Milj utfordringer og milj ledelse En introduksjon

1. Milj�utfordringer og milj�ledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005

2. Hvordan bruke denne presentasjonen Presentasjonen skal v�re til hjelp for den som vi g� gjennom viktige milj�utfordringer med sine medarbeidere Opplysningene skal s� langt det har latt seg gj�re v�re oppdaterte pr 2004 Vil foresl� � bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele p� en gang Den kan ogs� brukes som utgangspunkt for � finne mer informasjon om hvordan situasjonen er p� din bedrift eller p� den lokaliteten du har ansvaret for Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen p� internettsidene

3. Om havbruk og milj�et Det er mange gode grunner til � ta milj�arbeidet alvorlig i havbruksn�ringen: Opinionen, med l�ssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst p� hva som skjer i norsk havbruksn�ring Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang p� at produksjonen skal skje forsvarlig Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt p� at oppdrett skal skje uten negativ milj�p�virkning Ansatte i havbruksn�ringen �nsker � arbeide i firmaer og i en n�ring som blir oppfattet som milj�vennlig Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at milj�forholdene er gode og ikke f�r redusert kvalitet av egen drift For � f� gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter m� n�ringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001 eller EMAS kan f� utsettelse med dugelighetsbevis til 1.1.2008 Og enkelte milj�utfordringer koster mye penger for oppdretter! Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i milj�veilederen som dere finner p� nettsidene

4. Drivkrefter � et nytt konkurransebilde

5. Milj�m�l fra kunder S�rlig st�rre kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner � stille krav til oppdrettsbedriftene hvilket milj� fisken vokser opp i om fisken er behandlet med kjemikalier om fisken er behandlet med antibiotika Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere b�r s�rge for � kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder Kundene ettersp�r mer og mer dokumentasjon og sertifisering

6. Fiskeri- og kystdepartementets milj�m�l Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en milj�handlingsplan for 2000 � 2004 der det er satt opp milj�politiske m�l for havbruksn�ringen og milj�vernpolitiske resultatomr�der som i stor grad ber�rer havbruksn�ringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra: �http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/handlingsplaner/008001-990084/dok-bn.html Noen av de viktigste milj�m�lene som gjelder havbruk er: Redusere problemene for�rsaket av lakselus Treffe tiltak for reduksjon av antallet r�mt oppdrettsfisk Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid Legge til rette for at utslipp av n�ringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens t�leevne Videreutvikle produksjonsformer for � sikre trygg og sunn sj�mat fra havbruk Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsn�ringen

7. Milj�utfordringer matfisk P� de neste sidene ser vi n�rmere p� disse milj�utfordringene: R�mming Lakselus Fiskehelse og antibiotika Kjemikalier P�virkning p� lokalitet / resipient Avfall Kobber

8. R�mming av oppdrettsfisk R�mming av oppdrettsfisk f�r mye oppmerksomhet i presse og opinion R�mmingsomfanget er avgj�rende for omd�mmet til norsk havbruksn�ring Norsk havbruksn�ring har som m�lsetting � redusere r�mming til et absolutt minimum Antallet r�mt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av 500.000 stk de senere �rene

9. R�mming av laks og �rret

10. Lakselus Det har v�rt sterkt fokus p� virkningen av lakselus p� ville laksestammer, spesielt virkningen p� utvandrende smolt N�ringen har f�tt strengere vilk�r fra myndighetene og bedre behandlingsm�ter er tilgjengelig N�ringen selv har som m�l at skadevirkningene av lus p� oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum Bruk av leppefisk er et milj�vennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert Felles regionale avlusninger har vist seg � v�re et viktig redskap i arbeidet med lakselus Forbruket av lakselusmidler har g�tt ned, b�de de som brukes til f�r og de som brukes til bad

11. Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere p� lusedata: http://prosjekt.eterra.no/lusedata/v2/ Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt p� fylke og for hele Norge I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan v�re nyttig � se p� Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no

12. Fiskehelse og antibiotika Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsn�ring har holdt seg lavt i mange �r og ligger i 2004 p� 1.159 kg Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen Fortsatt f�rer virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsn�ring og det er viktig med fortsatt fokus p� sykdomsforebyggende tiltak Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd p� www.fiskehelse.no

13. Forbruk av antibiotika

14. Forbruk av antibiotika

15. Bruk av andre legemidler Det brukes en rekke bed�velsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus Bruken av midler mot parasitter har g�tt ned, mens bruken av bed�velsesmidler har �kt �kningen i bruk av bed�velsesmidler f�lger produksjons�kningen og skyldes bruk i forbindelse med h�ndtering av fisken, blant annet vaksinering Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no

16. P�virkning p� lokalitet og resipient Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk Oppdrettsn�ringen bruker dypere lokaliteter med bedre str�mforhold, noe som generelt sett har bedret p�virkningen p� lokalitetene som benyttes til oppdrett I tillegg bidrar bedre utf�ringssystemer og kontroll med f�ringen til mer effektiv utnyttelse av f�ret Overv�king av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen

17. Avfall Avfallsh�ndteringen i oppdrettsn�ringen er stort sett godt ivaretatt Ensilasje fra d�d fisk kan ikke egentlig sies � v�re avfall, men kan likevel v�re en utfordring n�r det oppst�r st�rre mengder d�d fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer Returordningen for f�rsekker har f�rt til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning Brenning av sm�avfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp

18. Kobber I f�lge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til � redusere utslippet av kobber Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsn�ringen, denne finner du her: www.???.no Nye metoder for impregnering og rengj�ring av n�ter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket Det blir ogs� mer og mer vanlig � ikke impregnere n�tene i det hele tatt

19. Settefisk Flere av milj�utfordringene som er nevnt i det foreg�ende er ogs� aktuelle i settefiskproduksjonen For eksempel forekommer r�mming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler Andre aktuelle milj�forhold som b�r vurderes for settefiskproduksjonen kan v�re Uttak av vann fra vannkilden Forholdet til anadrom fisk i vannkilden

20. Hva er milj�ledelse? Et milj�ledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til � systematisere arbeidet med kontinuerlig milj�forbedring Kontinuerlig forbedring er et n�kkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer

21. Kontinuerlig forbedring Kontinuerlig forbedring er et av n�kkelbegrepene i ISO 14001-standarden Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye m�lsettinger Forbedringssyklusen, som ogs� er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle: Planlegg Sett i verk Gjennomg� Forandre, dvs forbedre Milj�revisjoner er n�kkelen til � finne ut hvordan systemet virker

22. Kontinuerlig forbedring: B�r tegnes om!

23. Milj�ledelsesstandarder To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS. Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav

24. ISO 14001 ISO 14001 kom i revidert utgave i 2004 Kravene i ISO 14001 finnes i kapittel 4 Det er mange �skal� i kapittel 4, det er en god id� � understreke dem i teksten: Det er krav dere m� innfri! Kravene presenteres i seks underparagrafer: 4.1 Generelle krav 4.2 Milj�politikk 4.3 Planlegging 4.4 Iverksetting og drift 4.5 Kontroll 4.6 Ledelsens gjennomg�else

25. EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) EMAS ble revidert i 2000 Enda mer lik ISO 14001 enn den var f�r Fortsatt noen forskjeller: Milj�rapport er obligatorisk Milj�rapporten skal godkjennes Rapporten m� offentliggj�res Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register Er ikke s� godt kjent utenfor Europa

26. Trinn i ISO 14001 og EMAS