1 / 26

Fortelling

Fortelling. Hva er en fortelling?. Fortelling hører til sjangeren skjønnlitteratur, og vi kan dele fortellersjangeren inn i undersjangere som f.eks. eventyr, sagn, fabler, noveller og romaner. Ordet sjanger betyr « tekstype » slike fortellende tekster blir også kalt episk diktning.

clint
Download Presentation

Fortelling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fortelling

  2. Hva er en fortelling? • Fortelling hører til sjangeren skjønnlitteratur, og vi kan dele fortellersjangeren inn i undersjangere som f.eks. eventyr, sagn, fabler, noveller og romaner. Ordet sjanger betyr «tekstype» slike fortellende tekster blir også kalt episk diktning.

  3. En god fortelling gir oss en god opplevelse, og noen prøver å gi oss en lærdom. Fortellingen kan være muntlig eller skriftlig, men opprinnelig var fortellingen muntlig. • Vitser er eksempel på de korteste fortellingene vi har og de er gjerne formet slik at de skal være lette å huske fordi vi gjerne vil fortelle dem videre til andre.

  4. Kjennetegn på fortelling • Alle fortellinger har en begynnelse eller en innledning der en gjerne får vite litt om tid, sted og personer som er med i fortellingen. • Så kommer det vi kaller midtdelen eller hoveddelen der selve handlingen, spenningen, går for seg. Hoveddelen leder fram mot en løsning av det som skjer i fortellingen og så er det en avslutning på fortellingen.

  5. Det mest typiske for alle fortellinger er at tiden spiller en viktig rolle: først skjer det noe, så skjer det, så skjer det osv. En forteller historien fra begynnelsen til slutt. • Handlingen kan gå for seg over kortere eller lengre tid, men trenger ikke alltid starte med begynnelsen, en kan starte med slutten eller gå rett inn i handlingen. • En fortelling har også alltid noen som forteller, dette finner du mer om under virkemidler.

  6. Virkemidler • Forteller • Når du skriver en fortelling, må du bestemme hvem av personene som skal oppleve og fortelle handlingen. En kan ha en jeg – forteller «Jeg så alt som skjedde…», eller en kan ha en tredjepersons forteller: «Han/hun så at vennen syklet videre…».

  7. Symbol • Symbol er gjerne ord for noe konkret som skal beskrive en tanke eller en ide. F.eks: Hjerte. Dette er tegn som gir oss tanker og assosiasjoner rundt kjærlighet eller kors som symbol på døden.

  8. Synsvinkel • Synsvinkelen er avgjørende for hvordan leseren oppfatter det som skjer. F. eks. Du kjenner eventyret om Rødhette og Ulven. I dette eventyret opplever vi handlingen fra Rødhette sin synsvinkel. Dersom eventyret hadde blitt fortalt av ulven eller bestemoren, hadde det blitt sett fra deres synsvinkel.

  9. Sammenligning F.eks. «Han var sen som en snegle». «Hun var sulten som en ulv». Ordene som og liksom er det vi kaller nøkkelord i en fortelling. Disse ordene blir også mye brukt i språket vårt.

  10. Metaforer F.eks. «Hun er en perle». En metafor blir brukt som et bilde på noe annet. En metafor kan også forklares med at det ofte er en skjult sammenligning, men ordene som og liksom blir IKKE brukt.

  11. Kontraster f.eks. Krig – fred, stor – liten, liv – død katt – mus. «De var som hund og katt». Noen ganger kan det være virkningsfullt å sette ord med motsatt betydning opp mot hverandre.

  12. Personifisering eller besjeling F.eks. «Sorgen og gleden vandrer sammen». Personifisering betyr at man gir abstrakte ting menneskelige egenskaper. Mange velger å bruke ordet besjeling, og det betyr at man lar døde ting tenke og snakke. For eksempel: «Blodet roper fra årene mine».

  13. Beskrivelse • Karakteristikker av miljø og personer. Husk å bruke sansene dine når du skriver skildring. • Hva ser du? • Hvilke lyder hører du? • Hvordan lukter det? Du skal beskrive både situasjoner, omgivelser og personene som er med i fortellingen.

  14. I en god fortelling varierer forfatteren gjerne mellom de fem fortellermåtene. • Handlingsreferat • Her forteller vi hva som skjer eller har skjedd • Et eksempel: Per kom hjem fra skolen klokka ni den første dagen i uka. • Replikker • Her gjengir vi det personer sier. Dette kan vi gjøre gjennom direkte tale. • Et eksempel: Da sa Petra til Jens: - Du er den kjekkeste gutten jeg noen gang har møtt!

  15. Indirekte tale: • Vi kan også fortelle det samme gjennom indirekte tale: • Petra sa at Jens var den kjekkeste gutten hun noen gang hadde møtt. • Tankereferat: • Vi gjengir det én eller flere personer tenker. • Eksempel: Det hadde vært hyggelig å ha en god venn, tenkte Kari.

  16. Skildring • I gode skildringer bruker vi ordklassene adjektiv og verb flittig. Hva synes du om Mikkjels Fønhus sin skildring nedenfor? • «Det kviner ikke der rovfuglen tar seg fram. Det piper ikke. Stille er rovfuglens flukt. Det er det samme som revens smygende gang, som mårens lurjakt på orren i snaret, bare at her er kvisker og forråder. Hauken ser tiurflokken framme på høgda skimtevis mellom trærne, som møter den vilt kappløp og svinner bakover. Så åpner skogen seg med ett for en myr, og på den andre sida av myra er det tiurene sitter. Nå tar haukevingene til å arbeide rasende, kaster kroppen framover i voldsom fart. Som en strek skjærer hauken ut over den åpne myra.»

  17. Mikkjels Føhus: • Rauten «Den morløse elgkalven blir av bygdefolket kalt Rauten fordi den kan raute som et krøtter om høstkveldene. Rauten går ikke som et vanlig jordisk dyr, men som et halvt åndelig vesen som folk sjelden kan se. Sporet etter han ligner ikke på andre elgfar, og bly biter ikke på han.

  18. Det vi kan kjenne en fortelling igjen på, er at de er bygd opp på samme måten, det kan være den enkle fortellingen som du skrev som førsteklassing eller en roman på flere hundre sider.

  19. Utfordringen for deg når du skal skrive en fortelling, blir å fortelle levende. Du må stille deg spørsmålene: Hva ønsker jeg å fortelle, og hva er viktig, eller ikke viktig å ta med. • Tenk over: • Hvem er det som skal være med? Det bør ikke være for mange. • Hva skjedde? • På hvilke tidspunkt og hvor skjedde det? • Hvorfor skjedde det?

  20. Form og innhold Grovt sagt så er det en litterær tekst satt sammen av form og innhold. Formen er måten tekst er presentert på, og innholdet er det som teksten handler om.

  21. Når du skriver en fortelling, gir du opprinnelig et referat av en sann eller oppdiktet handling, og du behøver ikke fortelle akkurat slik det var. Det er lov å trekke fra og legge til.

  22. Det du skal ha i tankene, er at form og innhold skal danne en helhet. Det som er poenget, er at du får fram en handling som er interessant, spennende, lærerik, merkelig, trist eller morsom. Da må du kanskje trikse litt med sannheten, men du må ikke overdrive så mye at ingen tror på deg. Det kan du derimot gjøre dersom det er en fantasifortelling.

  23. Innledning • Du lurer sikkert på hvordan du skal innlede/begynne en fortelling. Der er alltid en begynnelse, og den er viktig og kan skrives på mange forskjellige måter. Begynnelsen er viktig fordi den skal fange interessen til leseren. • Et eksempel på en innledning kan være: • Presentasjon av tid, sted og personer. • En situasjon midt i handlingen. • Å starte med slutten. • Å henvende seg direkte til leseren. • Stemningsbeskrivelse eller skildring.

  24. Hoveddelen • Det er alltid en hoveddel i en fortelling, og mesteparten av handlingen går for seg her. Spenningen i handlingen bygger seg opp mot en løsning eller avslutning i hoveddelen. Denne spenningen kan være en konflikt som skal løses eller overvinnes eller et problem.

  25. Slutten • I en fortelling er det alltid en slutt der spenningen utløses. I forhold til starten av fortellingen, så er situasjonen i slutten endret. En fortelling kan ha varierte avslutninger som er overraskende eller morsomme.

  26. Overskrift • En god overskrift er med på å fange blikket og interessen til leseren. Når du skal skrive en fortelling, så kan det være lurt å vente med overskriften til slutt. Da kan du legge arbeid i å finne en overskrift som passer til det du har skrevet, og som er med på å gjøre leseren nysgjerrig. • Hvem forteller du til? Det er viktig å tenke over hvem som skal lese/høre fortellingen din • Du må helst synes at det du skriver er kjekt å lese selv, da vil sikkert andre like det også. • Tenk spesielt på innledningen, den bør være slik at leseren får lyst til å fortsette.

More Related