looking-glass-animations.co.uk

1. GASSMAKSNasjonal satsing på forskning for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling www.sintef.no www.ifp.fr www.looking-glass-animations.co.uk www.usgs.gov Plasttekniske dager - 8.november 2006

2. NHO, LO og Norsk Gassforum fremmet 2005-12-09 forslag overfor NHD, OED og KD om å etablere et nytt forskningsprogram

3. Forskningsrådets utredning • Forskningsrådet anmodet om å utrede behovet for en nasjonal FoU-satsing som foreslått av LO, NHO og NGF • Målet med utredningen skulle være å gi en underbygget vurdering og anbefaling om behovet for organisering av en nasjonal satsing på forskning for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling • Foreløpig rapport levert departementene 15. mai 2006 • Endelig rapport levert departementene 15. august 2006

4. Noen resultater av SPUNGStatlig program for utnyttelse av naturgass 1987 – 1993 • Mesteparten av kompetansen og aktiviteten i Norge knyttet til naturgass kan spores tilbake til SPUNG • Snøhvit • Ny LNG teknologi sprengte verdensmonopol • Bergen Engines, Rolls Royce • Verdensledende gassmotorfabrikk • Methanol to Olefins (MTO) teknologi • Hydro er verdensledende • Gas to Liquids (GTL) • Statoil blant de fremste, har teknologidemonstrator i Sør Afrika • Flow assurance • Kritisk for Snøhvit og Ormen Lange

5. Bruk av norsk naturgass Muligheter: • Erstatte naturgass med CO2 Forbruk av produsert gass – 2003 Eksport • Øke Norsk verdiskaping basert på industriell foredling av gass Innenlands bruk Reinjeksjon og offshore kraftproduksjon Yearly report 2003 - Norwegian Petroleum Directorate

6. Olefinfabrikk i Iran, 77 hektar, oppstart mars 2006 • Det finnes steder i verden hvor gassen har vært nesten gratis: “stranded gas” • Med dagens høye gasspris vil dette endre seg… Aromatfabrikk i Iran, 69 hektar, oppstart mai 2005 Myte:Det lønner seg ikke å foredle naturgass i Norge • Det har lønt seg å eksportere gassen • Rørledninger til godt betalende marked • Myten har hittil vært sann

7. 2020: • 99% rørbasert eksport • 1% foredling • Beskrivelse • Eksport av naturgass med rør til Europa • Hvordan • Nye gassrør A • 2020: • 90% rørbasert eksport • 10% foredling • Tilsvarer 60% av Norges el-forbruk • 35% mer CO2 B Fremtidsbilder for naturgass i Norge • + • Industri: Lønnsomme prosjekter • Politikk: • Aktiv næringspolitikk • Rammebetingelser • Lokal tilrettelegging • Forskning og utdanning: Gassmaks • + • Kompetanse og teknologi for gassforedling • Mer industriell gassforedling i Norge • Bredere næringsgrunnlag • Regional næringsutvikling • Teknologieksport • Effektiv CO2 håndtering • 2006 • Høy gasspris • Gass i Nord • Sterk industriklynge • Enkelte sterke FoU miljøer • Fullt utnyttet rørkapasitet • Kraftunderskudd • CO2 utfordring • Råvarepreget næringsprofil • Verdiskapingsgap

8. 4) Finansiering • Virkemidler • Omfang og varighet Utredningens innholdGir beskrivelser og råd • 1) Fagområder • Nasjonale behov • Nasjonale forutsetninger • Verdiskapingspotensial • Miljømessige sider • 2) Aktørbildet • Forskningsmiljøer • Industrielle aktører • 3) Organisering • Koordinering • Arbeidsdeling • Overlapp

9. Overordnet målsetting for Gassmaks Utdypning: Gjennom styrket kunnskapsutvikling og næringsutvikling skal Gassmaks bidra til å øke norske miljøers internasjonal konkurransekraft og dermed gi grunnlag for økt verdiskaping gjennom industriell foredling av naturgass “Økt verdiskaping i naturgasskjeden”

10. Prinsipper for valg av tema • GASSMAKS innrettes mot forskning knyttet til prosesser for storskala industriell foredling av naturgass. • Med storskala menes her at det er grunnlag for en industriell virksomhet med stort verdiskapingspotensial. • Naturgass inngår som en vesentlig innsatsfaktor i industriprosessen. • Det innebærer at gassforbruket er så stort at nærheten til gassfeltene er av betydning. • GASSMAKS skal bidra til å styrke norsk konkurransekraft på det internasjonale markedet innen naturgassbaserte prosesser.

