Bygmester Solness

1. BygmesterSolness

2. Stykket i Ibsens biografi og produksjon • Det første av den siste «firer»-gruppa (symbolske dramaer) • Det første stykket etter tilbakekomsten til Norge • De fire siste stykkene har ofte vært sett på som Ibsens eget tilbakeblikk på sitt liv og forfatterskap • Tilsynelatende sterke selvbiografiske innslag; bl.a. historien om Emilie Bardach

3. «symbolsk drama» • Realismen viker • Hildes inntreden er noe av det tegnet på at stykket fjerner seg fra det realistiske • Sceneorganiseringen betyr mindre • Dialogene får større plass og betydning • Mystikken, dunkelheten og det gåtefulle får større betydning • Stykket har omvendt spilleretning: fra venstre mot høyre (Sv. Christiansen: det umulige)

4. scenestruktur • Ca. 1 1/2 dag (fra ettermiddag 1. dag til kveld 2. dag) • Fra et innelukket rom uten vinduer via et åpent rom med vinduer og dører til en åpen veranda ute: fra stengsel til frihet? • Ekspoisjonsproblem: problemet i samtalen mellom Ragnar, Knut Brovik og Solness i begynnelsen av første akt følges ikke opp. Det blir en helt annen komplikasjon (og dermed gir Ibsen stykket en ny dramaturgisk struktur)

5. Komposisjonsstruktur • Fem underlige fortellinger erstatter den retrospektive teknikken: • Kajas opplevelse av å være tilkalt av bygmesteren • Hildes påstander om hva som skjedde i Lysanger 10 år tidligere • Brannen som la grunnlaget for Solness’ karriere • Solness’ observasjon av sprekken i skorsteinen • Bygmesterens dialog med den allmektige under tårnbestigningen i Lysanger

6. Metaforrikt drama 1 • Byggmester: dikter • Byggmester: Gud • Bygge barnesjeler (s. 31) • Bygge hjem, bygge tårn, bygge kirker • Hilde hadde bare et bur der oppe (s. 46) • Har Brovik bygd broer? • Tårn og krans: stigning og fall (sml. Peer Gynt) • Tårn og krans: vekst og død • Tårn og krans: fallos og kvinnekjønn

7. Metaforrikt drama 2 • Hilde: homonym for et verb (‘å hilde’) som betyr «å få i sin makt, besnære, lokke, dåre». Brukes først og fremst i erotiske kontekster • Troll: (bl. a. s. 31 og mange flere) • Hilde vil være en rovfugl, ikke en skogsfugl • Hilde snakker om sang i luften, harper i luften, kongerike • Luftslott med grunnmur • Alines ni dukker (de ni muser?)

8. Temaer 1 • Ungdommen som banker på og truer (Ragnar, Hilde, Poltergeist?) • Den nye tid som banker på og truer, krever sin plass (Ibsen hadde nettopp hørt Hamsuns foredragsserie) • Har Ibsen her tatt Hamsuns krav om å beskrive det dunkle og ukjente i menneskesinnet på alvor? • Estetismen: å brutalt utnytte et hvert livsforhold til estetiske formål; det estetiske vs. det moralske livssyn • Selvforherligelse og selvfornektelse

9. Temaer 2 • Ragnar, Knut Brovik og Kaja: loslitte, lut og sykelig: det usunne • Solness: livskraftig og potent; knebelsbart; jakke med ståkrage; • Det biografiske: er egoisten Solness en slekning av Brand og dermed et bilde på Ibsen selv • Å ha makt, og å ta makt • Makten som er erotisk betinget • Forholdet Solness – Hilde: både et kjærlighetsforhold og en djevlepakt

10. Temaer 3 • Å gi etter for erotisk dragning: er det frihet eller tvang? • Gjøre det umulige • Er bygmesterens henvendelse til Kaja tidlig i første akt kun et kynisk spill? (s. 4, les!) • De omvendte maktforholdene mellom Knut Brovik og bygmesteren • Solness’ kynisme: Han sier omtrent det samme til Kaja (s. 7) som han sier til Hilde i 3. akt (s. 44) • Alines ulykke er blitt til Solness’ lykke • Aldri lys inn i huset; Hilde kommer: «nu lysner det» (s. 25)

11. Tausheten • Stykket starter med taushet • Vanndrikkingsscenen s. 6 • Solness’ uavsluttede setninger (s. 12 o.fl.a) • Det usagte (s. 15) • Hildes taushet etter fortellingen om kysset (s. 18) • Avbrytelser og taushet (s. 23) • Solness vil ikke snakke med Aline om de store spørsmålene; tomheten (s. 24 og 25) • Aline går når Solness kommer (flere steder) • Hildes taushet s. 37 «Spill ikke tiden med snakk» • Hildes nye taushet s. 44

12. Språklig karakteristikk av personene • Hilde og Solness: «så’n»; gjengir den naturlige muntlige uttalen av det skriftlige «sådan». Det er bare de to bruker denne uttalemåten. Binder dem sammen gjennom noe naturlig • Hilde: «spænnende»: s. 33, s. 35, s. 40, s. 47, s. 53 – i mange av sammenhengende svært kynisk eller pervertert (bl. a. «det må være spænnende å bli fanget» s. 35) • Aline: «det er min pligt…»

13. Trekk ved Hilde • Kommer i matroskrage og sjømannshatt som hun tar av i første akt (en slags strippescene) • Snakker om det skitne undertøyet sitt • I 2. akt er kjolen nedfelt: er hun blitt mer kysk og moden? «Nu falder det» (s. 26) • Barnslig, men samtidig bestemt • Har destruktiv makt • Hildes løgn til Aline om Solness’ hukommelse

14. Hilde og Halvar Solness • De to drømmeaktige fortellingene: • Først i fortids framtid (kondisjonalis eller konjunktiv) • s. 33 • Så i futurum • s. 46 • Hildes fortelling om kysset; Solness benekter; Hildes taushet • Solness’ eventyrfortelling

15. Relasjon til andre stykker • Stigning og fall: Peer Gynt • Den egoistiske kunstneren: Brand • Rommet i 2. akt: blomsterværelset i Gengangere • Hilde: femme fatale som Hedda (og kanskje Rebekka West?) • Det hvite sjalet (som i Rosmersholm) • Aline og blomsterkannen: Gengangere og Rosmersholm