slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø PowerPoint Presentation
Download Presentation
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 94

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø - PowerPoint PPT Presentation


  • 117 Views
  • Uploaded on

Vurdering av for og som læring Narvik, september 2010. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø. § 3-2. Formålet med vurdering

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø' - dolf


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Vurdering av for

og som læring

Narvik, september 2010

Nils Ole Nilsen

førstelektor

Høgskolen i Bodø

forskriftene
§ 3-2.Formålet med vurdering

       Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.

       Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag.

Forskriftene
elevunders kelsen om vurdering og veiledning
ELEVUNDERSØKELSENom vurdering og veiledning

Under 50% av elevene i videregående og på ungdomstrinnet sier de i noen eller stor grad snakker med sine lærere om:

- måten lærerne underviser på

- i hvilke situasjoner eleven lærer best

- hvordan eleven ligger an ift eksamen/tentamen

- hva eleven må arbeide mer med i fagene for å oppnå sine mål

- videre utdannings- og yrkesplaner

begrepsavklaring
Begrepsavklaring
  • ”Vurdering for læring”
    • Skal bidra til å videreutvikle elevens kunnskap og ferdigheter
  • ”Vurdering av læring”
    • Skjer bl.a. når vi retter prøver underveis i skoleåret og avsluttende eksamener ved skoleårets slutt
  • ”Vurdering som læring”
    • Når skolen har utviklet en vurderingskultur som fremmer læring
hva sier evalueringen av l97
L97 vektla også prosjektarbeid som arbeidsform

Evalueringen av L97 viste at lærerne kviet seg for å stille klare eksplisitte faglige krav til elevene (Klette 2003):

Bruk av læringsaktiviteter tilfeldige

Oppsummeringer manglet

Korrigerende tilbakemeldinger sjeldne

Det vi kan lære av dette er at vi ikke kan sette opp mål som er minstekrav i en skole for alle

Det utvikles en uformell vurdering uten bruk av karakter, der det som skal vurderes blir sett ut fra elevenes forutsetninger

Lærerne vegrer seg for å stille faglige krav

Hvis denne vurderingstradisjonen videreføres vil en ikke kunne realisere kunnskapsløftet

Hva sier evalueringen av L97?
pedagogikken i den tradisjonelle skolen har v rt preget av lite tilpasning til den enkelte elev
Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av lite tilpasning til den enkelte elev:
  • Rette svar
  • Pensumstyrt
  • Individuelt arbeid
  • Lærerstyrt undervisning
  • Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

Profesjonshøgskolen

pedagogikken har v rt preget av standardisering
Pedagogikken har vært preget av standardisering
  • Standardiserte læremidler og metoder
  • Standardiserte samarbeidsmuligheter
  • Standardiserte vurderings- metoder
  • Standardiserte perspektiver på hva læring er

Profesjonshøgskolen

vurdering av klasserommet som l ringsarena knut illeris
Elevstyring

a) Studier b) Prosjekt

Innhold Problem

c) Undervisning e) Oppgaver

Lærerstyring

Vurdering av klasserommet som læringsarena(Knut Illeris)
hvorfor vurdering
Hvorfor vurdering?
  • HVA – skal vurderes?
  • HVORDAN – skal vurderingen skje?
  • HVORFOR – skal det vurderes?
m l setting p bakgrunn av kompetansem l kompetansem l
”Mål-setting” på bakgrunn av kompetansemål kompetansemål.

Definisjoner på kompetanse:

… det et menneske er i stand til å utføre, delta i, tilegne seg, reflektere omkring, føle og oppleve seg i stand til

et potensial – en latent evne til å mestre noe tidligere uprøvd.

I det postmoderne samfunn, der evnen til å analysere og forstå, velge blant alternativer og handle i nye og ukjente situasjoner blir forstått kompetanse forstått som vesentlige forutsetninger for å styrke sin opplevelse av identitet og tilhørighet

kompetansem l i l replanen
Hva er kompetanse?