11. Prioriterte tema for Gassmaks • Gass til plastråstoff og plast • Prosesser og produkter langs plastverdikjeden • Utnyttelse av våtgass • Gass til syntetiske drivstoff og energiprosesser • Kjemisk konvertering av naturgass og syntesegass til syntetiske drivstoff • Gass til materialer • Konvertering og bruk av naturgass i metallurgisk industri • Naturgass som innsatsfaktor for produksjon av verdifulle materialer • Gass til proteiner og andre næringsmidler

12. Grenland Forskningsrådets vurderinger • Anbefaler både langsiktig, grunnleggende forskning og innovasjon og industrielt rettede tiltak • Vekt på mer kompetanseoppbyggende tiltak i første fase av programmet • Norske forskningsmiljøer har grunnlag for og kapasitet til å realisere satsingen • Det ligger klare potensialer i økt verdiskaping • Endring i naturgassmarkedet gir nye muligheter for Norge • Gassmaks bør følges opp av andre næringspolitiske satsinger Melkøya Kårstø Tjeldbergodden Noretyl Kollsnes Mongstad

13. Varighet og omfang for GassmaksAnbefaling fra Forskningsrådet • Det bør opprettes et nytt forskningsprogram • Offentlig innsats: • 25 mill i 2007 • Opptrapping til 130 mill/år fra 2009 • 1,0 til 1,1 milliard over 8 -10 år • Tilsvarende bidrag fra industrien

14. Videre prosess • Statsbudsjettet 2007 har lagt opp til 26 mill til GASSMAKS • 25 mill fra Forskningsfondet • 1 mill fra ordinært NHD budsjett • Programstyre for satsingen vil bli etablert gjennom vedtak i Divisjonsstyret for Innovasjonsdivisjonen den 06.12.06 • Det vil bli utarbeidet utlysningstekst som legges ut primo desember og med søknadsfrist i februar 2007 (21.02.07) • Søknadsbehandling og styrevedtak i perioden 25.02 – mai 2007. • Antatt oppstart av prosjekter mai - juni 2007.

15. Første utlysning - Hva vil bli vektlagt? • Grunnleggende forskning med vekt på forskerutdannelse dvs doktorgradsutdannelse. Universitetene. • Kompetansebygging med næringslivsmedvirkning innen strategisk viktige områder. Forskningsinstitutter og UoH miljøer. Virkemiddelet er Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) • Innovasjonsdrevet forskning i regi av bedrifter. Ideforedling og forskningsmessig utviklingsarbeid i retning av kommersiell utnyttelse. Bedrifter i førersetet. Virkemiddelet er Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP)

16. Gassmaks og plastbearbeidende industri Tema inkludert i Gassmaks: • Utfordringer knyttet til plastråstoffets egenskaper der plastbearbeidende industri er sluttbruker Tema utenfor Gassmaks • Utvikling av nye, innovative plastprodukter rettet mot et sluttmarked basert på plastråstoff med kjente egenskaper

17. Gass til plastråstoff og plast • Viktige FoU-innsatsområder knyttet til bruk av Naturgass til plastråstoff • Nye, radikale konsepter for konvertering av metan til petrokjemiske produkter • Videreutvikling av teknologi for olefinproduksjon, for eksempel MTO • Nye og forbedrede metoder og konsepter for separasjon av komponentene i naturgass • Nye, radikale konsepter for fremstilling av olefiner fra våtgass • Nye konsepter og videreutvikling av eksisterende metoder for å konvertere aromater til olefiner • Teknologier for konvertering mellom ulike olefiner • Utvikling av nye katalysatorsystemer for dehydrogenering som er mer aktive, stabile og selektive ved lavere reaksjonstemperaturer • Nye konsepter for direktekonvertering av etan til vinylklorid og etylklorid • Nye og forbedrede reaktorteknologier for effektiv storskala produksjon

18. Prosesser og produkter langs plastverdikjeden. Identifiserte FoU-områder • Viktige FoU-innsatsområder knyttet til produkter langs plastverdikjeden er: • Nye og forbedrede metoder og teknologier for styring av polymerstruktur • Nye polymerisasjonsteknologier der molekyllengde og forgrening kontrolleres • Ny teknologi for kopolymerisering med funksjonelle monomerer og nye olefiner • Nye og forbedrede reaktorteknologier for effektiv storskala produksjon