vurdering planlegging i kunnskapsl ftet en motb lge til testkulturen l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 35

Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen? - PowerPoint PPT Presentation


  • 168 Views
  • Uploaded on

Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?. Inger Langseth Program for Lærerutdanning. Vurdering i Kunnskapsløftet. 2-5 år. http://en.wikipedia.org/wiki/Planning. Politikk. UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test Accountability Employability.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?' - dior


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
vurdering planlegging i kunnskapsl ftet en motb lge til testkulturen

Vurdering planleggingiKunnskapsløfteten motbølge til testkulturen?

Inger Langseth

Program for Lærerutdanning

vurdering i kunnskapsl ftet
Vurdering i Kunnskapsløftet

2-5 år

http://en.wikipedia.org/wiki/Planning

slide3

Politikk

UK, US, Canada, Australia: Teaching to the test

Accountability

Employability

Produksjonsår - årgang - kapasitet

US:

No child left behing standards&tests

Forskning

Norge: Nasjonale prøver

UK: Assessment Reform Group. Black

US: Assessment for LearningStiggins

Australia: Selfassessment. Sadler

Norge: Kari Smith, E. L. Dale. R. Engh, S. Dobson, K. Klette osv.

bakgrunn for kunnskapsl ftet
Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Læreplanen L06

Nasjonale prøver

Språkpermene

Forskrift vurdering NY

Europarådet/OECD

Bologna/Lisboa prosessene

Language Educational Policy Profile for Norway 2004

Internasjonal forskning

bakgrunn for kunnskapsl ftet5
Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Opplæringsloven

Forskriften 01.08.09

Rundskriv ???

Læreplanen 2006 revideres 2010

Skoleeier FK K

Skoleleder

Oppdragsbrev til UDIR – mapper++ til eksamen og standpunkt

slide6

Active student engagement

3. Sosial- konstruktivistiskt Modell

Elevene aktiviseres I arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå

Over tid

  • 4. Lærende Nettverk Modell
  • Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap
  • Over tid

The Future

Formal activities and inputs

Informal activities and inputs

The Past

2. Eksplisitt Trad. Modelen

Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring.

Eksplisitt kunnskap

  • Tradisjonell Modell
  • Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid
  • Praksisteori / taus kunnskap

Passive student engagement

Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

utvikling

Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

Utvikling
  • Tradisjon: Planlegging og vurderinger erfaringsbasert, taus kunnskap som læres over tid. Lite innsyn utenfra.
  • Eksplisitt tradisjon: Det utarbeides kriterier for planlegging og vurdering som deles ut til elevene/studentene med en enkel forklaring. Innsyn
  • Sosial-konstruktivisme: Elevene aktiviseres for å skape en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå. Mål og vurderingskriterier diskuteres.
  • Lærende nettverk: Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap
l rere
Lærere

Lærerens forståelse for planlegging og vurdering må utvides

Hvordan ser en god plan ut?

Hvordan ser god vurdering ut?

Hvilket språk ( begrep) brukes?

Hvordan kan vurdering brukes til å planlegge bedre undervisning?

Hvordan kan vurdering hjelpe eleven?

Lærerens vurderingskompetanse utvikles ved at læreren selv bruker det han eller hun mener er god vurdering

Kommunikasjonene mellom lærer og elev er viktigst!

Assessment Reform Group (Kari Smith)

sentrale begrep
Sentrale begrep

Sluttvurdering

Med karakter

Underveisvurdering med kommentar/karakter

Vurdering for undervisning

Vurdering som læring

Vurdering av læring – tilbakemelding

Vurdering for læring - fremovermelding

Vurderingsgrunnlag, vurderingssituasjoner

Forutsetninger

Mål

Tiltak

Evaluering

Nye planer

slide10

Individuell vurdering

Kompetansemål i læreplanen

  • Lokale delmål (tolking og tilpasning)
  • Vurderingskriterier ( sjekkliste)
  • Kjennetegn på måloppnåelse (rubrikker)

