forelesning nr 3 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Forelesning nr. 3 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Forelesning nr. 3

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 17

Forelesning nr. 3 - PowerPoint PPT Presentation


  • 124 Views
  • Uploaded on

Forelesning nr. 3. Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?. Tidlige tilnærminger til emosjoner. Culture and Personality Skolen: Margaret Mead – Samoa: Er tenåringstraumer universelle? Ruth Benedict –

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Forelesning nr. 3' - emory


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
forelesning nr 3

Forelesning nr. 3

Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert?

Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?

tidlige tiln rminger til emosjoner
Tidlige tilnærminger til emosjoner

Culture and Personality Skolen:

  • Margaret Mead – Samoa:

Er tenåringstraumer universelle?

  • Ruth Benedict –

Kulturelle typer: Appolonsk, Dionysisk, Paranoid og Megaloman.

enkel relativisme
Enkel relativisme:
  • Postulerer kulturelt mangfold.
  • Kritikk av evolusjonismens unilineære utvikling.
  • Konsekvens av kulturell determinasjon.
postmoderne relativisme
Postmoderne relativisme:
  • Kritikk av logosentrisme/fallogosentrisme/binære opposisjoner.
  • Anti-essensialisme.
  • Multiple subjektiviteter/intersubjektivitet.
  • Innbyrdes motstridenheter mellom subjektiviter.
  • Makt i mening/persepsjon/kategorisering.
  • Forhandling om mening.
  • Posisjonering (etnografens og andres).
sentrale dikotomier i vestlig tankegang
Sentrale dikotomier i vestlig tankegang:
  • Oss : de andre
  • Mann : kvinne

I tidligere forelesninger:

  • Privat : offentlig
  • Frontstage : backstage
  • Jeg : meg

I denne forelesningen:

  • Sinn : kropp
  • Fornuft : emosjon
  • Objekt : subjekt
michel foucault 1926 1984
Michel Foucault (1926-1984)
  • Ta oppgjør med maktforhold i egen kunnskapstradisjon.
  • Se betingelser for menings eksistens.
  • Kunnskapsarkeologi.
  • Diskursanalyse.
  • Hva er en diskurs: institusjonalisert tenkemåte, med sosiale grenser som definerer hva som kan bli sagt om et tema. Diskurs definerer realitet.
galskapens historie
Galskapens historie:
  • I middelalderen var de gale en naturlig del av samfunnet.
  • Opplysningsfilosofien introduserer skille mellom fornuft og galskap.
  • Med introduksjon av opplysningsfilosofien og kapitalismen er det ikke lenger plass for de gale.
studie av emosjoner
studie av emosjoner
  • Forsøk på sammenligning:
  • Men! Antropologiske tilnærminger til emosjoner viser forskjeller heller enn likheter.
howell chewong
Howell; Chewong:
  • To be angry is not to be human, but to be fearful is.
  • Menneske : ikke-menneske –
  • Skyhet og fryktsomhet : sinne kranglethet og modighet.
fredsommelige samfunn
Fredsommelige samfunn:
  • Hvorfor er noen samfunn mot aggressiv atferd?
  • Hvordan klarer slike samfunn å opprettholde pro-sosiale verdier og ikke-vold?
  • Hvordan oppdras barna og hvordan overføres holdninger?
  • Hva slags psykologiske strategier brukes?
  • Hva slags religion, trossystem og verdensbilde finnes?
rosaldo ilongotene
Rosaldo; Ilongotene.
  • Hodejegere.
  • Å ta et hode representerer den handling som er det mest intense, mest magiske, mest fokuserte følelsen av selv.
  • Sinne som sorg og rastløshet.
  • Hodejakt som katarsis.
rosaldo
Rosaldo:
  • Kulturelle modeller kommer i fra verden vi lever i, og er samtidig basis for organisasjon av aktivitet, responser, persepsjon og erfaringer.
  • Følelser formes av tanke, og tanke er ladd med emosjon og mening. Emosjoner er kroppsliggjorte. De gjør oss involvert i verden og skaper dermed individuering.
marcel merleau ponty
Marcel Merleau Ponty
  • Phenomenology of Perception 1948.
  • Essensielle trekk ved erfaring og essensen av våre erfaringer.
  • Kritikk av cartesiansk sinn: kropp.
  • Ikke naturvitenskapens uendrete kropp, men korrelat av kropp og dens sensoriske funksjoner.
  • Den levende kroppen
  • Kropp som projeksjon av kultur i verden.
jackson kronisk smerte pasienter
Jackson; kronisk smerte pasienter.

”All smerte har kulturell mening”

–utfordrer dikotomiene:

  • sinn : kropp.
  • objekt : subjekt.
  • tanke : følelse.
objektiv subjektiv
objektiv:subjektiv

Pasienter objektiviserer og subjektiviserer kropp og smerte:

  • Objektiviserer; ved å se kropp som separat, smerte som separat. Smerte som inntrenger eller del av fysisk kropp.
  • Subjektiviserer; ved å se smerte som resultat av egen agens.

Søker lindring ved å:

  • Objektivisere; ved å forsøke å vinne over smerten.
  • Subjektivisere; ved å forsøke å bli ett med smerten.

Samtidig er smerten nødvendigvis subjektiv:

  • Den smertefulle kroppen determinerer selvet.
  • Smerten gjør oss i hele vår væren til smerte.
fysisk emosjonell
Fysisk : emosjonell
  • Årsak til smerte er ikke det samme som smerte.
  • Å fjerne smerte er ikke det samme som smerte-frihet.
  • Enhver smerte er erfart som fysisk smerte.
  • Men! Smerte attribuert til emosjonelle årsaker har en annen innflytelse på væren fordi de tilskrives negative konnotasjoner.
smerte som spr k og verden
Smerte som språk og verden:
  • Smerte er usynlig.
  • Smerte er pre-lingvistisk, del av kroppen.
  • Smerte avhengig av handling for å bli virkelig for andre.
  • Smerte som del av væren, gir en annen forståelse av verden.
  • Smertespråk vs. hverdagsspråk.