1 / 20

TETT – Prosjektet Renate Lunde – rådgiver/prosjektleder

TETT – Prosjektet Renate Lunde – rådgiver/prosjektleder. Fra 2007 har Jønsberg vgs jobbet med TETT-prosjektet som en del av kunnskapsløftet fra ord til handling.

dalia
Download Presentation

TETT – Prosjektet Renate Lunde – rådgiver/prosjektleder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. TETT – Prosjektet Renate Lunde – rådgiver/prosjektleder Fra 2007 har Jønsberg vgs jobbet med TETT-prosjektet som en del av kunnskapsløftet fra ord til handling. TETT står for Trivsel – Elev – Tilhørighet – Tilstedeværelse. Skolen har, som mange andre, slitt med høyt fravær og lav gjennomføringsprosent. Dette ønsket vi å gjøre noe med!

  2. Bakgrunn Resultater Hva har vært bra? Hvorfor? Nyttige verktøy Hva kan gjøres bedre? Hvordan? Hvor er vi nå?

  3. Bakgrunn Eksamensoppgave på karriereveiledningsstudiet 2006 med følgende problemstilling: Hvordan kan jeg som karriereveiledningsadministrator legge til rette for samarbeid mellom organisasjoner slik at dette kommer våre elever til gode? Utgangspunkt i fravær og frafallsproblematikken, og bygge opp et nettverk av samarbeidspartnere. Startet opp et samarbeid med NHO og NAV Søknad i programmet Kunnskapsløftet - fra ord til handling vinter 2007, veiledet runde.

  4. Oppstart prosjekt skoleåret i 07 – 08: 120 elever og 50 ansatte. Høsten 2008 ble studietilbudet på skolen utvidet til også å gjelde Teknikk og industriell produksjon (VG2 arbeidsmaskiner) og påbygging til generell studiekompetanse: til sammen 210 elever. I dag: 240 elever

  5. Resultater Resultater

  6. Forankre i skolens ledelse, medarbeidere, andre bidragsytere (NHO, NAV), skoleeier, elever, foresatte og kompetansemiljø (HiAk). Forberede prosjektet Kartlegge • Oppstartsprosess: Udir, fagmiljø og vgo på besøk • Intervju av elever, ansatte og foreldre i tillegg til observering av undervisning. • Organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse • Kartlegging av elevene: startsamtaler og faglig kartlegging Involvere alle ansatte: relasjonsbygging og felles rutiner • Rolle og oppgavegjennomgang: se elevene på en aktiv måte - bry seg, nye rutiner på hvordan en melder fra i systemet Hva har vært bra? Hvorfor?

  7. Første prosjekt år - mange baller i lufta Noe rulla og gikk greit Viktig å sette dette i system og jobbe målretta! Noe gikk ikke

  8. Noen områder ble plukket ut • Psykisk helse og ungdom • Klasseledelse og tilpasset opplæring – Thomas Nordahl: observasjon → kollegaveiledning → personlig utviklingsplan → medarbeidersamtaler → skolens utviklingsplan: prosesser • Evaluering for, av og som læring • Organisatoriske grep: Stillingsplan og timeplan; færre lærere på hvert trinn Klassens time, øke kontaktlærerens tid med elevene • Foreldresamarbeid • Rutiner: oppfølging av fravær, melderutiner til rådgiver. Medvirkning: styringsgrupper. Kartlegging/startsamtale. Kontaktlærerhefte. Færre elever pr kontaktlærer • Elever og ansatte har ett felles mål – økt gjennomføring. Ha konkrete måltall som vi jobber mot og som elevene vet om!

  9. Hva er årsaken til økt oppmøte og gjennomføring? Elevene blir sett og hørt fra dag 1 • Jeg er sikker på at jo mer elevene føler seg sett, jo større er motivasjonen for å møte opp. (leder) • Det er viktig med kartleggingssamtaler slik at lærere forstår at elevene har forskjellig bakgrunn og opplever krav i hverdagen på forskjellig måte. (lærer) • Elevenes tilhørighet til skolen har i stor grad bidratt til mindre fravær. (foresatt) • Fokus på klasseledelse og relasjoner, samt elevmedvirkning. (leder) Kontaktlærere har en sentral rolle • Det at elevene melder fra til kontaktlærer når de ikke møter og at kontaktlærer følger opp raskt, er noe jeg vil trekke fram som positivt.(kontaktlærer) • Tydelige regler og fokus på fravær har bidratt til mindre fravær (foresatt) • Færre elever per kontaktlærer - gir tettere oppfølging både i forhold til elev og foresatte.(kontaktlærer) • Mer oppfølging fra lærere, og mer kommunikasjon lærer - elev. (elev)

