hvor er norskfagets r tter l.
Download
Skip this Video
Download Presentation
Hvor er norskfagets røtter?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 33

Hvor er norskfagets røtter? - PowerPoint PPT Presentation


  • 109 Views
  • Uploaded on

Hvor er norskfagets røtter?. Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene. Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Hvor er norskfagets røtter?' - denim


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
johannes flintoe den hellige bjerk ved gaarden slinde levning fra balders lunde 1820 rene
Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene.
  • Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler
  • Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse
thomas fearnley 1802 1842 slindebirken 1839
Thomas Fearnley (1802-1842): Slindebirken (1839)
  • Små mennesker i storslått natur
  • Forbindelse til fortida symbolisert ved den overdimensjonerte gravhaugen som bjørka har sine røtter i
nasjonalromantikken forts
Nasjonalromantikken (forts.)

Adolph Tidemann (1814-1876):

Husandakt 1859

  • Nasjonalromantisk folkelivsskildring
  • Hvilke verdier utstråler bildet?
erik werenskiold 1855 1939 en bondebegravelse 1885
Erik Werenskiold (1855-1939): En bondebegravelse (1885)
  • Nøktern og saklig
  • Klart dagslys
  • Usentimental verdighet
  • Fattigslig kirkegård
  • Naturalistisk motstykke til nasjonalromantikkens ”søndagsbønder”
fagepoker i norskfaget fra inge moslet norskdidaktikk 1999
Fagepoker i norskfaget(Fra Inge Moslet: Norskdidaktikk 1999)
  • Vakkernorsken på 50/60-tallet
  • Praktisknorsken fra 60/70-tallet
  • Kritisknorsken fra 70/80-tallet
  • Kreativnorsken fra 80/90-tallet
  • Her-og-nå-norsken fra 90-tallet og framover
vakkernorsken
Vakkernorsken
  • Lærerrolle: Skoleautoritet, kulturbærer og språkeier. Autoritativt mandat til å skille mellom vakkert og stygt, rett og galt når det gjaldt språk og tekst
  • Fagplanens språkideal: ”klar, logisk og riktig språkbruk” - ”vakker og levende språkform”
  • I språkdelen dominerer systemforståelsen av språk på ord- og setningsnivå
vakkernorsken forts
Vakkernorsken (forts.)

Skrivetekstene bar innholdsmessig fremdeles preg av nasjonsbygging:

  • Skoleskrivinga i folkeskolen skjedde ut fra ”riksoppgaver” som tematiserte norske barns friske utfoldelse i storslagen norsk natur eller idyllisert heimemiljø:
    • ”Da snøen kom”
    • ”Sommerferien min”
    • ”Et dyr jeg er glad i”
vakkernorsken forts10
Vakkernorsken (forts.)
  • Oppover i klassetrinnene fikk den ”resonnerende” stilen mer og mer prestisje.
  • Den erfaringsnære litterært prega skrivingen ble trinnvis nedgradert, mens den ofte erfaringsfjerne artikkelprega skrivingen ble trinnvis oppgradert.
  • Målet var å dyrke fram skribenter med evne til utredning, resonnement og argumentasjon
vakkernorsken forts11
Vakkernorsken (forts.)
  • Sjangerfaste stilskrivingskonvensjoner med uskrevne lover for temavalg, oppbygging og format
  • Stram klasseromsdramaturgi for tilbakelevering og ”gjennomgåing”
  • Rettingstradisjonen var sterkt korrigerende
vakkernorsken forts12
Vakkernorsken (forts.)
  • Rollebilde:

Den myndige norsklæreren som vandrer omkring på den opphøyde kateterplatten eller paraderer mellom pultrekkene

praktisknorsken
Praktisknorsken
  • Fra utvalgsskole til enhetsskole (Innføring av niårig grunnskole)
  • Samfunnsutvikling prega av vekstoptimisme og teknologisering
  • Forsøksrådet for skoleverket:

” elevene (skal) først og fremst innøve en rekke ferdigheter, og pensum må være konsentrert om disse ferdighetene”

(Forsøk og reform i skolen nr. 12 1966)

praktisknorsken forts
Praktisknorsken (forts.)
  • Lærerrolle: Fagspesialist og pedagogisk arbeidsformann
  • Faget norsk skal nå fungere som redskap for elevene.
  • Den tradisjonelle undervisningen med høytlesning, stilskriving og formell grammatikkdrill skal avløses av friere arbeidsformer
praktisknorsken forts15
Praktisknorsken (forts.)
  • Elevene skal gjøres funksjonsdyktige i organisasjons- og yrkesliv
  • Møte- og diskusjonsteknikk vektlegges
  • Studieteknikk innføres som emne i norsken
praktisknorsken forts16
Praktisknorsken (forts.)
  • Stilen blir langsvarsoppgave og suppleres med en rekke nye sjangrer:
    • referat
    • rapport
    • intervju
    • diskusjonsopplegg
    • brev
    • søknad osv.
praktisknorsken forts17
Praktisknorsken (forts.)
  • Rollebilde:

Bort med kvitskjorta og kalosjene og på med lagerfrakken!