Vurdering

  • Vurdering gjøres av lærer
  • Medelevvurdering
  • Egenvurdering
  • Digital vurdering eksempel

Med kommentar

Med karakter 1-6

Ikke vurdering

10

slide11

Lokal planlegging

Lokale delmål – tilpasset opplæring

  • Mål: Skoleeier, team, klassenivå?
  • Kriterier: Skoleeier, team, klasse?
  • Organisering: klasse, gruppe, individuelt

IOP

Læreplanmål

11

praksisendring
Praksisendring
  • Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for vurdering, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse.
  • But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration ... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.”
  • (Shulman, 2004, p. 56
affektive filtre motivasjon
Affektive filtre - motivasjon

Mestring

+6

5

-4

- -3

- - -2

- - - -1

6++++++

5+++++

4++++

3+++

2++

1+

100 år

kommunikasjon bruk av spr ket
Kommunikasjon –bruk av språket

Eleven lærer ved å lese, lytte, skrive, muntlig og aktiviteter

På et visst språklig nivå vil språkproduksjonen preges av språklig eksperimentering og dermed oppstår feil som må betraktes som tegn på fremgang.

(Europarådet:

Brian North 2007)

B1 – eleven

(YF engelsk, Nivå 2 fremmedspråk)

metakognisjon faglig refleksjon
Metakognisjon –faglig refleksjon

Innsats

Skal ikke vurderes med karakter

Ingen innsats - ingen karakter

Innsats - karakter bestått

Slapp innsats - trekk i karakter

Kompetanse

I can do-kompetansemål

Accountability- nasjonale prøver etc.

Employability - hva etterspøres

40 år

Hvor mye vil du? - Hva kan jeg?

metakognisjon egenvurdering
Metakognisjon - egenvurdering

At the end of the day, all that matters educationally is self-assessment. (…)

In terms of a specific agenda for assessment and learning, nothing has a higher place than ensuring the development of students' abilities to self assess.

(David Boud 1998)

3

Forskriften §3.12 egenvurdering

( §2.3, 3.4)

-eget arbeid, kompetanse, faglig utvikling

endring av tradisjoner
Endring av tradisjoner
  • Tilpasset opplæring
  • Synliggjøre planlegging
  • Utvikle mål og vurderingskriterier sammen med elevene
  • Forskriften § 3.1 ret til vurdering
  • Målene for undervisningen
  • Hva som blir vektlagt i vurderingen
  • Ansvarliggjøre eleven i arbeidet
  • Vurderingsmønster sjekke dag for dag, måned, termin, kurs

Sette deg mål - vite hvordan du kan nå målene - vurdere din egen måloppnåelse

motivasjon en pris man betaler
Motivasjon en pris man betaler?

”Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring).

Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.”

Alle må oppleve:

  • Å ha reelle mål
  • Mestring
  • Suksess
  • Å komme videre
  • Bli satt krav til
  • Bli trodd på

“Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale”

Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

i planlegge baklengs
I Å planlegge baklengs

Hvordan tolke kompetansemålene i læreplanen i konkrete og forståelige delmål (kunnskap) sammen med elevene?

Begrep som strukturerer innholdet

a kompetanse definert som relasjoner
A Kompetanse definert som relasjoner

Tradisjon

  • Hva
  • Hvordan
  • Hvorfor

Bjørndal og Lieberg, 1978

b delm l kompetanse definert som kompetanser europar det rammeverket
B DELMÅL Kompetanse definert som kompetanserEuroparådet - Rammeverket:
  • Savoir Knowledge, Kunnskap:
    • Resulting from experience (empirical) or formal learning (academic)
    • Fakta, begrep, prosedyrer, fremgangsmåter,puggestoff, sjangerkunnskap
  • Savoir-faire Skills and know how, ferdigheter:
    • Ability to carry out procedures, facilitated by the acquisition of knowledge
    • Lese og forstå en tekst, skrive en tekst, presentere, produsere etc.
  • Savoir-êtreExistential competence, holdninger:
    • The sum of individual characteristics, personality traits, attitudes, view of others, willingness to engage with others in social interaction
    • Diskutere, utfordre, filosofere, stille spørsmål ved etc.
  • Savoir-apprendre Ability to learn:
    • Mobilises competences, being disposed to discover ”otherness” (language learners)
    • Selvregulert læring; motivasjon, læringsstrategier, læringsstiler
slide22