I OECD: ”the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimensions.” Det påpekes videre at det er en sammenheng mellom begrepet og det samfunnet kompetansen skal fungere i. Nøkkelkompetansene: kunne handle autonomt, kunne bruke redskap interaktivt, og fungere i sosialt heterogene grupper

Kan man måle kompetanse? Hvordan gjør dere det?

Kompetansemål i læreplanen
slide16
”Noe av det mest bekymringsfulle ved forskningen som er gjort på King’s College er den negative innflytelsen summative prøver har på elevene, spesielt underyterne og de som mangler tro på sine egne evner”Black m.fl. 1998
slide17
Mange gode forsøk har blitt gjort opp gjennom tidene på å gjøre det viktige målbart, men...det man har endt opp med er å gjøre det målbare viktig.
slide18
Filmen viser eksempler på hvordan lærer Sissel jobber med tydelige mål og kriterier. Vi ser også hvordan elevene vurderer egen læring og hvordan læreren organiserer opplæringen etter elevenes behov.

Elevene i filmen reflekterer rundt egen læring. Hvordan legger du til rette for at elevene skal utvikle et bevisst forhold til egen læring?

Film
situasjonen i norge
En testkultur: Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, PISA, TIMMS, PEARLS...Hensikt?

En VfL-kultur: Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, nye forskrifter, stimuleringsmidler til høgskoler/universitet, forslag om videre arbeid med kjennetegn i 235 kommuner

Situasjonen i Norge:
internasjonale sammenliknende studier
Norge kommer dårlig ut

Norge faller nedover på lista

Politikeres frykt: Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet?

INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER
konsekvenser
Kunnskapsløftet

Kompetansebeskrivelser

Grunnleggende ferdigheter i alle fag

Nasjonale prøver

Mer tilpasset opplæring

Større fokus på elevvurdering

Forskriftsendringer til opplæringsloven

KONSEKVENSER
situasjonen i grunnoppl ringen
Forskning, utredninger og undersøkelser viser:

Skolen har et høyt aktivitetsnivå

- Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring?

Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå

Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen

Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er

Situasjonen i grunnopplæringen
vurdering for l ring
Vurdering i klasserommet – integrert i undervisningen – blir en viktig del av en undervisning som har fokus på læring og læringsutbytteVurdering for læring
viktige diskusjoner i vurdering for l ring sammenheng
Hva slags læring er det egentlig som skjer?

Hvilken effekt har tydelige læringsmål?

Hva skal vi med eksterne prøver?

Hva slags respons (tilbakemeldinger og framovermeldinger) fremmer læring?

Viktige diskusjoner i vurdering for læring-sammenheng
vurdering for l ring er
En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på

Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?).

Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring – Vygotsky og Dewey – både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus – med størst vekt på det sosiale.

Vurdering for læring er
vurdering for l ring1
Skal motivere til læring og økt kompetanse

i motsetning til:

Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning

Vurdering for læring
vurdering for l ring dreier seg om
Læreplanforståelse

Å ha fokus på læring

Relasjoner og interaksjoner i klasserommet

Å forstå hvor de lærende befinner seg

Å gi hjelp til at de skal komme videre

Vurdering for læring dreier seg om:
1 l replanforst else
Utvikling av en naturlig progresjon

Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene?

Hvilket frirom har jeg og mine elever?

Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd?

Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål.

1. Læreplanforståelse
slide30

Læreplanprosess

1 Mål og målpresisering

  • Atferdsmål
  • (Ytre observerbar) atferd
  • Angi betingelser
  • Angi krav/kriterier
  • for måloppnåelse/prestasjon

2 Utarbeide vurderingskriterier

5 Vurdering

3 Valg av innhold

4 Organisering innhold

og læringserfaringer

Målnedbryting

Overordnet

Delmål

Revisjon

Tilbakekobling

Arbeidsmål

Aktivitet

Kontroll

m l er overordnet
Kompetansemålene beskriver et målnivå.

Så må vi finne faglige standarder som kjennetegner måloppnåelse på ulike nivåer.

Lage en analyse av hvor eleven plasserer seg.

