1 / 27

Reklame

Reklame. Reklameutgifter. Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non-price” konkurranse mer og mer vanlig Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen

casper
Download Presentation

Reklame

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Reklame

  2. Reklameutgifter • Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd • Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non-price” konkurranse mer og mer vanlig • Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen • Reklame kan være kraftig adgangshindring for nye bedrifter - mer om dette siden

  3. Reklame • Salg avhenger av pris og reklame • Q = f(P,A) • Reklame fører til skift i etterspørselskurven, men kan også gjøre kurven mindre elastisk • Resultat avhenger også av reklame-kostnader

  4. Med reklame blir det skifti etterspørselskurven -- gjennomsnittskostnader øker, men MC endres ikke AR og MR er gjennomsnitt-pris og inntekt uten reklame. MC P1 AR’ AC’ P0 AC MR’ AR MR Q0 Q1 Virkninger av reklame $/Q Kvantum

  5. Virkninger av reklame • Presentasjon i Pindyck •  = PQ(P,A) - C(Q) - A • Reklamekostnader (A) fast • Presentasjon i Martin •  = PQ(Ap+A,P) - cQ(Ap+A,P) - F - PAA • Ap og A er hhv. tidligere og nåværende reklame

  6. Reklame, forts. • Som alltid har vi at MR = MC • Martin 8.12: MR = Q • P + P • Q • Pindyck: MR = P + Q •P/Q • Vi kjenner fra tidligere Lerner kriteriet • L = (P - MC)/P = 1/-Ed • Martin: MC = c, Ed = EQP

  7. Reklame, forts. • Reklame - pass på • Økt salg fører også til økte variable kostnader • Grenseinntekten (MR) er verdien av den økte omsetningen på grunn av reklame • MC = MR, dvs • P • Q = c • Q + PA •A

  8. Dorfman - Steiner kriteriet • Optimal reklameinnsats er gitt ved • Reklame elastisitet

  9. Dorfman - Steiner kriteriet • Dorfman - Steiner sier oss at • Mer reklame, jo mer pris > grensekostnad • Mer reklame, jo mer salg påvirkes av reklame • Pindyck - Rubinfeld viser også at:

  10. Reklame • Et eksempel • R(Q) = $1 million/år • $10,000 budsjett for A (reklame--1% av omsetningen) • EA = .2 (Dobles reklamebudsjett, øker salget med 20 % • EP = -4 (Pris er betydelig over MC)

  11. Reklame • Spørsmål: • Bør reklameinnsatsen økes ? • A/PQ = -(.2/-4) = 5% • Reklamebudsjettet bør økes til $50,000

  12. Produktdifferensiering • Reklame brukes også for å differensiere et produkt, som kan fungere som en adgangsbegrensning og differensiering er samtidig en forutsetning for å drive reklame • Hva menes med et differensiert produkt ? • Produktegenskaper (ordreproduksjon, godet kjøpes sjelden) • Produktet er komplekst, med mange egenskaper • Etter salg service (overlapper noe det første)

  13. Produktdifferensiering • Reklame - fremmer lojalitet og reduserer priselastisitet ? • Hvordan skaffer en konsument seg informasjon om produktet • Searchgoods - skaffer seg info på forhånd • Experience goods - godet må brukes først • Hva med PC og software

  14. Valg av kanal • Utforming av reklame og valg av kanal avhenger av produktegenskaper • Search goods: deskriptiv info, ofte i print media (avis, blader mv) • Experience goods, ofte i TV • Tror konsumentene at goder som averteres er ”bedre kjøp” ?

  15. Reklameutgifter i TV/print

  16. Reklame og differensiering • Utsagn – kunder antar at “erfaringsgoder” som averteres er de beste kjøpene • Se på pris og kostnad I forhold til nytte • Bedrifter med lav kostnad pr. enhet nytte tjener mest penger pr. solgte enhet, derfor averterer de mer for disse produktene • Lavere kostnad pr. enhet nytte gir lavere pris • Det faktum at godet averteres, bekrefter at kostnaden er lav pr. enhet nytte

  17. Reklame • Reklame er også sentralt i posisjonering og merkevarebygging • Erfaringsgoder – reklame har bl.a. som mål å gjøre konsumentene kjent med godet • Budskapet må gjentas ofte • Det reklameres med for erfaringsgoder enn ”search goods”