  10. Læringsmiljø med fokus på mestring • Tilrettelegging, men også oppnåelige arbeidskrav er viktig for mestringsfølelse. (lærer) • Konkrete tilbakemeldinger i hvert enkelt fag og variasjon i timene.(elev) • Skolens ledelse har hatt tydelig fokus på skolens mål og har kommunisert dette videre i organisasjonen både til avdelingsledere, lærere og elever. Foreldrene har også blitt involvert i målsettingene i prosjektet. (skoleeier)     • Forankring i skolens ledelse. Del av skolens handlingsplan og at hele det voksne miljøet deltar i arbeidet med å forebygge fravær/frafall og har felles rutiner for oppfølging av elever som er i faresonen. (NHO) • Vi har blitt mer bevisst på å ta kontakt med elevene og kontakten er uformell. Vi fører ikke fravær og setter karakterer, derfor tror vi elevene har noe annerledes kontakt med oss enn lærerpersonalet. (renholder) Alle grupper ansatte, foresatte og andre er involvert

  11. Nyttige verktøy Kontaktlærerhefte • Ferdige ”oppskrifter” og skjemaer • Kartleggingssamtaler • Styringsgrupper • Rutiner for henvisning til rådgiver • Huskeliste skolestart • Info ellers som er viktig for • kontaktlærere

  12. Hva kan gjøres bedre? Hvordan? • Viktig å ha trykk på tematikken når prosjektet • er ferdig.(leder) • Elevene blir mer motivert når undervisningen • har fokus på yrkesutøvelse, har praktiske og • relevante oppgaver og får konkrete • tilbakemeldinger.(kompetansemiljø) • Holde læringstrykket oppe gjennom hele året • (elev) • Det blir viktig å opprettholde fokus på • oppmøte og gjennomføring. Samtidig blir nok • klasserommet den viktigste arenaen hvor • lærerne samme med elevene kan arbeide • mot bedre læringsutbytte.(skoleeier)

  13. Ingen tryllestav…….. det finnes ingen tryllestav, ingen universalmedisin mot frafall i videregående opplæring. Arbeidet må i stedet preges av systematikk – en ansvarsfordeling og plan som bidrar til at det blir hele skolens oppgave (Trond Buland – Sintef). Økt fokusering , tydelige krav og konkrete tiltak mot de samme målene

  14. Erfaringsspredning • Sluttrapport: ny runde med organisasjons og ståstedsanalyse • Artikkel på http://www.utdanningsdirektoratet.no/Artikler/_Skoleutvikling/_Fra-ord-til-handling/Artikkelstafetten-Praktisk-skoleutvikling/ eller på www.jonsberg.vgs.no • Sluttsamling for prosjektene med økt gjennomføring – erfaringsspredning på tvers av fylker

  15. Dette ble sendt inn til kunnskapsdepartementet og presentert for statsråden

  16. Helhetlig skoleutvikling og endring av praksis? Ja, men en må se utviklingen over en lengre tidsperiode en prosjekttiden. Endring i klasserommet? - Trivsel • Elev • Tilhørighet • Tilstedeværelse Hvor er vi nå?

  17. Skolen har utviklet et verdidokument istedenfor pedagogisk plattform. Viktig å ha noe felles vi står for, og som alle ansatte har et eierforhold til.

  18. Ikke et dokument som ligger bortgjemt i en skuff – men brukes aktivt i undervisning, arbeid med læringsmiljø, medarbeidersamtaler og ansettelse

  19. 100 % oppslutning om å gå inn i nye prosjekter • KLL- prosjektet: klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte • VEL–prosjektet: voksenrollen, elevrollen, lederrollen – vil hverandre vel • OPF- prosjektet: organisasjon – personal – funksjonsanalyse. Tilpasse/utvikle organisasjonen til dagens- og morgendagens situasjon med hensyn på nivåer og struktur

  20. Kan komme langt og fort fram ved å fly i samme retning!

More Related