1 / 28

Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling

Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling. Mona Nilsen, rådgiver. Hvorfor navnet?. Livskraftig signaliserer vilje, styrke, framtid og nye generasjoner Programmet handler om å skape livskraft , et livskraftig miljø, et godt sted å være og en livskraftig samfunnsutvikling Fellesskap

dayo
Download Presentation

Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling Mona Nilsen, rådgiver

  2. Hvorfor navnet? Presentasjon 2006 • Livskraftig signaliserer vilje, styrke, framtid og nye generasjoner • Programmet handler om å skape livskraft, et livskraftig miljø, et godt sted å være og en livskraftig samfunnsutvikling • Fellesskap • Det er i fellesskap med andre man kan få til forandring • Det handler om å være i noe, i motsetning til utenfor. Å være med i nettverkene, bo i kommunen og leve i et livskraftig felleskap.

  3. Vi fant ikke på dette selv… Presentasjon 2006 LA21 MIK-reformen Den samfunnsaktive kommune New local governance Bærekraftig Utvikling Fredrikstad- erklæringen New public management …og det finnes mange ”ryggsekker med erfaringer”

  4. Hvorfor er programmet ”nytt”? Presentasjon 2006 • Koblingen til kommunens rolle som samfunnsutvikler • Gamle holdninger er avleggs • Miljøarbeid er samfunnsutvikling • ”Det er bra med litt miljø, bare det ikke blir for mye av det…” • Kommer en ny trend? • Finne handlingsrom for lokalpolitikere og administrativ ledelse • Integrering i ordinære plan- og styringssystemer • Ikke lenger så avhengig av ”ildsjeler” • Kommunene skal lære av hverandre • Det kommune A og B har lært, skal kommune C erfare av, og kommune D bli motivert av

  5. Samarbeidsavtale med MD Presentasjon 2006 • Samarbeidsavtale mellom KS og Miljøverndepartementet om kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling for perioden 01.01.2006 – 31.12.2010 • Formål: • Utvikle en offensiv politikk for miljø- og samfunnsutvikling, i nært samarbeid med innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale og statlige myndigheter • Styrke kommunenes kompetanse • Utvikle og ta i bruk verktøy og arbeidsformer • Frambringe nasjonale indikasjoner • Gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler

  6. Livskraftige kommuner: Dimensjonene Presentasjon 2006 • Et vitalt, lokalt selvstyre • Samfunnslivskraft • Et allsidig, demokratisk foreningsliv • Foreningslivskraft • Høy yrkesdeltakelse, full sysselsetting • Næringslivskraft • En økologisk bærekraftig utvikling • Livsgrunnlaget

  7. Utgangspunkt i reelle utfordringer knyttet til minst to av temaene Presentasjon 2006 • Klima og energi • Viktige arealpolitiske hensyn • Friluftsliv, folkehelse og livskvalitet • Internasjonalt samarbeid • Framtidsrettet produksjon og forbruk. Miljøbasert næringsutvikling • Kulturarven som grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling Jobbe sammen i nettverk

  8. Eksempel på bilde for drøfting av arealbruk – fra Hovemoen-Storhove-Lågendeltaet på Lillehammer skogbruk bynært kulturlandskap tung infrastruktur Presentasjon 2006 Spredt bebyggelse verne område arealbruk mot vassdrag masseuttak Foto:Kjetil Bjørklund, KS

  9. Vår tids livskvalitet er individuell? Presentasjon 2006 Foto:Kjetil Bjørklund, KS

  10. Når sommeren er over, får jeg det fint også Presentasjon 2006

  11. ”Kommunenettverksmetoden” - slik jobber vi i læringsnettverk Presentasjon 2006 • Nettverk mellom ca 4-6 kommuner • Læring og erfaringsdeling • Gode eksempler • Omfatter minst to temaområder • Analyse av nå-situasjonen • Sammenligninger med de andre kommunene i nettverket • Knyttes til pågående prosesser i kommunene og ordinære plan- og styringssystem • Kompetansetiltak innen fag, styring og ledelse, prosess og samhandling

  12. Samlingene skal bidra til å Presentasjon 2006 nspirere til mer samfunnsaktive kommuner dentifisere status, utviklingstrekk, kommunenes resultater og mulige innsatsområder nvolvere kommunesamfunnet gjennom dialog og partnerskap ntegrere miljø og samfunn i ordinære plan- og styringssystemer og ordinær virksomhet verksette tiltak for en mer livskraftig kommune

  13. Nettverksarbeidet Presentasjon 2006 Egen kartlegging Egen utvikling Egen utvikling Oppstart-samling Nettverk-samling 1 Nettverk-samling 2 Nettverk-samling 3

  14. Hva bidrar KS med? Presentasjon 2006 • Prosessledelse • Utvikle og presentere gode indikatorer • Synliggjøre gode eksempler • Formidle metoder, verktøy og arbeidsformer • Trekke inn ressursmiljøer og beslektede satsinger • Følger opp forslag som kan videreutvikle og koordinere rammebetingelser og virkemidler