  18. Reklame og distribusjon • En rekke produkter passerer gjennom ett eller flere mellomledd før de når den endelige kunden • Hver av aktørene i distribusjonskjeden kan differensiere produktet, for eksempel ved å gi kreditt, veiledning, etter salg service mv. • Maktforholdet aktørene mellom er ikke stabilt over tid

  19. Distribusjon - detaljistleddet • Detaljistene kan bidra til produkt-differensiering både i forhold til produkt-egenskaper og service • ”Convenience” detaljister – lite assistanse fra betjening • ”Non-convenience” – betjening yter høy grad av service

  20. Reklame - distribusjon • Ofte aktuelt for produsenter å ”avertere over hodet” på detaljistene når det gjelder convenience goods • ”Tvinger” detaljistene til å selge godet fordi det etterspørres • Ses i praksis som høy grad av produkt-differensiering innen for eksempel dagligvarer • Dette vil ikke fungere for spesialforretninger, hvor produsentene må differensiere ved å påvirke detaljisten direkte (legemidler)

  21. Reklame - empiri • Finnes det en sammenheng mellom markedsstruktur og reklame ? • Reklame gir bare mening dersom markedet ikke er perfekt • Konsentrasjon på selgersiden kan gjøre reklame mer effektiv, reklame kommer ikke på samme måte alle til gode • I markeder med høy grad av konsentrasjon vil priskutt ofte øyeblikkelig bli møtt av mottrekk • Rimelig å anta at reklame er lavere dersom markedet er rent monopolistisk

  22. Reklame - empiri • Reklame vil øke med økende konsentrasjon inntil et visst nivå, for deretter å falle • Vi forventer en ”omvendt” U form • Konsentrasjonsmål CR4, CR5 mv, dvs. markedsandelen til de hhv. fire og fem største bedriftene • ASR = - 3.1545 + 0,1914CR5 – 0,0015CR52 • ASR = adveritising/sales ratio (PA/PQ)

  23. Etterspørselsforhold og reklame • Rimelig å anta at produkter som for en stor del selges direkte til konsumenter er enklere å differensiere og at de derfor blir annonsert mer (industrielle kjøpere bruker ofte mer objektive kriterier for valg) • I modne markeder kan økt salg bare komme fra økt markedsandel, mens i vekstmarkedet kan også nye kundegrupper nås • Det bør være positivt forhold mellom andel salg til konsumenter og markedsutvikling, og reklame

  24. Strickland and Weiss • ASR = - 0,0245*** + 0,0544PCM ** + 0,0737CR4*** – 0,0643CR42 *** + 0,0539GR ** + 0,0269CDS*** • ASR = advertising/sales ratio • PCM = price-cost margin (P – c)/P • CR4 = maredsandel fire største • GR = årlig markedsvekst • CDS = andel til konsumenter direkte • *** og ** - signifikans på hhv 1 % og 5 % nivå

  25. Distribusjon og reklame • Reklame kan bare differensiere produkter som selges gjennom ”convenience stores” • Convenience stores: (P – T)/SE = 61.37 ** – 0,58308CR8 ** + 0,01057MES * + 0,60016ASR *** + 0,02364GR ** + 0,00198ACR *** (R2 = 0,871) • Nonconvenience stores: (P – T)/SE = 77.38 ** + 0,15305CR8 - 0,00132MES + 0,22419ASR + 0,00889GR* + 0,00198ACR (R2 = 0,347) • (P – T)/P egenkapitalavkastning etter skatt • MES = minimum effektiv skala • ACR = kapitalbehov

  26. Reklame – informasjon ? • Reklame brukes i høy grad på erfarings-goder, og skal sikre ”goodwill” • Gjennomføres ofte av produsenter, og vil øke deres fortjeneste (fordi markedsadgang begrenses) • Reklame fra detaljister er mer ”informerende” – og kan gjøre markedet mer effektivt og redusere fortjeneste

  27. Reklame – informasjon ? • Boyer fant at • Produsenter: P/A = 0,073 *** – 0,00011CR4 + 1,096ASR *** (R2 = 0,625) • Detaljister: P/A = 0,054 *** – 0,00011CR4 * + 1,096ASR* (R2 = 0,254) • P/A = profit/assets (totalrentabilitet)

More Related