Jobben blir å finne ut hva som er høy- middels og lav måloppnåelse

Mål er overordnet
l ringsm l
Utvikles, operasjonaliseres, meddeles.

Drøftes åpent og i grupper

Det lages arbeidsoppgaver ut fra læringsmålene

Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier

Læringsmål
veiledninger til l replaner finner du her
Veiledninger til læreplaner finner du her:
  • http://skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/StartPage.aspx?id=58423&epslanguage=NO
2 fokus p l ring
Bevissthet om mål og elevrollen.

Stimulering av metakognisjon.

Læringsstil og læringsstrategier.

Dialog om læring (hvordan lærte du dette?)

2. Fokus på læring
l ring er et arbeid
Læring er et arbeid

Elevens læringsarbeid er det mest sentrale:

Hvor mye jobber eleven med lærestoffet?

Hvordan jobber eleven med lærestoffet?

Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring:

Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen

Metaperspektiv på eget læringsarbeid

tenksom l ring l ring med forst else
Tenksom læring = læring med forståelse

Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en ”muskel”: ”det gjør litt vondt å bli god!”

Alt er vanskelig før det blir enkelt!

Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse!

Konklusjon: God læring krever innsats!

menneskets kognitive arkitektur
Menneskets kognitive arkitektur

U

N

D

E

R

V

I

S

N

I

N

G

Organi-sere

Korttidsminnet

Arbeidsminnet

Sensorisk minne

Velge ut

Oppbevare

Integrere

Langtidsminnet

slide43

DEFINING LEARNING

‘A significant change in capability or understanding’

This excludes: the acquisition of further information when it does not contribute to such changes. Michael Eraut

Wynne Harlen & Mary James

3 interaksjon i klasserommet
Lærerrollen

Læringsledelse

Klasseromsdialogen

Problembasert, undersøkende undervisning.

Elevsamarbeid

3. Interaksjon i klasserommet
kvaliteten p interaksjonen i klasserommet er avgj rende
Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring

Faglig veiledning – framovermeldinger

Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen

Nøkkelfaktor: Egenvurdering

Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring

Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende:
4 forst hvor elevene befinner seg
Observasjoner

Av læringsaktivieter

Av faglig kommunikasjon med medelever

Av generell interaksjon

Dialog med læreren

Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider

4. Å forstå hvor elevene befinner seg…
5 hjelp til komme videre
Framovermelding

Hva gjenstår å lære?

Hvordan kan det gjøres best?

Hva slags ressurser kan utnyttes?

Elevene kan gi hverandre framovermeldinger

5. Hjelp til å komme videre
vurdering for l ring2
Skal motivere til læring og gi økt kompetanse

i motsetning til:

Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning

Vurdering for læring
en nettside for deg som vil l re mer om underveisvurdering og f flere verkt y for elevenes l ring
En nettside for deg som vil lære mer om underveisvurdering og få flere verktøy for elevenes læring.
  • http://www.skolenettet.no/vurdering
et m l med vfl er ogs
Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv.Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva.Et mål med VFL er også
kvaliteten p interaksjonen i klasserommet er avgj rende1
Elevene skal engasjeres aktivt i sin egen læring

Faglig veiledning – framovermeldinger

Tilpassing av undervisningen til resultater av vurderingen

Nøkkelfaktor: Egenvurdering

Erkjennelse av en fundamental sammenheng mellom vurdering, motivasjon, tro på seg selv og læring

Kvaliteten på interaksjonen i klasserommet er avgjørende:
definisjon p vurdering arg
Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem.Definisjon på vurdering (ARG)
et m l med vfl er ogs1
Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv.Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva.Et mål med VFL er også
vfl praksis 1
Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang.

Film: Hasle skole

Læreren på Hasle skole sier at undervisningen hennes er mer målrelatert etter at hun startet med systematisk bruk av vurderingskriterier. Hva forstår du og kollegene dine med ”målrelatert” i denne sammenhengen?

Hvordan du vurderer henger ofte sammen med hvordan du driver undervisningen din. Hvordan vil du beskrive denne sammenhengen for din egen del?

