranglethet og modighet.

  10. Fredsommelige samfunn: • Hvorfor er noen samfunn mot aggressiv atferd? • Hvordan klarer slike samfunn å opprettholde pro-sosiale verdier og ikke-vold? • Hvordan oppdras barna og hvordan overføres holdninger? • Hva slags psykologiske strategier brukes? • Hva slags religion, trossystem og verdensbilde finnes?

  11. Rosaldo; Ilongotene. • Hodejegere. • Å ta et hode representerer den handling som er det mest intense, mest magiske, mest fokuserte følelsen av selv. • Sinne som sorg og rastløshet. • Hodejakt som katarsis.

  12. Rosaldo: • Kulturelle modeller kommer i fra verden vi lever i, og er samtidig basis for organisasjon av aktivitet, responser, persepsjon og erfaringer. • Følelser formes av tanke, og tanke er ladd med emosjon og mening. Emosjoner er kroppsliggjorte. De gjør oss involvert i verden og skaper dermed individuering.

  13. Marcel Merleau Ponty • Phenomenology of Perception 1948. • Essensielle trekk ved erfaring og essensen av våre erfaringer. • Kritikk av cartesiansk sinn: kropp. • Ikke naturvitenskapens uendrete kropp, men korrelat av kropp og dens sensoriske funksjoner. • Den levende kroppen • Kropp som projeksjon av kultur i verden.

  14. Jackson; kronisk smerte pasienter. ”All smerte har kulturell mening” –utfordrer dikotomiene: • sinn : kropp. • objekt : subjekt. • tanke : følelse.

  15. objektiv:subjektiv Pasienter objektiviserer og subjektiviserer kropp og smerte: • Objektiviserer; ved å se kropp som separat, smerte som separat. Smerte som inntrenger eller del av fysisk kropp. • Subjektiviserer; ved å se smerte som resultat av egen agens. Søker lindring ved å: • Objektivisere; ved å forsøke å vinne over smerten. • Subjektivisere; ved å forsøke å bli ett med smerten. Samtidig er smerten nødvendigvis subjektiv: • Den smertefulle kroppen determinerer selvet. • Smerten gjør oss i hele vår væren til smerte.

  16. Fysisk : emosjonell • Årsak til smerte er ikke det samme som smerte. • Å fjerne smerte er ikke det samme som smerte-frihet. • Enhver smerte er erfart som fysisk smerte. • Men! Smerte attribuert til emosjonelle årsaker har en annen innflytelse på væren fordi de tilskrives negative konnotasjoner.

  17. Smerte som språk og verden: • Smerte er usynlig. • Smerte er pre-lingvistisk, del av kroppen. • Smerte avhengig av handling for å bli virkelig for andre. • Smerte som del av væren, gir en annen forståelse av verden. • Smertespråk vs. hverdagsspråk.