C DELMÅL kompetanse definert som domener

Europarådet – Rammeverket:

Domener x: personal, public, occupational, educational

Domener y: location, Institutions, Persons, Objects, Events, Operations, texts

e delm l holdning og verdier definert som taksonomi
E DELMÅLholdning og verdier definert som taksonomi

Receiving is being aware of or sensitive to the existence of certain ideas, material, or phenomena and being willing to tolerate them.

Responding is committed in some small measure to the ideas, materials, or phenomena involved by actively responding to them

Valuing is willing to be perceived by others as valuing certain ideas, materials, or phenomena.

Organization is to relate the value to those already held and bring it into a harmonious and internally consistent philosophy.

Characterization by value or value set is to act consistently in accordance with the values he or she has internalized.

Krathwohl, D.R., Bloom, B.S., and Masia, B.B. (1964)

utvikle vurderingsgrunnlag
Å utvikle vurderingsgrunnlag

Hvordan kan eleven vise sine ferdigheter og gjøre den synlig for vurdering for læring?

Trenger alle gjøre det samme hver gang?

Begrep som strukturerer innhold, struktur, språk

25

grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter
  • Lese ( leseferdighet)
  • Lytte ( lytteferdighet)
  • Skrive ( asynkron tekst)
  • Muntlig presentasjon (asynkron tekst)
  • Muntlig samtale ( synkron dialog)
  • Praktisk
  • Digitalt

Sjanger

utvikle vurderingskriterier
Å utvikle vurderingskriterier

Hvordan kan eleven arbeide for å nå målene?

Kriterier for måloppnåelse

Arbeidssjangere

Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk

27

utvikle vurderingskriterier28
Å utvikle vurderingskriterier

1 Sjekkliste

2 Rubrikk

Begrep som strukturerer –innhold, struktur, språk

28

vurderingsrubrikk generell
Vurderingsrubrikk generell

Success criteria (nivå 3) – benchmarks (nivå1,2,3)

m l relatert til l ringsteori ikt
Mål relatert til læringsteori /IKT

Dysthe: elevene er eiere av sin egen læring!

Gruppearbeid - Teamarbeid - Samproduksjon – hvordan vurderes det?

hva l rte du n
Hva lærte du nå?

Kan vi gjøre noe artig lærer?

slide34

Vi syntes at det å uttrykke seg om hvor man har vondt er viktig.

Hvis man har skadet seg så kan det jo være en fordel med å si hvor

man har vondt; om det er i arma eller beinet.

Kunne uttrykke deg om hvor du har vondt

    • Kunne si hvor du har vondt
    • Uttrykke seg ved smerte
    • Kunne si ulike kroppsdeler

Vedlegg:

  • Eksempler på kroppsdeler
  • Ord man bruker for å forsterke setninger når man har vondt.
  • http://envolee.com/envoleriee/jeux/corps/corps.html
  • Uttrykk

Vurdering: muntlig fremføring

endring av tradisjoner35
Endring av tradisjoner
  • Vurdering
  • Forskriften §3.1 rett til vurdering
  • Halvårsvurdering u/karakter, m/karakter
  • Fagsamtaler (kontaktlærer?)
    • Vurdering fra faglærer ( notat)
    • Vurdering fra elev ( notat)?
  • Dialog om anna utvikling ( Kontaktlærer)
    • Skolens ordensreglement
    • Læringsmiljø (systemvurdering)
  • Løpende systematisk tilbakemelding
    • Læreplanen for fag (faglærer)
  • -underveisvurdering
  • Sluttvurdering
  • - Dokumentasjon av opplæringa