”Fra å være borgerligjorte formidlere av vakkernorsken ikledde vi oss rollen som pedagogiske arbeidsformenn for praktisknorsken” (Inge Moslet)

kritisknorsken
Kritisknorsken
  • Antiautoritære strømninger ved inngangen til 1970-åra:
    • Studentopprør
    • Kvinnebevegelse
    • Miljøbevegelse
    • Kamp mot EF
kritisknorsken forts
Kritisknorsken (forts.)
  • Lærerrolle: Nyhumanisert og nyradikalisert klasselærer
  • Ideen om korrektiver og motforestillinger –kritisk lesning etter ”Gull og glitter- metoden”
  • Språket i bruk blir et like viktig studiefelt som språket i system (språksosiologi, språkbruksanalyse)
  • Rollebilde: Den diskusjonsvennlige, dialoginnstilte læreren som la bort lagerfrakken og tok på dongeribuksa og buserullen
kreativnorsken
Kreativnorsken
  • Lærerrolle: Språklig-kulturell støttekontakt, med ansvar for stimulering, mild rettleiing og terapi
  • LTG og ”kreativ skriving”
  • Gjennom skriveoppgavene skulle det skapende språkpotensiale til barna løses ut
  • I stedet for ”å gi oppgaver” skulle man ”skape skrivesituasjoner”
  • Læreren var ikke lenger enemottaker av elevtekstene; elevene skapte noe for noen
kreativnorsken forts
Kreativnorsken (forts.)
  • Kreativ skriving innbar en sjangerprofilering over mot personlige, skjønnlitterære skrivemønstre
  • Større spillerom for subjektiv innlevelse, følelser, fabulering, fantasi
  • Eksperimentering med språk, form og virkemidler
  • Småskriving – ofte med poetisk tilsnitt
her og n norsken
Her-og-nå-norsken
  • Svært vanskelig å karakterisere den perioden en selv står midt oppe i
  • Det finnes mange merkelapper på det samfunnet vi nå lever i:
    • Det postmoderne samfunnet
    • Det flerkulturelle samfunnet
    • Det markedsstyrte samfunnet
    • Konkurransesamfunnet
    • Medie- og informasjonssamfunnet
her og n norsken forts
Her-og-nå-norsken (forts.)
  • Læreren er (for)blitt en ”nærere” person:
    • Gruppedeltaker
    • Samtalepartner
    • Konsulent
    • Veileder
  • Samhandling er blitt selve nøkkelbegrepet i L97 og læreren er tiltenkt regissør-rollen
  • Barn av i dag er innstilt på behovstilfredstillelse og selvbekreftelse her og nå
her og n norsken forts24
Her-og-nå-norsken (forts.)
  • Prosessorientert skriving med rask respons
  • En ”her-og-nå-sjanger” som samtalen er kraftig oppgradert
  • Framvekst av en rekke elektroniske ”her- og nå- sjangrer
    • SMS-meldinger
    • Chat
    • E-post
  • Norsketimer er ikke lenger ”ventetid”, men ”væretid”
periodekritikk
Periodekritikk
  • Hvilken periode passer bildet best til?
  • Det er viktig å huske på at periodeinndelinger aldri er absolutte.
  • Elementer fra tidligere perioder vil som regel være med på lasset hele tida.

Slik dette bildet fra innledningen til norskkapitlet i L97 viser.

Ved et vinduHelene Gundersen 1886

hvordan vil framtidsnorsken se ut
Hvordan vil framtidsnorsken se ut?
  • Svært usikkert hvor, hvordan og hvorfor 2000-årsnorsken vil bevege seg
  • Fornyingsimpulser kommer fra små og store skolemiljø og fra et bredt fagvitenskaplig miljø
  • Faget og undervisningen er hele tiden under påvirkning av kulturelle og politiske omskiftninger – både nasjonalt og internasjonalt
hva med slindebirken
Hva med ”Slindebirken”?

” I skrivende stund er det krig på Balkan og uro i Europa. Vi blir dramatisk konfrontert med menneskelige basisverdier, vi virvles inn i folkeforflytninger, nye ideologier og nye kulturstrømninger. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg et norskfag som stabilt og ensidig er basert på det å være norsk i Norge.” (Inge Moslet 1999)

m lomr der i norsk 1 a spr kstudium
Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium:
  • Språklære
    • Grunnleggende innsikt i det norske språksystemet, både som skriftspråk og talespråk
      • Fonologi, ortografi, morfologi, syntaks, semantikk
    • Arbeide med språket i et kontrastivt perspektiv
m lomr der i norsk 1 a spr kstudium29
Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium:
  • Tekstlære
    • Kommunikasjonsteori
    • Sjangerlære
    • Tekstlingvistikk
    • Arbeide med tekster i ulike sjangrer:
      • Muntlige tekster
      • Elevtekster
      • læreboktekster
      • elektroniske tekster
m lomr der i norsk 1 a spr kstudium30
Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium:
  • Språkleg norm og variasjon
    • Dette emnet er svært nedtonet:
      • ”Noko kjennskap til sentrale trekk ved norsk talemål og nyare språkhistorie”
      • ”Kunnskap om språkvariasjon, språkendring, språkrøkt og språkplanlegging”
m lomr der i norsk 1 a spr kstudium31
Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium:
  • Barnespråk
    • Kunnskap om muntlig og skriftlig språklæring og språkutvikling
    • Utvikling av språklig bevissthet som grunnlag for lese- og skriveinnlæringa
    • Innsyn i innlæringssituasjonen og språklæringa for barn som har norsk som andrespråk
m lomr der i norsk 1 a spr kstudium32
Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium:
  • Lese og skriveopplæring
    • Sette seg grundig inn i ulike teorier om lese- og skriveprosessene
    • Arbeide med problematikken knyttet til lese- og skrivevansker
spr klige m lomr der norsk 2
Språklige målområder, Norsk 2

De språklige emnene i Norsk 2 avspeiler i stor grad tradisjonen:

e) Språkhistorie

f) Norrønt

g) Talemål og språksosiologi

h) Nabospråk

  • Nytt emne:

d) Multimediale tekster