Terminologier i Norge Pasientsikkerhet – først og fremst

1. Terminologier i Norge Pasientsikkerhet – først og fremst 24. november 2010 SSN konferanse Kathryn Niemi Mølstad, seniorrådgiver Norsk Sykepleierforbund (NSF)

2. Å beskrive sykepleie er kompleks

3. Litt historikk • Nasjonalt – arbeide med standardisering (lenge) • Ingen nasjonal politikk knyttet til terminologier • Vente å se - hva skjer i Danmark og Sverige? • Myndighetene har så langt vært lite interessert i sykepleiernes bidrag • På tross av dette er det faktisk interesse……

4. Ønsker å vite • Hvilke problemstillinger og tiltak sykepleiere arbeider med og resultatene som oppnås. Trenger en radikal endring – terminologi

5. Det er et gap mellom det vi vet og det vi gjør Lukke gapet mellom forskning og praksis

6. NSFs eHelsestrategi Målsetning om sykepleieterminologi: Relevante og pålitelige data om utøvelse og resultater av sykepleie er synliggjort og benyttes i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis.

7. NSF opprettet et terminologirådmars 2008 Hensikten: Sørge for en fremtidsorientert vurdering og anbefaling som bidrar til å sikre god kvalitet, kontinuitet og sikkerhet i dokumentasjon av sykepleiernes planlagte og gjennomførte helsehjelp.

8. Rådet sammensetning • Elin Albrigtsen, Virksomhetsleder,Tromsø kommune • Asbjørn Finstad, Prosjektleder, Drammen kommune • Marianne Fossum, Universitetslektor og Phd student, U. i Agder • Heidi S. Glomsås, Fagkonsulent ,Nes kommune i Akershus • Ragnhild Hellesø, postdoc ISV • Anne Moen, førsteamanuensis, ISV, UiO • Ann Kristin Rotegård, Phd student, Rikshospitalet og representant for NSFID • Ulf Rønneberg, Virksomhetsleder, Kragerø kommune • Sissel Skarsgaard, prosjektleder elin-k, NSF • Hildur Thingnes, Oversykepleier, Helse Førde • Elisabeth Ursfjord, Avdelingssykepleier, UNN • Lisa Øien, Høgskolelektor, Høgskolen i Narvik • Grete Bach, observator, rådgiver KITH • Kathryn Mølstad, leder. Seniorrådgiver, fagpolitisk avdeling NSF

9. Arbeidsprosess • Gjennomgang av litteratur og forskning • Gjennomgang og innhenting av erfaring, ekspertise • Beskrive og diskutere hva som er viktig for klinisk praksis for å sikre pasienten • Innhente og utvikle kriterier (internasjonalt og nasjonalt definerte krav)– prioritere kriterier • Evaluere den enkelte terminologi basert på kriterier

10. Vurderingskriterier • Komplett og dekkende • Mulighet for videreutvikling, deltagelse, eierskap • Pasientperspektiv, medvirkning • Synonymer • Syntaks og kombinasjonsregler • Unike koder • Definisjoner • Hjelpeord • Hierarki og arv

11. Resultat av terminologirådets vurdering • Internasjonalklassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) refereranseterminologi (31) • International Health Terminology Standards Development Organisation. refereranseterminologi (28) • Nursing Outcomes Classification – Sykepleieresultater (14) • Nursing Intervention C Sykepleieintervensjoner (13) • Clinical Care Classification Hjemmesykepleie (13) • International ClassificationofFunctions Funksjonsevne til pasienten (11) • North American Nursing Diagnosis Association: Sykepleiediagnoser (9)

12. International Classification for Nursing Practice (ICNP®)

13. ICNP og WHO • Nylig blitt medlem i paraplyorganisasjonen WHO Familiyof International Classification, sammen med ICD10 og ICF. • ICN gjennom ICNP samarbeider med Verdens Helse Organisasjon (WHO) med globale helseproblemer. • International Health Terminology Standards Development Organisation og ICN haren avtale om utvikling av sykepleierbegreper

14. ICNP® Historikk • 1996:Alfaversjon • 1999:Betaversjon • 2005: Versjon 1. Oversatt • 2007: Versjon 1.1 Oversatt • 2009: Versjon 2 Oversatt • 2011: Versjon 3 – mai 2011 på ICN konferanse

15. Behov for gode teknologiske og faglige løsninger • Hele ICNP integreres i EPJ systemet • ISO standarden danner basis for utforming av diagnoser, tiltak og mål/ (forventede)resultater sammenheng mellom diagnose, tiltakene og resultat • Definisjoner må være lett tilgjengelig • Nye versjoner = Oversettelser = Utvikling

16. Utfordringer • Ikke alle er opptatt av at sykepleiebegreper er viktig for dokumentasjon og pasientsikkerhet • Anbefalingen har ingen påvirkningskraft før helsedirektoratet kommer på banen – (ansvarsfordeling mellom NSF og direktoratet).

17. Lost in translation Utfordring: Validering av oversettelse og begrepene

18. Største utfordring • Informere og engasjere sykepleiere om mulighetene ICNP gir • Faglige diskusjoner og kunnskapsutvikling helt avgjørende • Høgskoler – nøkkel

19. Hva gjøres nå • Arbeider med helsedirektoratet – for å få aksept og støtte. De vil ha prosjekter. • Ønsker kravspesifikasjon for bruk av ICNP i EPJ • Informerer og ønsker å stimulere EPJ leverandører

20. Hva må gjøres? • Langsiktig planlegging • Bygge opp kunnskapsbaserte planer • Utvikle kjernesett av begreper for spesifikke fagområder • Utvikle kvalitetsindikatorer • Hva ønsker vi å vite av aggregerte data?

21. Hvor er vi?

25. EPJ girmuligheter Bruke data / informasjon til flere formål: Fagutvikling Forskning Administrasjon og ledelse Undervisning Sikre helhet og kvalitet Finansiering av sykepleie? Kvalitetsindikatorer = Pasientsikkerhet

26. Visjonen: Tilgang til pålitelig data om sykepleietjenesten - Pasientsikkerhet