VFL-praksis (1)
vfl praksis 2
Spørsmålsstilling – Færre og forberedte spørsmål med ventetid og elevsamarbeid – hensikten er ikke kontroll, men å avdekke hvor elevene befinner seg når det gjelder deres tenking om temaet – og avdekke og løse opp i misforståelser

Trafikklys kan brukes etter hvert spørsmål eller hvert tema

VFL-praksis (2)
vfl praksis 3
Framovermeldinger – hensikten er å hjelpe elevene til å tette huller – hva bør eleven gjøre for å nå læringsmålene?

Elevundersøkelsen?

VFL-praksis (3)
vfl praksis 4
Egenvurdering og hverandrevurdering

Bevisstgjøring på hva de har lært

Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid

Relatere til kjennetegn på måloppnåelse

Gi hverandre (gjensidig) hjelp.

VFL-praksis (4)
vfl praksis betyr
At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess…

som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten.

En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet

Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen – for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder

VFL-praksis betyr
ny forskrift fra 1 8 09
§ 3-11. Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

       Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven … og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.

       Eleven … har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter § 3-9.

Ny forskrift fra 1.8.09:
linda b bruce
Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn.Linda B. Bruce:
elevmedvirkning og forventninger
Forventningene kan bli høyere, og de kan i alle fall bli mer presise. (ARG)

Norske lærere har for lave forventninger til sine elever. (OECD)

Elevmedvirkning og forventninger
egenvurdering
§ 3-12

Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling

Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter

Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

Egenvurdering
elevrefleksjon rundt undervisning og l ring ker bevisstheten om hvordan man l rer
Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livetDoran og Cameron 1995Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer
the assessment reform groups anbefalinger for bedre l ring
Lærere må gi effektive tilbakemeldinger

Legge til rette for elevers aktive medvirkning i sitt eget læringsarbeid

Justere sin undervisning i pakt med resultatene av elevvurderingen

Erkjennelse av hvor stor innvirkning elevvurdering har på motivasjon, selvbilde og framtidig læring

Gi elevene muligheter til å vurdere seg selv og forstå hvordan de kan forbedre sine resultater

The Assessment Reform Groups anbefalinger for bedre læring:
noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering
Shirley Clarke:

Læringsmål må meddeles og deles

Elevmedvirkning

Effektive spørsmålsstillinger

Egenvurdering og hverandrevurdering

Effektive framovermeldinger

Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering
metakognisjon
Hvor skal jeg hen?

Hvor er jeg?

Er det lurt det jeg gjør?

Bruker jeg tilgjengelige ressurser?

Bør jeg søke hjelp/veiledning?(Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv)

Metakognisjon
styrking av l ringsstrategier p vei mot den gode skolen
Refleksjoner og diskusjoner rundt mål, måloppnåelse og individuelle målsettinger vil forbedre evnen til å planlegge og effektivisere elevenes læringsarbeid

Læreren blir bedre kjent med elevenes måte å tenke og arbeide på – og dermed i stand til å gi bedre tilbakemeldinger/framovermeldinger

Styrking av læringsstrategier (På vei mot den gode skolen)
egenvurdering1
Vurdering av egne produkter etter kjennetegn på måloppnåelse.

Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler

Diskusjon om kriterier.

Vurdering av egne og andres gruppeprodukter.

Egenvurdering
prinsipper for oppl ringen lk06
Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring.Prinsipper for opplæringen (LK06)
prinsipper for oppl ringen ii
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Prinsipper for opplæringen (II)
hvorfor elevmedvirkning
Bevissthet om læringsmål

Bevissthet om kvalitet

Kjennskap til egne læringsstrategier og alternativer

Opplæring til demokrati

Vekst og utvikling

Identitet som lærende

Kritisk perspektiv på læringens mål

Tilbakemelding til læreren

Tilpasset opplæring

Hvorfor elevmedvirkning?
verkt y
Gode framovermeldinger

Elevsamtalen som læringssamtale

Walt og Wilf

Arbeid med spørsmål

Egenvurdering

Hverandrevurdering

Mappevurdering

Læringslogger

Kjennetegn på måloppnåelse

Deskriptorer (på karakterskalaen)

Verktøy
individuell vurdering

Individuell vurdering

- Forskriftsendringen høst 2009

sentrale endringer
Formålet med vurderingen er tydeliggjort

Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål

Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet.