  15. Indikatorer og verktøy Presentasjon 2006 • Indikatorer • gir nødvendig informasjon om hvor kommunen er og hva som er de mest presserende problemene • kan problematisere og fremme politiske mål ved å sammenlikne byer, kommuner eller regioner • Alarmerer og prioriterer • Kan vise både status, årsaker og effekter • Utvikling av indikatorsystem • Både miljø og samfunn • Knyttet til prosesser i KOSTRA • Miljøstatus i kommunene nedlegges og integreres • Miljøstatus i Norge kommunemalen • Mange koblinger • Arealis, Sefrak, Norge digitalt, Kompas…

  16. Eksempel: Trondheim kommuneMiljø- og samfunnsperspektivet gjenspeiles i funksjonene Presentasjon 2006

  17. Hva forventes av deltakerne? Presentasjon 2006 • Politisk vedtak om deltakelse og forankring i administrativ ledelse • Aktiv deltakelse fra de som er direkte berørt: • Politikere • Toppledelse • Plan, styring, miljø og samfunn • Knytte satsingen til overordnet planlegging • Integrere i ordinære plan- og styringssystemer • Eget utviklingsarbeid mellom samlingene

  18. ”Keiserens nye klær?” Presentasjon 2006 MERVERDI er målet – men hvordan? • Koordinering med pågående prosjekter, nettverk, programmer osv – ikke i tillegg • Aktivt samspill med nasjonale og regionale ressurser • Tilbakekopling til nasjonalt nivå med erfaringer og behov for endrede rammebetingelser ===> Hovedmålgruppe er politisk og administrativ ledelse i kommunene – mens fagmiljøene (lokalt, sentralt og nasjonalt) vil være sentrale samarbeidspartnere

  19. Verktøy - forankring Presentasjon 2006 • Samarbeidsavtalen med MD • ..” satsingen i kommunene skal forankres i kommunenes overordnede planlegging og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem…” • .. .”Resultater skal formidles lokalt og samtidig danne grunnlag for utvikling og bruk av KOSTRA og www.miljostatus.no…” • Nettverksmetodikken i Programmet • Drøfting i egen kommune av forståelse av samfunnsutviklerrollen og hva den krever av indikatorer for å kunne måle utviklingen • KS har oversikt oversikt over nett-tilgjengelige indikatorer

  20. Stategiske veivalg Presentasjon 2006 • ”Miljøstatus” • Samarbeid med SFT • Overtakelse og integrering av Miljøstatus i kommunene • Miljøinformasjonsloven • ”Samfunnsstatus” • Samarbeid med KRD og SSB • Deltakelse i KOSTRA-grupper • Innspill fra Programmet til videreutviklingen av miljø- og samfunnsindikatorer i KOSTRA • Etablere samarbeid med Finansdepartementet og nasjonale bærekraftindikatorer • Samarbeid med SSB og GRID Arendal

  21. Systemets målsetting Presentasjon 2006 • Analysere status og utviklingstrekk for miljø og samfunn i deltakerkommunene. • sammenligning over tid med seg selv og med andre kommuner • Gi styringsrelevant informasjon til lokale beslutningstakere • Utvikle et verktøy som støtter opp under det lokale arbeidet med miljø- og samfunnsutvikling: Mer offensiv politikk, økt kompetanse, bedre statlige rammebetingelser og virkemidler • Verktøyet må ha lokal relevans, dvs. være fleksibelt og ta høyde for unike forutsetninger i den enkelte kommune

  22. Målgrupper Presentasjon 2006 • Lokalpolitikere (folkevalgte) • Administrativ ledelse i kommunen • Frivillige organisasjoner • Lokalbefolkningen – • den interesserte allmenhet • Faglige ressursmiljøer • Politiske partier

  23. Krav til verktøy Presentasjon 2006 • I størst mulig grad bygge på det som er • Brukervennlig og funksjonelt • Brukergrensesnitt tilpasset målgruppene • Geodata et viktig verktøy for forvaltning av arealer, naturressurser og kulturminner • Publikumsorientert • Rett informasjon til rett person til rett tid ”Miljø- og samfunnsstatus”

  24. Mål Kommunen Miljø- og samfunns- status Forenklet modell Naturøkonomisk analyse: Output: Resultatinformasjonen Hva vil vi? Presentasjon 2006 Hva skal til? (KOSTRA) R • Beskrivelse: • Hva ser vi? • Hvorfor • Konsekvenser • -> analyse DPSIR/ • SPIOR D I P S

  25. Hvordan nyttiggjøres indikatorene? Presentasjon 2006

  26. Hvilke behov er meldt inn? Presentasjon 2006

  27. Status, aktiviteter og erfaringer Presentasjon 2006 • Ca 100 kommuner har søkt (politisk vedtak) • Ca 15 nettverk starter opp i mars • Pilotnettverket Overordnet planlegging samling II • Indikatorbruk og behov • Liten bevisst og systematisk bruk (unntatt Oslo) • Ingen brukte Miljøstatus • Modellen • Fokus på mål og indikatorer knyttet til mål • Intervjuerunde starter • Pilotnettverket Overordnet planlegging + Fredrikstad • Mål: Identifisere og konkretisere brukerbehov på ”samfunnssiden”

  28. Presentasjon 2006 Takk for oppmerksomheten!

More Related