teorier om den sosiale verden strukturfunksjonalisme konfliktteori og systemteori n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori PowerPoint Presentation
Download Presentation
Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori

Loading in 2 Seconds...

  share
play fullscreen
1 / 18
Download Presentation

Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori - PowerPoint PPT Presentation

elton
573 Views
Download Presentation

Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Teorier om den sosiale verden – strukturfunksjonalisme, konfliktteori og systemteori Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering ”Statiske” teorier eller perspektiver på verden

  2. Strukturfunksjonalisme • Hovedtanke: Bestemte sosiale strukturer har bestemte funksjoner (positive eller negative)for andre strukturer, eller for samfunnsformasjonen som helhet • Oppmerksomheten rettes mot større strukturer og institusjoner, samvirket mellom disse, og hvordan de begrenser aktørers handlingsmuligheter

  3. Strukturfunksjonalismen • Eksempel: Det politiske systemet, det økonomiske systemet og det sosiokulturelle systemet. Gjensidig utveksling av ”goder” mellom delsystemene stabiliserer det. • Overfor samfunnet som helhet: Kulturell revolusjon som trussel mot samfunnets reproduksjon

  4. Funksjonalistisk lagdelingsteori • Davis og Moore: sosial lagdeling (stratifikasjon) er en forutsetning for et fungerende samfunn, og derfor et universelt fenomen • Fordeling etter posisjonenes attraktivitet, viktighet og dyktigheten/kompetansen til de som besitter den

  5. Kritikk av Davis/Moore • Teorien legitimerer sosial ulikhet • Teorien vurderer lagdeling som nødvendig på bakgrunn av at det har eksistert frem til nå – ikke følgeriktig slutning • Posisjoners ”viktighet” er vanskelig å måle • Knapphet på folk til prestisjefylte posisjoner kan være skapt av et ønske om ikke å redusere prestisjen.

  6. Parsons’ strukturfunksjonalisme • AGIL – Fire funksjonelle imperativer • De er imperativer i den forstand at det er nødvendig for ethvert samfunn å ivareta disse funksjonene • Generelle beskrivelser av funksjonene, betegnelsene beskriver ikke institusjonene eller strukturene i seg selv

  7. AGIL • Adaptation – Et sosialt system må tilpasse seg til omgivelsene og tilpasse omgivelsene til systemet. Ytre farer og omstendigheter må hensyntas • Goal attainment – Et sosialt system må definere og nå mål. • Integration – Å regulere forbindelsene mellom komponentene i systemet – unngå konflikt mellom motstridende hensyn • Latency – a) opprettholde og fornye individuell motivasjon og involvering • b) Opprettholde og fornye kulturelle mønstre for å sikre Latency (Pattern maintenance)

  8. Samfunnets og dets subsystemer, og deres funksjonelle imperativer • Samfunn er en bestemt type sosialt system • A – Økonomi • G – ’Polity’, det politiske systemet • I – ’Societal Community’ • L – Tro, normer, verdier

  9. Robert Merton • Viderefører, nyanserer og kritiserer Parsons’ teoretiske system • Merton gikk inn for større empirinærhet • ”Middle range theories” • Alle sosiale former, kulturelle uttrykk etc. Har ikke positive funksjoner, og deres eksistens innebærer heller ikke at de er nødvendige bestanddeler i et samfunn

  10. Funksjoner og dysfunksjoner • En funksjon defineres som observerbare konsekvenser av et fenomen som bidrar til at det sosiale systemet tilpasser seg eller opprettholdes • En dysfunksjon bidrar negativt til dette • Dysfunksjonelle strukturer eller fenomener kan eksistere gjennom lang tid • Non-funksjon: Konsekvenser som er irrelevante for systemets opprettholdelse

  11. Manifeste og latente funksjoner • Manifeste funksjoner: Erkjente og tilsiktede virkninger av et fenomen • Latente funksjoner: Utilsiktede, uerkjente virkninger av et fenomen • Mer generelt: Utilsiktede virkninger som et sentralt poeng

  12. Konfliktteori • Generelt poeng: Stabilitet kan være et resultat av tvang og makt snarere enn normativ samstemmighet • Makt og hvordan denne etableres blir et sentralt tema, også med et strukturfunksjonalistisk utgangspunkt (Dahrendorf).

  13. Dahrendorf: Autoritet • Autoritet stammer for Dahrendorf fra posisjoner, ikke fra aktører. • Posisjoner og relasjoner mellom posisjoner innebærer at man tilkjennes kontroll over bestemte ressurser. • Gjennom disse posisjonene kan det utøves makt eller tvang overfor andre i det sosiale systemet • Autoritet innebærer derfor alltid over- og underordning.

  14. Interesser og grupper • Dahrendorf skiller mellom latente og manifeste interesser • Interesser kan være ”objektive” – de er reflektert i de forventningene som knyttes til bestemte posisjoner • Kvasigrupper og interessegrupper – en kvasigruppe kan transformeres til en interessegruppe hvis visse tekniske, politiske og sosiale betingelser er oppfylt.

  15. Luhmann: Systemteori • Systemteori bygget på • - Selvreferanse – samfunnets evne til å referere til seg selv er et sentralt element i vår forståelse av det • - Kontingens – Kunnskapen om at det kunne vært annerledes

  16. Autopoietiske systemer • Selvtilstrekkelige, selvrefererende systemer – brukes av Luhmann om for eksempel det økonomiske systemet, det politiske systemet, vitenskapssystemet etc. • Autopoietiske systemer produserer selv systemets elementer. • De refererer til seg selv. • De er selvorganiserende • De er lukkede

  17. Differensiering • Det moderne samfunn kjennetegnes av økende differensiering, som en måte å forholde seg til økende kompleksitet på • Ulike typer differensiering: Basert på segmenter (identisk virksomhet på forskjellige lokaliteter, stratifikasjon (vertikal differensiering) og differensiering av funksjonelle systemer (Hver funksjon i et system blir tilhørende en bestemt enhet).