1 / 11

Vann på ville veier

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk – Rasutvalget Møte på Gardermoen 3 . juni 2014. Utfordring : Endringer i klimaet og endringer i avrenningsfeltet.

diza
Download Presentation

Vann på ville veier

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vann påvilleveier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk – Rasutvalget Møte på Gardermoen 3. juni 2014

  2. Utfordring : Endringeriklimaetogendringeriavrenningsfeltet • Merintensivtlokalnedbør; storusikkerhetinedbør-avrenning for små felt • Menneskeligpåvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbrukogbebyggelse/urbanisering(raskereavrenningogstørreflomtopp) • Sidedreneringogstikkrenner med utilstrekkeligkapasitet • Sediment og “avfall” somblokkererstikkrennene • Utilstrekkeligvedlikeholdavdreneringen de sistetiåra

  3. Utfordring 2: HoldeinfrastrukturenåpenMange vannrelatertehendelser de sisteåra • Nestenhverannenmånedfraapriltilnovemberhardetværtflomhendelsersomharpåførtjernbane, veierogbebyggelse store ødeleggelserogøkonomiskekostnader • Vann påavveie, erosjon, utvaskingogskred

  4. Hovedårsakertilhendelsene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning Se påhelefeltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms • Inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samthovedveierogjernbane. • Utilstrekkeligvedlikeholdavdreneringenogdrensveiene. Utløsningsmekanismer for lokalehendelser: Størstenedbørintensitetogsnøsmeltingiløpetav en time ellermindre

  5. Strategier for å møtedisseutfordringene - 1 • Kartleggingavhøyrisiko-/sårbareområder (skadesteder) iheledreneringsfeltet • Inspeksjonavsårbareområder/strekningerogforbedringavdreneringssystemeneosv. – Gjøre de mer robust! • Forbedregrunnlaget for riktigeredimensjoneringsberegninger for stikkrennerogdreneringsveierismå felt

  6. Strategier for å møtedisseutfordringene - 2 • Samarbeidmelomproblemeiereiheledreneringsfeltet • Veiogjernbane • Kommune • Grunneiere • Osv. • Vurdereuliketiltak Redusereflomtoppen, erosjonogsedimenttransport NIFS ønsker å stimuleresamarbeidmellometatene

  7. Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flom- og skredforvaltning i Gudbrandsdalen. • Utgangspunkt: Godt samarbeid mellom JBV og SVV (drift og ny E6 Biri-Otta) • Samarbeide med en ny Regionalplan for Lågen (i regi av FMO) om vannhåndtering i sidevassdragene til Lågen og avrenningen i dalsidene for å få kontroll på drenering og massetransport som fører til vann på avveie, erosjon og skred, slik at en kan få mindre hendelser og skader ved neste flomsituasjon. • Innspill til og medvirkning til at DSB sin rapport av myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen i 2013 harfokus på problemene i sidevassdragene og dalsidene, og at det må gjøres kartlegging og tiltak for å minske sårbarheten

  8. Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flom- og skredforvaltning i Gudbrandsdalen. • Alle hendelsene og spesielt de omfattende skadene i Gudbrandsdalen i forbindelse med flommene i 2011 og 2013 har med all tydelighet vist behovet for et bredt samarbeid på tvers av etater og sektorområder; FMO, OFK, JBV, SSV, NVE, kommunene og grunneierne • Opprettet tre små pilotfelt i tre ulike kommuner: • Avholdt fem møter og forankret problemstillingen hos alle – stor enighet • Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene – store utfordringer • Alt må registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart • Kjørt hydrologisk modell for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene • Finner da de sårbare punktene hvor en bør starte å gjøre tiltak • Inngå partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift • Utføre/bygge ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse»)

  9. Masteroppgaver • To oppgaver ferdig i 2013 • Fem oppgaver ferdig i 2014 • Minst fem oppgaver 2014/2015 www.naturfare.no

  10. Beregne samfunnsøkonomisk kostnadsvurdering flom og skredEksempel Gudbrandsdalen mai 2013 • Utfordringer: - Grunnet manglende registrering og analyser hos de enkelte etatene vil det ikke være mulig å fange opp alle samfunnsøkonomiske kostnader - Vanskelig å få tak i alle aktuelle data, f.eks. fra forsikringsselskap Dette er et unikt arbeid som aldri har vært gjort før!

  11. Viktigeinnspillfraprosjektet • Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer i små felt • Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse • I forbindelse med drift og vedlikehold • Bedre innsamling, koordinering og utveksling av data • Mer robuste tiltak – både ved utbyggingog fornyelse etter flomhendelser – sjekke eksisterende og forbedre drift og vedlikehold • Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene

More Related