På 1.-7. trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. 

Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår

også i grunnskolen

Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

Sentrale endringer
noen prinsipper
Noen prinsipper

Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier)

Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

rett til vurdering 3 1
Fastslår at elever, læringer og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis)

Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt)

For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen

Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

Rett til vurdering § 3-1
form let med vurdering
Er tydeliggjort i en egen ”formålsbestemmelse” - § 3-2

Vurdering har to formål:

Fremme læring

Uttrykke kompetanse

Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten

Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget

Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

Formålet med vurdering
forts form let
Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal:

Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

Forts. formålet
grunnlaget for vurdering i fag
§ 3-3

De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06

Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget

Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)?

Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel

innsats og aktivitet

Og igjen…. eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse (§ 3-1 (4))

Grunnlaget for vurdering i fag
grunnlaget for vurdering i orden og i oppf rsel
§ 3-5

Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn. Fritak gis ikke.

Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement

Forskjellen på orden og oppførsel

Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats

Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre ”i og utenfor opplæringen”

Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel
forskriftsfestede element i underveisvurderingen
Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige

Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten

Egenvurdering

Halvårsvurdering

(Dialog om anna utvikling)

(Foreldresamtaler i gso)

Forskriftsfestede element i underveisvurderingen
samtaler med eleven l rlingen l rekandidaten
§ 3-11 (3)

Samtale med eleven fra 1. årstrinn

Formulert som en rettighet

Minst en gang hvert halvår (et minimumskrav)

Gjelder også for lærlinger og lærekandidater

Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan delegeres

Skal drøfte elevens/lærlingen/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene

Ingen formkrav

Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen

Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten
halv rsvurdering
§ 3-13

Begrepet erstatter terminkarakter

Med og uten karakter

Innføres i hele grunnopplæringen

Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn

Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget

ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen

Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag.

Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig

Halvårsvurdering
slide87
Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen

Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter

Mrk! § 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3.

faglig og ikke faglig utvikling skal holdes atskilt
Faglig og ikke faglig utvikling (skal holdes atskilt)

Vurdere faglig kompetanse

Ha dialog om

annen utvikling

Vurdere orden

og atferd

kontakten med hjemmet
§ 3-9

Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året

Halvårlige foreldresamtaler

Planlagt og strukturert samtale om:

hvordan eleven arbeider daglig

elevens kompetanse i faget

elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06

Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling

Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

Kontakten med hjemmet
dokumentering av underveisvurdering
Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering

Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt

Skriftlig?

Form, innhold og omfang?

Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer.

Hvem har ansvaret?

Dokumentering av underveisvurdering
relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering
Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2)

Bidra til å forbedre opplæringen

Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter

Mekaniske gjennomsnitt?

Prøver ved årets slutt?

Periodisering og bolkorganisering?

Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering
standpunktkarakter
§ 3-18, men se også § 3-17

Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget.

Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt

Skal baseres på et bredt grunnlag

Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter

Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer.

Klarere kobling til vitnemålet

Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter

Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

Standpunktkarakter
elever med iop
Grunnlaget for vurdering?

§ 3-3 er utgangspunktet.

Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget.

Fastsetting av standpunktkarakterer

§ 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert.

Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP’en!

Underveisvurdering

§ 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering.

§ 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

Elever med IOP
gruppearbeid
Ved årets halvårsvurdering: Hvordan gjennomføre den, og hva bør den inneholde? (Noter punktvis gjennomføring)

Hva skal den jevnlige dialogen om ”anna utvikling” inneholde? Noter punkter.

Hva er det viktigste skillet mellom de to?

Hva bør dokumenteres, hvordan og hvor ofte?

Gruppearbeid: