Linjer i forvaltningspolitikken på IKT-området

1. Linjer i forvaltningspolitikken på IKT-området • Det historiske perspektivet • Konfliktlinjene • Hva kan vi lære • Fremtidens forvaltning - Hva vil vi og hvordan? FINF 4001 seminar 16092009

2. IKT-politikken : En del av forvaltningspolitikken eller eget politikkområde? Som ytterpunkter er det formulert to motstridende hypoteser • IKT har i hovedsak vært anvendt som et redskap med sikte på å nå de generelle målene i forvaltningspolitikken (verktøyperspektivet) • Utvikling, innføring og bruk av IKT har utgjort en betydelig drivkraft og premissgiver for utviklingen av forvaltningspolitikken (teknologiperspektivet) Målet er å avdekke i hvilken grad det har vært en rimelig balanse mellom disse to sett av krefter FINF 4001 seminar 16092009

3. Slikt begynte det i 1957/58 Emma er startklar FINF 4001 seminar 16092009

4. EMMA – en trang fødsel ! • 1953 Holkortsentralen på Vestlandet etablert • 5. april 1956 EMMA AL (Elektronisk Matematikk-maskin) etablert: • Ønsket å anskaffe en IBM 650 for blant å beregne skatt • Men Finansdepartementet var skeptisk, fordi Statens Rasjonaliseringsdirektorat hadde konstatert at • ”de opplysninger som er lagt fram for Rasjonaliseringsdirektoratet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av lønnsomheten av de utgifter det her er snakk om” • Våren 1958 (7. mai): EMMA beregner skatt av årets inntekt • Einar Rose uttaler indignert at ”man har den freidighet å oppkalle en elektronisk datamaskin etter min kone, og endog erklære at Emma står til disposisjon for hele landet ” Kommunene var altså først ute med å ta i bruk EDB i forvaltningen FINF 4001 seminar 16092009

5. Det teknologiske perspektiv : 50 års utvikling FINF 4001 seminar 16092009

6. Norsk offentlig IKT-politikk i fortid Noen korte historisk tilbakeblikk 1953: Første interkommunale hullkortsentraler etablert 1957: EMMA Beregner skatt for skatteytere på Vestlandet 1957: Finansdepartement oppretter et utvalg for å utrede EDB-behovet 1958: Første EDB-maskin i staten (Statistisk sentralbyrå 1961: Rådet for databehandling i staten, samarbeidsforum for edb-anlegg 1968: Forslag om Datadirektorat under Finansdep. 1970: Kontaktutvalg mellom kommunal og statlige edb-bruk 1972 : Statens datasentral (og Fad) etablert 1979: Statens DB-råd nedlagt 1982: St. mld 12 (82-83): Desentralisering og effektivisering av offentlig DB Desentralisering av ansvar og myndighet forsterkes 1983-1985: Innføring av Infotrygd og Nortrygd 1986: Statens Datasentral etablert som AS 1988: Konkurranse om fellessystemer (Lønn, regnskap, ..) 1989: Nasjonal Infrastruktur for edb etablert 1992 : Kongelig res. Om Norsk OSI-profil og åpne systemer 1995: Første offentlig virksomhet på nett, i ca 2000 første tjeneste 2005 : St. mld. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle FINF 4001 seminar 16092009

7. NoU 1973: 43 Om planlegging av databehandlingen NoU 1973:43 uttaler blant annet : ” behovet for bedre samordning av arbeidet med planlegging og utvikling av edb-systemer, og spesielt forslag om en felles begreps- og systemstruktur og planleggingssystem” Mens utredningen foreslår et sentralt planleggingssystem for edb-sektoren, vektlegger Forbruker- og adm. departementet her at ” ansvaret for administrativt utviklingsarbeid påligger primært den enkelte institusjon. Det bør derfor ikke gjennomføres sentrale, overordnede ordninger når det gjelder organisering av databehandlingen som medfører vesentlige endringer i dette forhold. Databehandlingsfunksjonene må vurderes som hjelpefunksjoner som det ikke kan være naturlig å ha en for sterkt sentralisert planlegging for.” St. mld. 37 (1974-75) Om planleggingen av databehandlingen i staten FINF 4001 seminar 16092009

8. Se Inst. S. nr. 256 (1974-1975) Instilling fra adm. komiteen om planlegging av databehandling i staten Likeledes : det er ikke tilstrekkelig grunnlag for en beslutning om oppbygging av en integrert systemstruktur i forvaltningen. [..] Utviklingen i retning av større samordning må først og fremst skje gjennom løpende praktisk samarbeid og kontakt mellom de enkelte departementer og institusjoner. [..] EDB er en av flere virkemidler i realiseringen av statsforvaltningens mål, og det er viktig at utviklingen på datafeltet blir tilpasset andre utviklingstiltak av organisatorisk, systematisk og personal-administrativ art. Utsagnet illustrerer på en treffende måte noen av de spørsmålene som det har vært mest strid om i statens IKT-bruk. FINF 4001 seminar 16092009

9. NoU 1978: 48 versus St. mld 12 Noen av forslagene og dens skjebne St mld. 12 (1982-83) Desentralisering og effektivisering…. • Fad skal ha et initiativtakende rolle ,og trekke opp retningslinjer, men ikke kunne gripe inn i enkeltsaker • Begrenset samordning eller koordinering, dette skal skje gjennom ordinære politiske og administrative organer. R-direktoratet skal ha en koordinerende for standardisering • Hensyn til sikkerhet og sårbar tilsier varsomhet å etablere for omfattende fellesløsninger • Opprette et rådgivende datapolitisk råd NOU 1978:48: Offentlig databehandling……. Fad skal ha det overordnede ansvar for statens databehandling • Styrke samarbeidet mellom stat og kommune • Vekt på å standardisere dataelementer og forenkle mulighetene for utveksling av data på tvers • Etablere og vedlikeholde system- og utstyrskatalog • Fastlegge felles rammer og modeller for systemutvikling, oversikt over erfaringer med bruk av ulike metoder FINF 4001 seminar 16092009

10. Hva er sammenhengen mellom forvaltningspolitikken og IKT-politikken . . . . . . . . . . . . FINF 4001 seminar 16092009

11. Rammer for norsk eForvaltning i dag ? 13 FINF 4001 seminar 16092009

12. Hva kan vi lære av denne historia? Hvorfor har vi ikke oppnådd de ønskede målene? • Manglende/utilfredsstillende tekniske løsninger – viktig, men ikke hele forklaringen • Forvaltningens struktur – sektorisering og desentralisering mm skaper mange utfordringer • Målkonflikter, f eks (intern) effektivisering versus brukerorientering og helhetstenkning • Politiske prinsipper og føringer • Skiftende politiske prinsipper og prioriteringer • Manglende kunnskaper om teknologien dynamikk • Manglende evne til å lære av tidligere feil • Organisatoriske og kulturelle forhold • Maktperspektivet: departementer og direktorater styres av mennesker med prestisje og egeninteresser • ….. FINF 4001 seminar 16092009

13. Noen tanker om framtidas forvaltning En kort skisse av 3 ulike, forenklede scenarioer • Forvaltningen som et fortsatt tradisjonelt byråkrati • Forvaltningen som moderne – tar raskt i bruk ny teknologi FINF 4001 seminar 16092009

14. Teoretiske utgangspunkter - 1 Forvaltningen som fortsatt tradisjonelt byråkrati • Forståelse av forvaltningen som en byråkratisk organisasjon: sektorisert og linjeansvarsmodellen • Veldefinert makt- og styringsstruktur som grunnlag for beslutningsprosesser på ulike nivåer • Vekt på at politisk bestemte sektorinteresser skal ivaretas • Beslutninger om utvikling og bruk av IKT styres i hovedsak i overensstemmelse med denne struktur Utfordring: Hvilke krav stiller dette til etablering og drift av tverrsektorielt samarbeid og styring av interorganisatoriske systemer FINF 4001 seminar 16092009

15. Teoretiske utgangspunkt 2:Forvaltningen som moderne – tar raskt i bruk ny teknologi ved dynamiske prosjektorganisasjoner • Hovedmålet er å tilby teknologisk avanserte og brukervennlig løsninger som betjener publikum og næringslivet • Forvaltningens systemer skal spille sammen med tekniske løsninger i næringslivet • Teknologiutviklingen legger viktige premisser for IKT-politikken i forvaltningen • Forvaltningens IKT-bruk er også et viktig marked (og laboratorium for bransjen) Hva innebærer dette for organisering av IKT-systemene (både utvikling og drift) FINF 4001 seminar 16092009

16. FINF 4001 seminar 16092009

17. Teoretiske utgangspunkt 3Forvaltningen opptrer mer som et samordnet konsern • Hovedmål å sikre befolkningen sine rettigheter gjennom lett tilgjengelige brukertjenester • Kostnadseffektivitet og brukerorientering i fokus • Styring gjennom regelverket med sikte på å oppfylle folks rettigheter eller ønsket og sterkere styring • Vekt på overordnet styring: helhetstenkning framfor sektorinteresser • Standardisering og samordning, både regulatorisk, organisering og tekniske løsninger • Vekt på felles infrastruktur og fellesløsninger Hvilke utfordringer vil dette innebære for forvaltnings-utviklingen? FINF 4001 seminar 16092009

18. Sentral database m/data fra lærestedene Sentral database m/data fra lærestedene Kontroll av opptak og betalt semester- avgift 6 Skatte- direktoratets m/kontonur + fødselsnr Skatte- direktoratets m/kontonr + fødselsnr LKs bank- forbindelse LKs bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Betalings- oppdrag 8 8 Kontroll av kontonr 2 2 7 7 Søknad med kontonr Søknad med kontonr LIS 1 1 E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB 3 Vedtak WEB/ Front end 4 5 Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev KUNDE Eksempel : Utdanningsektoren, blant annet med lånekassen og Samordnet opptak FINF 4001 seminar 16092009

19. F eks utdannings-sektoren Altinn-modellen Hvordan vil en framtidig forvaltning se ut FINF 4001 seminar 16092009

20. Digital forvaltning er endring på flere nivåerog innebærer store politiske utfordringer : • Strategisk – målorienteringen: Endringer i mål, prioriteringer og innretningen av offentlig sektor • Taktisk - organisatorisk : ny samarbeids- og samhandlingsformer og arbeidsdeling mellom offentlige virksomheter Finne en hensiktsmessig organisering og arbeidsdeling • Operativt : Endre tjenesteyting, oppgaveutføring og samvirke med borgere og næringsliv mm Utvikle og ta i bruk en tilfredsstillende teknisk infrastruktur og adekvate løsninger Hvilken rolle spiller IKT i denne utviklingen: Styrende – muliggjørende – eller nøytral? FINF 4001 seminar 16092009

21. Autonom teknologi -lineær utviklingstrekk? En lineær modell for teknologisk utvikling: Oppfinnelse Innovasjon Spredning og brukAlminneliggjøring Introduksjon Vekst Modning Metning Nedgang Dette gjelder både prosess eller produkt - innovasjoner Ny teknologi Tilsiktede effekter 23 Seminar i Statskonsult 11.10. 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO FINF 4001 seminar 16092009

22. Ikke-lineær utviklingstrekk Alternativ modell for teknologisk utvikling: Tilsiktet effekt .. Utilsiktet virkning Uønsket virkning Ny teknologi Resultater Hvordan er vi forberedt til å håndtere de utilsiktede og uønskede virkningene? 24 Seminar i Statskonsult 11.10. 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO FINF 4001 seminar 16092009

23. En kumulativ’ spiralmodell for teknologisk utvikling. Spredning Nyskapning Bruk Oppfinnelser Ikke styring fra toppen, men ”drifting og kultivering”! 25 Seminar i Statskonsult 11.10. 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO FINF 4001 seminar 16092009